Hopp til hovedinnholdet

Ommat og ommat - samarbeid for økt ombruk og gjenvinning av treavfall

Blandet treavfall - foto Eirik Nordhagen NIBIO

I Norge ble det i 2017 samlet inn 778 000 tonn treavfall. Om lag 95 prosent av dette brennes. Kilde: Avfallsregnskapet, SSB. Foto: Eirik Nordhagen, NIBIO.

Et tverrfaglig samarbeid mellom sosiologer, treteknologer og interkommunale renovasjonsselskaper skal gi mer kunnskap om levetiden til treprodukter. Målet er mer ombruk og økt gjenvinning av treavfall.

- Utviklingen mot en mer bærekraftig og karbonnøytral økonomi krever fornuftig ressursbruk og nye forbruksvaner, forklarer sosiolog og NIBIO-forsker Atle Wehn Hegnes. Han leder forskningsprosjektet «Ommat og ommat», som skal finne nye metoder for å redusere mengden av treavfall.

- Vi kaster stadig mer trevirke, og selv om mye av treavfallet går til forbrenning og energiproduksjon kan mer gjenbrukes – gjerne flere ganger – før det går til forbrenning, påpeker Hegnes.

Nye EU-regler stiller dessuten strenge krav til grad av ombruk og materialgjenvinning av avfall.

Atle WH intervjuer brukere på Bølstad - foto Eirik Nordhagen NIBIO.jpg
- Som sosiolog er jeg opptatt av å beskrive hva forbrukerne og de som jobber med ombruk og gjenvinning faktisk gjør, og forstå hvorfor de gjør det, forklarer NIBIO-forsker Atle Wehn Hegnes. Her er han i gang med intervjuer på gjenvinningsstasjonen Bølstad i Ås. Foto Eirik Nordhagen, NIBIO.

Stadig mer treavfall

Mye av årsaken til de økte mengdene treavfall er økt bruk av tre generelt. I 2017 havnet i alt 11,7 millioner tonn avfall på norske avfallsmottak. Sju prosent av dette var trevirke. Totalt ble det generert nær 780 tusen tonn treavfall; 36 prosent av dette kom fra private husholdninger, 33 prosent fra bygge- og anleggsvirksomhet og ni prosent fra industrien.

- Mengden og antall produkter vi kjøper har betydning for hvor mye avfall vi genererer, og hvor mye avfall som til slutt havner på en eller annen gjenvinningsstasjon. Så enkelt og så vanskelig er det, påpeker Hegnes.

Et produkts levetid blir dermed svært viktig i diskusjonen om et mer bærekraftig samfunn. Stadig flere forskere, bedrifter, interessegrupper og næringsklynger, myndigheter og politiske miljøer ønsker å forstå mer om produkters levetid. Hvilken effekt har levetiden og kvaliteten til alt det vi kjøper og omgir oss med på klodens miljø og klima.

- Slik vi har organisert oss i dag, forårsaker store deler av forbruket vårt – og produksjonen av varer – betydelig og langvarig belastning og skade på samfunn og natur. Plastproblemet er bare et av en rekke avfallsproblem som har fått stadig større oppmerksomhet, forklarer Hegnes.

- Vi kommer ikke utenom grunnleggende endringer av reguleringsmekanismer og forbrukspraksis, om vi vil bevare livsgrunnlaget for oss og dem som kommer etter oss, påpeker NIBIO-forskeren.

Atle WH sjekker ombrukskontaineren på Haraldrud_ - foto Eirik Nordhagen NIBIO.jpg
Atle Wehn Hegnes sjekker ombrukskontaineren på Haraldrud. Foto: Eirik Nordhagen NIBIO.

Viktig å etterspørre produkter med lang levetid

Et bidrag til en slik endring av samfunnet – en endring fra en lineær til en mer bærekraftig sirkulær økonomi – er blant annet at vi i økende grad etterspør og forbruker pålitelige, funksjonelle, gjenvinnbare produkter med lang levetid.

Dette tilpasningsarbeidet foregår i alle deler av samfunnet – fra klær og skotøy til biler, båter og bygg.

