Kostnader og effekter av vannmiljøtiltak i jordbruket

Vegetasjonssoner, overvintring i stubb, fangvekster og fangdammer er eksempler på tiltak som blir iverksatt for å redusere erosjon og næringsstofftap fra jordbruksarealer til nærliggende vann og vassdrag. Hvor effektive tiltakene er, og hvor mye de koster, er imidlertid varierende.

Disse forskjellene har NIBIO-forskere nå sett nærmere på. I en ny rapport presenterer de effekter og kostnader som er tilknyttet hvert enkelt tiltak. Rapporten gir også oversikt over hvilke faktorer som påvirker de ulike tiltakene, og hva som kan være årsak til variasjonen i hvor effektive de er.

I tillegg har forskerne undersøkt muligheten for å foreta en samfunnsøkonomisk analyse av tiltakene. En økosystemanalyse vil kunne avdekke om tiltakene for å forbedre vannkvalitet kan være til nytte for andre formål også, som for eksempel rekreasjon i kulturlandskap.

Lokale variasjoner knyttet til erosjon og fosfortap

Det er Marianne Bechmann, seniorforsker ved NIBIO, som har vurdert tiltakseffektene. Hun forteller at det er store variasjoner knyttet til hvor effektive ulike tiltak er. Disse forskjellene er gjerne lokalt betinget.

– Hva slags effekt et tiltak har varierer etter hvordan forholdene ligger til rette for tiltaket som innføres. For eksempel ser vi store forskjeller mellom tiltakseffekten på et bratt jorde versus ett som er flatere, sier Bechmann.

Hun presiserer at dette gjelder spesielt for jordarbeidingstiltak, for eksempel å la være å pløye om høsten og heller la åkeren overvintre i stubb.

– Der det er stor helling er det gjerne stor erosjonsrisiko og det er på disse arealene at jordarbeidingstiltak har størst effekt, forteller hun.

– Når det er sagt kan det på flatere arealer av større omfang likevel være nødvendig å gjennomføre slike tiltak for å få tilstrekkelig reduksjon i totale tilførsler fra jordbruksområdet til en vannforekomst, presiserer hun.

Vannmiljøtiltak er spesielt viktige på arealer med høyt fosforinnhold. Der jordas totale fosforinnhold er høyt vil nemlig tiltak som reduserer erosjon ha større effekt enn der fosforinnholdet i jorda er lavt.

– Et undervurdert tiltak i akkurat denne sammenheng er å innføre mer presisjon i fosforgjødslingen, påpeker Bechmann og legger til at dette gjelder særlig i områder med fosforoverskudd i jorda på grunn av høy husdyrtetthet og spredning av husdyrgjødsel.

– Med tanke på at verdens fosforressurser er begrensede bør vi vurdere å slutte å gjødsle med fosfor på disse arealene. Gjødslingsforsøk viser nemlig at det ikke gir avlingsutslag å gjødsle med fosfor på arealer der fosfornivået allerede er høyt, sier hun.

Tiltakseffekt avhenger av jordtype og værforhold

Erosjonsrisiko er ikke bare avhengig av hellingsgraden for et areal. Hva slags type jord det er snakk om har også mye å si for hvor stor risikoen er. Jordtypen påvirker dessuten strømningsveiene til vann, jord og næringsstoffer i et område.

– Leirjord har større risiko for overflateavrenning enn arealer med sandjord. Jo mer overflateavrenning, desto større risiko for erosjon, jord- og fosfortap. Effekten av tiltak som gjennomføres på leirjord vil dermed være større enn på arealer med sandjord, sier Bechmann.

Videre forteller hun at været også har stor betydning for variasjonene i hvor stor effekt et vannmiljøtiltak har.

– Dersom det regner lite og det er lite avrenning, sier det seg selv at tiltakene vil ha liten effekt. Tilsvarende vil mye nedbør og avrenning øke tiltakseffektene for flere av vannmiljøtiltakene, sier hun.

Enkelte tiltak har både positiv og negativ effekt

I rapporten avdekkes det at enkelte tiltak som gjennomføres både kan ha en positiv og en negativ effekt. Drenering er ett eksempel på dette. På den ene siden kan tiltaket føre til mindre overflateavrenning, erosjon og fosfortap fra et jorde, mens det på den andre siden bidrar til økt risiko for nitrogentap gjennom grøftene.

Bechmann sier at det i alle sammenhenger er viktig å kjenne til vannkvalitetsproblemene og forholdene i et gitt område for å kunne best vurdere hvilket tiltak som vil ha best effekt.

– Er det nitrogenavrenning som er problemet i et område, kan for eksempel fangvekster av gras gi en god effekt ifølge nordiske studier, sier hun.

Fangvekster er vekster som blir sådd sammen med hovedveksten, enten om våren med kornet eller like etter høsting av tidlige grønnsaker og poteter.

– Fangvekster samler opp gjenværende nitrogen i jorda etter at hovedveksten har brukt det den trenger. Slik bidrar de til reduserte klimagassutslipp. I tillegg hindrer de erosjon ut i bekker og innsjøer og øker det organiske innholdet i jord, sier Bechmann.

Kostnader og samfunnsverdi av vannmiljøtiltak

NIBIO-forsker Asbjørn Veidal har vurdert kostnader til de ulike tiltakene og oppdatert kostnadsberegningene av tiltak som inngår i kalkulatoren for beregning av kostnadseffektivitet, www.webgis.no/Peffekt.

Veidal forteller at også på kostnadssiden er det lokale variasjoner mellom tiltakene, spesielt for jordarbeidingstiltak.

– Endret jordarbeiding med overvintring i stubb kan imidlertid føre til avlingsnedgang, sier han.

Veidal har også sett på hvordan gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse av nytten vannmiljøtiltak har og deres effekt på andre miljøtema. Per i dag blir nemlig vannmiljøtiltak i jordbruket først og fremst gjennomført utelukkende for å forbedre vannkvalitet. Disse tiltakene er støttet gjennom regionale miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL).

– Vannmiljøtiltak i jordbruk kan påvirke en rekke økosystemtjenester som vanligvis ikke inkluderes i kostnadseffektivitetsanalyser, sier Veidal og legger til at slike tjenester er naturens bidrag til økt velferd for oss mennesker.

– Vi foreslår at vi bruker økosystemanalyser som et utgangspunkt for å identifisere og vurdere både prissatte og ikke prissatte konsekvenser for vannmiljøtiltakene som gjennomføres. Slik vil vi kunne se om et tiltak har positive eller negative konsekvenser på andre områder enn det som umiddelbart er kjent eller tilsiktet, som for eksempel næringsaktiviteter tilknyttet vannforekomster som nyter godt av forbedret vannkvalitet, turisme, flomdemping og lignende, fortsetter han.

Også på dette området vil det være nødvendig med stedsspesifikke analyser, blant annet vil befolkningsmengden som sokner til vannforekomsten ha mye å si for den samfunnsøkonomiske verdien. Veidal påpeker at det for flere tiltak mangler tilstrekkelig dokumentasjon for hvor stor effekt tiltak har, og hvor store kostnader som knytter seg til dem.

– Det er behov for å gjøre en helhetlig gjennomgang av den samfunnsøkonomiske nytteverdien av tiltak i jordbruket, og det snart, sier han til slutt.