Verden trenger urbant landbruk!
Foto: Camilla Baumann.
Kan grønne lunger i byene ha en positiv sosial, miljømessig og økonomisk effekt? Det håper forskere å finne svar på i et nytt forskningssamarbeid mellom Europa og Kina.
Et nytt tverrfaglig samarbeidsprosjekt ønsker å styrke samarbeidet mellom EU og Kina for å fremme urbant landbruk - med sikte på økt matsikkerhet, ressurseffektivitet og smartere, mer robuste byer.
Prosjektet vil blant annet ta i bruk ulike plantedyrkningsteknikker, men også utvikle innovative tilnærminger for sosialt engasjement og undersøke økonomiske, miljømessige og sosiale fordeler og ulemper av urbant jordbruk for en bærekraftig utvikling i framtiden.
Det er NMBU på Ås som har prosjektledelsen for SiEUGreen-prosjektet, mens Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er den nest tyngste aktøren. NIBIOs langvarige samarbeidspartner CAAS (Chinese Academy of Agricultural Sciences) leder SiEUGreen i Kina.
Viktig med urban matproduksjon
EU-prosjektet skal demonstrere i full skala hvordan fremtidens grønne byer kan minimalisere forurensning og miljøbelastning og optimalisere trivsel gjennom tiltak som lagring av energi under bakken, urbant landbruk, behandling av vann og overvannshåndtering.
- SiEuGreen-prosjektet skal sammen med flere «showcase byer», både her i Norge, i EU og i Kina, være med å kick-starte urbant landbruk som en del av den sirkulære økonomien, sier Jihong Liu Clarke, prosjektleder og koordinator for Kina-samarbeid ved NIBIO.
- I Fredrikstad skal vi teste ut grønne bytiltak og ulike metoder for oppsamling av vann. Andre utvalgte urbane og halvurbane områder er samfunnshager i Århus, Danmark, tidligere ubrukte kommunale områder med tett flyktningbefolkning i Tyrkia, store urbane gårdsbruk, såkalte «community farms» i Beijing og et showcase i Changsha, Kina, opplyser Clarke.
- Alle forbinder matproduksjon med bonden på landsbygda, men vi vil nå øke produksjonen av mat også i byene, sier Clarke. NIBIO-forskeren mener det et viktig for utviklingen i både EU og Kina å kunne produsere mat i urbane områder.
- Urbant landbruk med kortreist mat gir minimal transport og utslipp av klimagasser. Dessuten har vi et begrenset areal til å dyrke mat på. Vi må derfor bruke alle muligheter vi har til å produsere råvarer. For Kina er dette vesentlig. De har 25 % av verdens befolkning, men bare 9 % av den dyrkbare jorden. Dette prosjektet har også en sosial betydning, fordi urbant landbruk bidrar til å skape møtesteder for folk, sier Clarke.
NIBIO har samarbeidet med kinesiske forskere i mer enn ti år. Fokus har vært på områder som bærekraftig matproduksjon, miljø og mattrygghet.
- Vårt langsiktige samarbeid med viktige kinesiske institutter begynner nå å høste frukter. SiEUGreen-prosjektet med CAAS er et godt eksempel på dette, kommenterer NIBIO-forskeren.
Nye løsninger
Clarke påpeker at vi i dag transporterer mat fra landsby til by i alle land, noe som gir enorme utslipp.
- I tillegg skal avfallet også ut fra byen. Å gjenvinne lokalt til biogass eller kompost som kan brukes til å dyrke mat i byene vil bli enda viktigere. Aquaponics – eller akvaponi – som kombinerer fiskeoppdrett og planteproduksjon er en annen innfallsvinkel. Avfall fra fisk blir gjødsel for salat og andre grønnsaker.
- Det som er så bra med urbant landbruk er at "alle" kan bidra til at byene blir mer selvforsynt med mat, legger hun til.
Relasjonsbyggende
En spennende del av prosjektet er at forskerne skal se på den sosiale effekten av å ha mye grønt. Kanskje fører dette til bedre sosial kontakt og samfunnsengasjement i byene.