Som et ledd i arbeidet med å redusere avfallsmengdene har også NIBIO-forskerne begynt å studere avfallsstrømmene for å finne ut av hvordan mengdene kan reduseres ved både avfallsminimering, ombruk og materialgjenvinning.

- Omlag 95 prosent av treavfallet som i dag samles inn går til energigjenvinning, og noe blir sendt til forbrenning i andre land. Målet vårt er å produsere kunnskap som kan bidra til økt ombruk og effektiv materialgjenvinning. Da er det også viktig med kunnskap om menneskers adferd og handlingsmønstre, påpeker NIBIO-forskeren.
 

Intervjuer forbrukerne for å forstå deres forbruksmønstre

Som sosiolog forsker Atle Wehn Hegnes blant annet på hvordan sosiale og kulturelle forhold spiller inn når folk kjøper, bruker og eventuelt kaster trematerialer. Dette er kunnskap som kan bidra til bedre å forstå hva som skal til for å redusere avfallsmengdene og redusere mengden treavfall som går til forbrenning.

Det er nemlig store mengder trevirke som i dag havner i en container på et av våre mange kommunale avfallsdeponier, for så å bli sendt til forbrenning i Norge eller i et annet land.

- Som sosiolog er jeg opptatt av å beskrive hva forbrukerne og de som jobber med ombruk og gjenvinning faktisk gjør, og forstå hvorfor de gjør det, forklarer Hegnes.

Hegnes driver kvalitativ forskning. Det vil si at han for eksempel gjennomfører samtaler med de som besøker avfallsstasjonene. Istedenfor å be de besøkende svare på et spørreskjema, snakker forskerne med dem. De besøkende kan bl.a. bli bedt om å fortelle historien til den planken eller treplaten de kaster.

- Et slikt enkelt spørsmål åpner for et mangfold av interessante beskrivelser og forklaringer, forklarer Hegnes. Samlet bidrar historiene om treavfallets kvalitet og levetid til en dypere forståelse av hva som ligger bak folks forbruksmønstre – hvorfor de ombruker og gjenvinner, og ikke minst hvorfor de ikke gjør det.

- Man kan tenke på det som den sosio-kulturelle komponenten i et produkts levetid. Folk kaster jo ofte trematerialer uten at de er råtne eller ødelagt. Hvorfor gjør de det?

«Ommat og ommat»-prosjektet har som mål å undersøke folk og organisasjoners forståelse av kvaliteten til trevirke som blir gjenvunnet. Et viktig spørsmål er hvordan begrepet «trekvaliteter» er definert i standarder og forskrifter og i det offentlige og i samfunnet generelt.

 

Kaskadebruk av tre

Treteknolog Lone Ross Gobakken ved NIBIO deltar også i forskningssamarbeidet om hvordan mengden treavfall kan ombrukes og gjenvinnes i nye produkter. Hennes spesialitet er trevirkets fysiske levetid og holdbarhet, altså hvor lenge for eksempel den utvendige trekledningen holder før det skal skiftes ut og hva som kan gjøres – både byggeteknisk og med overflatebehandling – for å øke trevirkets levetid.

Når treverket har endt sin første levetid, for eksempel som trekledning eller terrassedekke, blir det levert som treavfall. Sammen med annet treavfall fra nybygg, industri, emballasje, og også utrangerte tremøbler, utgjør denne avfallsfraksjonen en svært sammensatt masse. For å kunne utnytte treavfallet videre, enten ved ombruk eller materialgjenvinning, er det viktig med informasjon om mengden og kvaliteten på de ulike typene treavfall.

- Denne informasjonen danner grunnlaget for om videre bærekraftig bruk av trevirket er mulig. Ideelt ønsker vi at trevirket skal brukes flere ganger i ulike produkter, det som kalles kaskadebruk, før det blir benyttet til energigjenvinning, forklarer Gobakken.

