Urbant landbruk – viktig for beredskap og folkehelse

– Da jeg vokste opp hadde alle foreldre, en onkel eller en bestefar som drev med jordbruk. Slik er det ikke lenger. I dag fjerner vi oss mer og mer fra primærnæringene. Det tror jeg ikke er bra, verken for oss som folk eller for beredskapen vår, sier Arne Sæbø, forsker i NIBIO.

En stadig større andel av Norges befolkning bor i byer og tettsteder. Faktisk over 80 %, og trenden er økende. Samtidig har over 70 % av grøntområdene forsvunnet fra de samme byene og tettstedene siden 1950-tallet. Det betyr at vi får en økende avstand til naturen, jorda og matproduksjonen.

Tett på

Når stadig flere mennesker blir boende tett på hverandre i blokker og leiligheter, går det på bekostning av grøntområder og mulighetene hver enkelt har til å dyrke mat eller andre planter selv.

Men å bo i by trenger ikke være ensbetydende med asfalt, eksos og larmende trafikk. Stadig flere kommuner rundt om i Norge jobber nå aktivt med å prioritere arealer til grøntområder, plantekasser og summende insekter.

Studier har vist at vi mennesker har behov for å ha naturen, eller i hvert fall elementer av den tett innpå oss. Mange har også sterkt behov for å rote i jord, dyrke planter og spise det de har dyrket selv.

– Byer som Bergen, Oslo, Kristiansand, Stavanger og Bodø, har kommet veldig godt i gang med å tilrettelegge for urbant landbruk. Men fremdeles er det mange kommuner som trenger litt hjelp for å komme i gang, forteller Arne Sæbø.

Kommunen som tilrettelegger

NIBIO har nylig publisert «Veileder for urbant landbruk i arealer som er åpne for allmennheten».

– I denne veilederen gir vi tips til de kommunene som er helt i startfasen. Det viktigste tipset er at de må være bevisste på hvilke signaler de gir til dem som er interesserte i å drive med urbant landbruk. Disse signalene må komme i form av god tilrettelegging. Det må stilles egnede arealer til disposisjon, og det må gis veiledning til organisering og dyrking i praksis, sier Sæbø.

– I tillegg tror jeg det er avgjørende at kommunen som tilrettelegger spiller sammen med noen ildsjeler som har interesse og motivasjon til å sette i gang og drive arbeidet i praksis.

Mange parsellhager, kolonihager, andelslandbruk og lignende, har lange ventelister med folk som ønsker seg plass.

– I tillegg til selve dyrkingen, tror jeg mange ser på dette som en viktig sosial møteplass. Dette kan vi utnytte enda bedre, til fordel for enkeltpersoner og samfunnet, sier Sæbø.

Etterspørselen er mye større en kapasiteten. Det betyr at det ligger et stort potensial i å utvide tilbudet. I tillegg ligger det spennende muligheter i alternative former for urbant landbruk. I dag er det vanlig å betale seg inn i en andel. Det betyr at man må ha råd til å kjøpe seg inn.

Slang er lov

Hva med å tenke helt nytt, slik de har gjort i Tyskland?

– I den tyske byen Andernach, har de laget en såkalt «spiselig by». Her har de plantet spiselige planter, frukt- og bærbusker og grønnsaker i byens grøntområder. Og alle byens innbyggere kan høste fritt.

– Kanskje vi kan få til dette også i norske kommuner? I det tyske eksemplet er det frivillige og arbeidsledige som planter og skjøtter grøntområdene, mot at de får høste fritt av råvarene.

Det å rote i jorda og dyrke fram gode råvarer kan gi en stolthet over at man har bidratt til å dyrke fram gode råvarer som kommer samfunnet som helhet til gode. I tillegg har det en verdi å drive med noen meningsfylt – en verdi som ikke kan veies i kroner og ører.