Kartlegger returtre for fremtidig ombruk og materialgjenvinning

På avfallsmottaket til Ragn-Sells i Moss, er det mye aktivitet. Digre kontainerlass med treavfall blir tømt ut i en gigantisk haug som hjullastere fordeler i flere mindre hauger.

Anleggsarbeidere, forskere, studenter og rådgivere småløper frem og tilbake, plukker med seg tre, sorterer, analyserer og veier, før det meste til slutt flises opp til energiformål.

– Per i dag går rundt nitti prosent av treavfallet vårt til energi, sier Lone Ross, forskningssjef ved NIBIO og prosjektleder for CircWOOD.

– Med tanke på de store mengdene tre som brukes og kastes her i landet, ønsker vi å finne ut hvor mye av det som kan brukes på nytt, altså inngå i nye produkter.

CircWood-partner Ragn-Sells bidrar med flere personer som legger til rette for at plukkanalysene som foretas på anlegget deres gjennomføres på en effektiv måte.

Skal finne nye måter for effektiv bruk av norsk returtre

CircWOOD skal studere ulike aspekter ved trebruk i den norske økonomien. Prosjektet legger særlig vekt på ombruk av returtre i byggeprosjekter, og returtre som råstoff i dagens treindustri.

Forskningsresultater, spesielt knyttet til ressurstilgang og materialstrømmer, skal kobles mot tilrettelegging av sirkulær vareflyt, håndtering, miljøpåvirkning, design og produksjon av tre i, og mot, relevante markeder i inn- og utland.

I tillegg vil prosjektet følge livsløpet til norsk returtre og finne nye måter for effektiv bruk av denne ressursen.

På avfallsmottaket i Moss er målet å finne ut hvilken kvalitet trematerialet som kommer inn har. For å kunne gjøre det, blir treavfallet sortert i ulike kategorier, før det veies og analyseres.

– Vi samler alt som er umalt heltre i én haug, alt som er malt heltre i en annen haug, og tilsvarende for trebaserte plater og paller og andre ting, sier Ross.

På denne måten får hun og kollegene kartlagt kvalitetene til treverket. De finner også ut hvor mye det er av de ulike gruppene, noe som danner grunnlaget for en oversikt over hvor mye av treavfallet som potensielt kan brukes i nye produkter.

Ifølge Ross har ikke denne typen kartlegging blitt foretatt i noe særlig grad før.

– Vi ser jo at det er en del forskjeller – altså mellom treavfall som kommer fra for eksempel bygg og anlegg, husholdninger og rivningsoppdrag. Vi finner mye rart, og mye fint også, sier hun.

– Det blir jo litt sånn at vi av og til tar oss litt til hjertet, og tenker at her er det mye som kunne ha blitt tatt vare på – kanskje også før det ble kastet.  Ambisjonen vår er å gjøre noe med dette – å finne ut hvor mye av trematerialet som faktisk kan inngå i nye produkter. Da vil det jo få et nytt liv.

Må ikke gå utover klima og miljø

CircWOOD skal også analysere miljø- og klimaavtrykket til trevirkets verdikjede med utgangspunkt i strategier og nye teknologier som skal bidra til sirkularitet.

– Når vi skal bruke treavfall inn i nye produkter, så krever det energiinnsats i de ulike leddene. Det krever sortering, rensing, transport, prosessering og arbeidstimer, slik som til omdanningen av trematerialene der man kutter om og limer dem sammen på nytt, eller at treverket flises opp slik at det blir råstoff i trebaserte plater, sier Ross.

Alle disse innsatsfaktorene gir et visst klimaavtrykk. CircWOOD er derfor opptatt av å finne ut hva som lønner seg for miljøet og klimaet totalt sett.

– Det er jo ikke sikkert at det å bruke mye innsats på å omdanne alt treavfallet til ferdige produkter er det beste med tanke på eventuelle negative påvirkninger det kan ha for klima og miljø, sier Lone Ross.

I CircWOOD ønsker hun og kollegene å undersøke alle potensielle ledd i returtreets verdikjede, og utføre analyser basert på ulike scenarier for gjenbruk av treavfall.