12.jpg
PLATE-konferansen 2019

I september arrangerte Berlin tekniske universitet og Frauenhofer IZM den 3. PLATE-konferansen om miljøhensyn og levetiden til produkter. PLATE-konferansen er en internasjonal, tverrfaglig konferanse om produkters levetid og bærekraft. PLATE-konferansen tar opp de enorme innvirkningene produkters levetid har på miljøet. I alt deltok 230 forskere og fagpersoner på ti workshops, 110 presentasjoner og 20 postere gjennom fem parallelle sesjoner. Tema for noen av møtene var hvordan reparere produkter ut fra brukernes behov, bruk av kunstig intelligens og maskinlæring i forretningsutvikling og produktdesign, sirkulære forretningsmodeller for ulike bransjer, bærekraftig forbruk og hvordan øke produkters levetid, innovative materialer, hvordan kan lover og regler (det juridiske rammeverket) forlenger levetiden til produkter, hvordan designer vi mer bærekraftige produkter, hvordan kan vi ta i bruk avfall som råvare i nye produkter og hvordan er det å være forbruker i en sirkulær økonomi? Les mer fra konferansen her: https://www.plateconference.org/plate-2019-conference/

Deltagerbilde - Foto Lone Ross Gobakken NIBIO.jpg
PLATE-konferansen i Berlin er en av de største møteplassene i Europa for utvikling av en grønn, sirkulær, bærekraftig og fornybar fremtid. Her er noen av deltagerne fra Norge. Fra venstre Fra venstre: Lone Ross Gobakken og Atle Wehn Hegnes fra NIBIO, Ellen Thomsen Halaas fra Renovasjonsetaten i Oslo kommune, Nora Charlotte Isachsen fra Nordre Follo kommune, Marie Hesselberg Simonsen fra FolloRen, Eirik Nordhagen fra NIBIO, Dag Øvrom fra FolloRen, Laila Borgen Skaiaa fra Renovasjonsetaten i Oslo kommune. Greeley Beck fra NIBIO var ikke tilstede da bildet ble tatt. I tillegg deltok flere andre norske institusjoner, blant annet NTNU, UIO og OsloMet. Foto Lone Ross Gobakken, NIBIO.
Ommat og ommat

Prosjektet «Ommat og ommat og ommat – Forståelser av treavfallskvaliteter og ombruk av trevirke i Oslo og Akershus» undersøker hvordan ulik oppfatning av kvalitet påvirker hvor mye treavfall som blir gjenvunnet og hva som skal til for økt ombruk og materialgjenvinning. Ommat og Ommat-prosjektet er finansiert som et forprosjekt av Regionale Forskningsfond Hovedstaden, med egeninnsats fra FolloRen, Oslo kommune Renovasjonsetaten, Nordre Follo kommune – OMA, Norske Microhus og Circular Ways.

Lone Ross Gobakken - foto Lars Sandved Dalen NIBIO-1.jpg
Treteknolog Lone Ross Gobakken ved NIBIO deltar også i forskningssamarbeidet om hvordan mengden treavfall kan ombrukes og gjenvinnes i nye produkter. Hennes spesialitet er trevirkets fysiske levetid og holdbarhet, altså hvor lenge for eksempel den utvendige trekledningen holder før det skal skiftes ut og hva som kan gjøres – både byggeteknisk og med overflatebehandling – for å øke levetiden til trevirke. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Abstract

Understanding the quality of new raw material sources will be of great importance to ensure the development of a circular bioeconomy. Building up quality understanding of wood waste is an important step in this development. In this paper we probe two main questions, one substantial and one theoretical: What different understandings of wood waste quality exist and what significance do they have for the recycling and re-use of this waste fraction? And, what is the evolution of knowledge and sustainable practices of wood waste qualities a case of? The analysis is based on diverse perspectives and forms of methods and empirical material. Studies of policy documents, regulations, standards, etc. have been reviewed to uncover what kind of measures and concepts that have been important for governing and regulating wood waste handling. Interviews concerning wood and wood waste qualities have been conducted with key informants and people visiting recycling and waste management stations in Oslo and Akershus in Norway. By studying quality conceptions through the social birth, production, life, end-of-life and re-birth of wood products, we analyse socio-cultural conditions for sustainability. Furthermore we show how the evolution of knowledge and sustainable practices of wood waste qualities, in the meeting with standards and regulations, is a case of adaptation work in the evolution of Norwegian bioeconomy.