Hopp til hovedinnholdet

Risiko for økt algevekst i Mjøsa

Gudbrandsdalslågen_JET

Gudbrandsdalslågen er Mjøsas største tilløpselv og er avgjørende både for vannkvaliteten og den økologiske dynamikken i Mjøsa. Foto: Jan-Erik Thrane

Vannkvaliteten i vår største innsjø har vært god i flere år, men nå er det behov for tiltak for å unngå at den økologiske tilstanden i Mjøsa forverres.

Til tross for betydelig bedring av vannkvaliteten siden Mjøsaksjonen på 1970- og 80-tallet, er det fortsatt for mye næringsstoffer i de nedre delene av flere av tilløpselvene. Likevel har den økologiske tilstanden i Mjøsa vært god i flere år.

De siste årene har imidlertid tilstanden forverret seg og nærmet seg grensen til såkalt «moderat tilstand».  I Furnesfjorden, som er en sidearm til Mjøsa, er tilstanden nå på moderat nivå.

NIBIO har i samarbeid med NIVA utarbeidet rapporten Eutrofiering av Mjøsa. Kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i ni delnedbørfelt på oppdrag for Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver.

– Vi har blant annet vært opptatt av å finne ut hvilke tilførselskilder som preger Mjøsa, forteller prosjektleder og NIBIO-forsker Marianne Bechmann.

– I tillegg har vi beregnet hva slags effekter mulige tiltak vil ha.

NIVA-forsker Jan-Erik Thrane forteller at tilførsel av fosfor er den viktigste årsaken til økt algevekst, såkalt eutrofiering, i ferskvann.

– En oppblomstring av blågrønnalger på badestrender i Mjøsa sommeren 2019 kan tyde på en forverring av innsjøens tilstand, sier han.

Gausa_JEL.JPG
Gausa har vært påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Over tid har vannkvaliteten blitt bedre, og den økologiske tilstanden har vært god eller svært god med hensyn til eutrofiering i nedre deler av elva de siste årene. Lokalt i vassdraget er derimot den økologiske tilstanden fortsatt moderat. Foto: Jarl Eivind Løvik

Flere husdyr og for dårlig avløpsrensing

I flere av de ni nedbørfeltene til Mjøsa har det de siste 20 årene vært en økning i antall husdyr med en tilsvarende økning i spredning av fosfor fra husdyrgjødsel.

– Fosforinnholdet i jordbruksjorda har økt i samme periode, noe som fører til økt risiko for fosforavrenning, forklarer Bechmann.

– Det er også betydelige tilførsler av fosfor fra spredte og kommunale avløpsanlegg. Dette er fosfor som er lett tilgjengelig for algene.  

Med både mer nedbør og høyere frekvens av ekstreme nedbørsepisoder, vil klimaendringene føre til økt avrenning og økte tilførsler av fosfor til Mjøsa.

– Det kan medføre at innsjøens tålegrense overskrides. Med mindre det settes inn tiltak, vurderer vi dermed at det er risiko for at tilstanden i innsjøen forverres, påpeker Thrane.

Hunnselva_MB.JPG
I flere av de ni nedbørfeltene til Mjøsa har det de siste 20 årene vært en økning i antall husdyr med en tilsvarende økning i spredning av fosfor fra husdyrgjødsel. Fosforinnholdet i jordbruksjorda har økt i samme periode, noe som fører til økt risiko for fosforavrenning. Foto: Marianne Bechmann

Anbefalte tiltak  

Forskerne anbefaler blant annet opprydding i avløpsløsninger på mer enn 10.000 husstander som ikke har tilfredsstillende renseanlegg, og tiltak på ledningsnett og overløp for kommunale renseanlegg.

– Et viktig tiltak innen jordbruket er redusert tilførsel av fosfor til jordbruksarealene, blant annet ved bruk av fosforfri mineralgjødsel sammen med utnyttelse av alt tilgjengelig spredeareal for husdyrgjødsel, sier Bechmann.

– På kornarealene er det viktig å øke overvintring i stubb med grasdekte vannveier og kantsoner. Etablering av fangdammer vil også bidra til å redusere tilførsel av fosfor til Mjøsa.

NIBIOs beregninger viser at tiltakene innen avløp vil kunne redusere tilførslene av fosfor til Mjøsa med minimum seks tonn. Jordbrukstiltakene vil kunne bidra med om lag fem tonn mindre fosfor.  

14.jpg
Fakta

I tråd med regjeringens økte satsning på å bekjempe eutrofiering, bevilget Miljødirektoratet i 2020 ekstra midler til Statsforvalteren i Innlandet og Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver. På oppdrag fra disse har Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) beregnet tilførsler sett på kilder til fosforet og årsaker til økt eutrofiering, samt beregnet effekter av tiltak.

Marianne_EF.jpg
På kornarealene rundt Mjøsa er viktige tiltak økt overvintring i stubb med grasdekte vannveier og kantsoner. Her ser vi prosjektleder og NIBIO-forsker Marianne Bechmann i en stubbåker. Foto: Erling Fløistad

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner