Utdanner morgendagens eksperter på gjenbruk av returtre

Hver dag blir digre kontainerlass med treavfall dumpet på norske gjenvinningsanlegg.

– Per i dag går rundt nitti prosent av treavfallet vårt til energigjenvinning, sier Lone Ross, forskningssjef ved NIBIO og prosjektleder for CircWOOD. Dette til tross for at mengden returtre i Norge er omtrent like stor som mengden tre som brukes i nye bygg.

CircWOOD er et forsknings- og kompetanseprosjekt der målet er å øke ombruk og materialgjenvinning av tre i Norge. Forskerne skal blant annet se på ressurstilgangen av returtre, materialstrømmer, digitalisering, miljø- og klimapåvirkning, økonomisk innvirkning og politiske rammeverk.

– For å lykkes med en effektiv og sirkulær bruk av treressursene våre, er vi nødt til å øke kunnskapen og utdanne personer med kompetanse tilpasset fremtidige oppgaver, forteller Ross.

– Én av de viktigste leveransene våre er derfor utdanning av Master- og PhD-kandidater som kan lede forskningen og utviklingen videre innenfor dette området, også etter at prosjektet er avsluttet.

I CircWOOD er det ansatt tre PhD-stipendiater med tilknytning til ulike forskningsinstitusjoner. Flere masterstudenter jobber også innenfor fagområdet. Nedenfor kan du lese hva fire av dem skriver om seg selv og prosjektene de jobber med.

Kristina Bringedal Gedde, stipendiat ved NIBIO/NTNU, Ås og Trondheim

Tre er et fornybart materiale som kan bidra til å redusere klimagassutslipp, ved at det blant annet kan erstatte stål og betong i nybygg. Tre har lavere utslipp fra produksjon enn det stål og betong har, og lagrer karbon når det vokser.

På tross av at tre er en fornybar ressurs, er det ikke en utømmelig ressurs, og det er mange som har tanker om hva de ønsker å bruke trevirke til. I dag brennes nesten alt treavfallet her i landet, og treavfallet er en av de største avfallsfraksjonene i Norge.

Dersom man kunne bruke treavfallet på nytt, eller resirkulere det i stedet for å brenne det, ville det gi en positiv effekt på miljøet og klimaet. Gjennom min doktorgradsavhandling ønsker jeg å bidra til denne endringen.

Jeg har en mastergrad fra NMBU innen byggeteknikk og arkitektur med spesialisering i trekonstruksjonsteknikk. Trekonstruksjoner er spennende av flere grunner og ideen om å bruke trevirket mer enn en gang, syntes jeg var veldig appellerende da jeg skrev masteroppgave om etasjeskillere produsert av returtrevirke.

Etter mastergraden har jeg fått anledning til å fortsette å jobbe med gjenbruk av tre. Som stipendiat for NIBIO i CircWOOD, jobber jeg med å kartlegge mulighetene for gjenbruk av tre i Norge. Dette gjør jeg ved å analysere mengder og kvaliteter av returtrevirke som leveres inn til ulike gjenvinningsstasjoner. Jeg skal også jobbe med å kartlegge materialstrømmene av trevirke i Norge med utgangspunkt i eksisterende bygg og avfallsfraksjoner. I tillegg til å jobbe for NIBIO, er jeg tilknyttet NTNU. For tiden befinner jeg meg derfor i Trondheim der jeg lærer mer om fagfeltet industriell økologi og materialstrømsanalyse.

Tom Erik Thorkildsen, samfunnsøkonom og stipendiat ved NMBU, Ås

Hovedformålet med mitt doktorgradsarbeid er å vurdere den samlede samfunnsøkonomiske effekten av å legge om fra en rettlinjet verdikjede der trevirke avfallshåndteres og brennes, til en sirkulær verdikjede der trevirke systematisk gjenbrukes på sitt mest verdifulle nivå. Vurderingene skal ideelt sett ta innover seg alle samfunnsmessige verdier, både økonomiske og miljømessige verdier. I tillegg vil jeg forsøke å identifisere og beskrive viktige vridningseffekter som kan gjøre at enkeltgrupper i samfunnet kommer dårlig eller bra ut av omleggingen. 

Enkelt sagt kan man si at jeg har som oppgave å vurdere om det er "verdt" å øke gjenbruksgraden av trevirke, og forsøke å tallfeste størrelsen på denne verdien.

I mitt arbeid benytter jeg meg blant annet av makromodeller som innbefatter ressursstrømmer for alt som inneholder trevirke for ulike kommuner i Norge, inkludert norsk import og eksport av trevarer. For å inkludere miljømessige verdier kreves det ny innsikt i skogdriftens virkning på klima, økosystemer og økosystemtjenester med mer.

Gjennom arbeidet med fire fagartikler relatert til disse problemstillingene vil jeg gradvis innarbeide mer relevant kunnskap for å verdsette ulike sider ved økt gjenbruk av trevirke. Samarbeid på tvers av fagdisipliner, blant annet med partnere i SirkTRE/CircWOOD er avgjørende for å lykkes med arbeidet. Like viktig er det å kommunisere innad og utad hvilke funn som gjøres, og hvilken betydning disse kan ha for utformingen av norsk og europeisk miljøpolitikk.

Shumaila Khatri, stipendiat ved Høgskolen i Innlandet, Evenstad

Jeg er opptatt av bærekraftig utvikling og sirkulærøkonomi, og CircWOODs ambisjoner passer perfekt med mine forskningsinteresser. Det haster å redusere klimagassutslippene, og i den forbindelse er sirkularitet en praktisk og åpenbar løsning for fremtiden. Det finnes allerede mange studier knyttet til dette innenfor energi-, mat- og landbrukssektoren. Nå er det på tide å fokusere på byggkonstruksjon, elektronikk og tekstilavfall. Jeg er glad for å være involvert i forskning som utfordrer lineær økonomi, og som baner vei frem mot økt ombruk. Byggindustrien er kjent for å være blant de store synderne hva angår utslipp, og økt ombruk og materialgjenvinning i sektoren vil uavhengig av kontekst føre til mer godt enn vondt.

Med mål om å forenkle verdikjedene knyttet til det å gjenbruke trevirke, skal jeg kartlegge gjeldende lover og regler, og holdningene både forbrukere og næringsliv har til sirkularitet.

Etter doktorgraden på tre år, er målet å dele funnene mine i form av en policyanalyse og tre rapporter. Analysen vil være rettet mot beslutningstakere i Norge, og vil sette søkelys på eksisterende muligheter, barrierer, hull i lover og regelverk og forslag til hvordan man kan få til økt ombruk av tre i bygg- og anleggsbransjen. Rapportene vil oppsummere holdninger, risikoer og betalingsvillighet som kan påvirke byggindustriens aksept for økt sirkularitet. Den første rapporten vil være rettet mot forbrukere av trevirke for bygg, den andre vil være rettet mot de som kjøper dette materialet, og den tredje vil være rettet mot grupper i næringslivet som påvirker beslutningsprosessen ved valg av konstruksjonsmaterialer. Samlet vil mine funn gi et bilde av hva som må til for å øke ombruk av tre i norske bygg.

Marie Renée Sørum Gangsø, masterstudent i økonomi ved Universitetet i Sørøst-Norge

Da jeg skulle bestemme tema til masteroppgaven syntes jeg det kunne være interessant å ta for meg bærekraft og sirkulær økonomi i bygg- og anleggsbransjen. Bygg og anlegg genererer store mengder klimagassutslipp og avfall, og bransjen som helhet har et stort forbedringspotensial. Norge må gå fra å være et «bruk og kast»-samfunn til å ha en sirkulærøkonomi.

Med bakgrunn i dette fikk jeg en idé om å skrive om gjenbruk av byggevarer. Studien tar utgangspunkt i bygg- og anleggsbransjen, og i samarbeid med CircWOOD blir det gjennomført en spørreundersøkelse som tar for seg gjenbruk av trematerialer. Undersøkelsen handler om utbyggernes interesse/holdninger for å bygge boliger og fritidsboliger med gjenbruksmaterialer i tre.

Målet med spørreundersøkelsen er å avdekke bygg- og anleggsbransjens holdninger til gjenbruk av trematerialer i boliger (inkludert fritidsboliger). 100 profesjonelle utbyggerselskaper skal intervjues (AS eller ASA, mer enn fem ansatte, ikke under avvikling/konkursbehandling).

Både gjenbruk av byggematerialer og generelt høyere materialsirkularitet kan bidra til å øke Norges totale sirkularitet betraktelig. Med andre ord er dette et viktig tema, som ble desto mer aktuelt etter forskriftsendringene (TEK17) per 1. juli 2022. Endringene legger føringer for økt gjenbruk i bygg- og anleggsbransjen i tiden fremover.