God agronomi i urbant landbruk

God kunnskap om jorda og plantene du skal dyrke er viktig, enten du er bonde på en stor gård eller driver en liten flekk midt i byen. Men å dyrke mat i byen byr også på noen helt særegne utfordringer.

NIBIO-forsker Arne Sæbø, har nylig publisert en veileder for urbant landbruk. Her gir han tips til kommunene som tilrettelegger, og praktiske råd til deg som ønsker å dyrke selv.

Har jorda god helse?

– God jordhelse betyr at jorda har mye liv i form av bakterier, sopp og småkryp. Disse organismene bidrar til å opprettholde alle de nødvendige prosessene vi er avhengige av når vi skal dyrke noe i jorda, forteller Sæbø.

Det er ofte nødvendig å bruke kompost av organisk materiale i urbane hager. For å få god og sykdomsfri kompost må man ha kontroll på prosessen. Analyser gir informasjon om næringsstoffene i komposten.

– Det er særlig viktig at man ikke tilfører for mye næring, noe som kan gi avrenning og redusert miljøkvalitet. Dette er spesielt en risiko i urbant landbruk, hvor bekker og vann er grunne og allerede sterkt belastet med mye næringsstoffer.

Hvordan unngå sykdom?

Sykdommer og skadedyr i jorda reduserer kvaliteten til plantene og planteproduktene. Det er viktig å huske at man ikke kan sprøyte med sopp- og insektmidler på arealer som er åpne for allmennheten. Så hvordan skal man unngå sykdom og skade?

– Vær sikker på at jorda ikke er smittet allerede før du har begynt. Deretter må du sørge for at du alltid starter med friske planter. I Plantevernleksikonet på NIBIO.no, kan du finne eksempler på skadegjørere, hvilke symptomer de kan forårsake og hvordan du kan bli kvitt dem, forteller Sæbø.

Bynære utfordringer

Mange byer har særlige utfordringer med forurensing og støv fra trafikken. Disse utfordringene kan i stor grad møtes gjennom en god skjerming.

– Grønne vegetasjonsbelter gir god skjerming fra trafikk. Fordelen med slike plantebaserte løsninger er at bladverket bidrar til å filtrere den forurensede lufta. Det vil også gi vindskjerming, som fører til behov for mindre vann og gjødsel, sier Sæbø.

Når man skal dyrke i bynære områder er det også viktig å ta hensyn til sikkerhet.

– Man bør ikke plante frukttrær og bærbusker langs trafikkerte veier eller parkeringsplasser. Dette kan skape utrygge situasjoner, for eksempel ved at barn løper ut i veibanen for å få tak i nedfallsfrukt, sier Sæbø.

– Nedfallsfrukt og løv kan også gi et glatt underlag, noe som kan by på mye ekstraarbeid og utgifter for kommunen.

Hva bør du plante?

Skal du få et godt resultat er det avgjørende med riktig valg av arter og sorter, lokalitet og et minimum av skjøtsel. Forskeren mener epletrær kan være et godt sted å begynne.

– Epler er den mest hardføre fruktarten og den krever lite skjøtsel. I hovedsak er det snakk om beskjæring og gjødsling. Med tanke på sikkerhet er det en fordel å beskjære trærne så lave at de kan høstes fra bakken. Man bør velge solrike lokaliteter som er godt skjermet for vind. Plant flere sorter sammen så det blir god krysspollinering, sier Sæbø.

– Grønnsaker og urter er populære i det urbane landbruket. Noen av disse artene krever mye oppfølging gjennom vekstsesongen, spesielt med tanke på ugras og skadedyr. Men man kan også dyrke mange viltvoksende urter og spiselige blomster, som også egner seg godt som mat til pollinerende insekter.

Vi har mange viltvoksende spiselige planter rundt oss. Brennesle, skvallerkål og geitrams er noen eksempler som vi ofte tenker på som ugras. Kanskje kan det være en bedre strategi å se nytten de faktisk tilbyr og inkludere dem i det urbane landbruket.