- Vi bygger en grønn bro mellom forsking og samfunn. Dette prosjektet legger vekt på samfunnsnytte og har en betydning for folk. Nå kan alle bidra og være bønder. Urbant landbruk er også med å skape møtesteder for folk. Det er relasjonsbyggende, hevder forskeren.
Hun påpeker at det er flere eksempler på hvordan urbant landbruk brukes som et integreringstiltak som bringer ulike mennesker sammen.
- I Hatay i Tyrkia har man bygd veksthus der lokalfolk og syriske flyktninger sammen kan produsere grønsaker til selvforsyning. I Århus er det også et eksempel hvor flyktninger og andre kommer sammen for å dyrke og lage mat. I dette prosjektet skal vi også se nærmere på om det å dyrke grønsaker kan være med på å bekjempe ensomhet blant eldre. Tanken er at det skaper et kontaktpunkt og et fellesskap. Vi skal følge utviklingen og etter hvert måle om det har hatt innvirkning på livskvaliteten, forteller hun. Den kinesiske næringslivspartneren Green Valley Ltd har mange års erfaring som vi kan dra nytte av.
- Jeg jobber sammen med Moss kommune rundt dette, legger Clarke til.
Viktig for Kina
Problemstillingen er også aktuell i Kina.
- I Kina blir eldregruppen en kjempeutfordring fremover. Dette er en måte alle kan bidra og bringe folk sammen. Kinas klimagassproblemer er dessuten enorme, og det er svært viktig å redusere og bekjempe denne utviklingen. Matproduksjon i urbane områder er et av tiltakene som kan hjelpe. Kineserne har i tillegg ofte en veldig krevende jobbhverdag med høyt stressnivå. Å dyrke økologisk mat hjemme er en måte å koble av på og kan virke helsefrembringende, tror hun og legger til at urbant landbruk kan foregå overalt – hjemme på balkongen, på kontoret, skolen, barnehagen eller gamlehjemmet, på vegger, tak osv.
I tillegg vil forskerne blant annet samarbeide med små entreprenørbedrifter.
- Prosjektet vil også ha «spin-offs» hvor det er muligheter for små bedrifter å utvikle nye innovative businessmodeller i tilknytning til urbant landbruk, sier NIBIO-forskeren.
KONTAKTPERSON
Grønne byer: Urbane kretsløp for ressurser i avfall og avløp
SIEUGreen-prosjektet
Forskningsprosjektet «Sustainable Food Security – Resillient and resource-efficient value chains (SiEUGreen)», ønsker å styrke samarbeidet mellom EU og Kina for å fremme urbant landbruk med sikte på økt matsikkerhet, ressurseffektivitet og smartere, mer robuste byer.
Prosjektet har fått innvilget syv millioner euro (ca. 66 millioner norske kroner med dagens valutakurs) i støtte, fordelt på fire år, fra Horisont 2020, som er EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Med sitt budsjett på 80 milliarder Euro for perioden 2014-2020 regnes programmet for verdens største. De kinesiske partnerne skal få minimum 5 millioner kinesiske Yuan fra MOST (Ministry of Science and Technology) i Kina.
Totalt deltar 20 partnere i prosjektet: 14 i Europa og 6 i Kina, som samlet vil utgjøre et tverrfaglig konsortium av europeiske og kinesiske forskere, teknologileverandører, små og mellomstore bedrifter, finansfolk, lokale og regionale myndigheter og lokalsamfunn.
Kortreiste kretsløp og gjødsling med urin
En internasjonal megatrend er å gjøre byene grønnere og mer robuste. Med dette menes blant annet å tilrettelegge for multifunksjonell grønnstruktur som oppfyller mange målsettinger. Mer natur og vegetasjon i byene bidrar til bedre kvalitet på luft og vann, til fordrøyning av nedbør som unngår skadelige flommer, gode møteplasser og lekeområder, estetiske opplevelser, bedre helse, integrering og andre goder for byens innbyggere.
Det å dyrke egen mat, det vil si drive såkalt urbant landbruk, er også noe som blir stadig mer populært.
– I byen er det tilgjengelige ressurser av næringsstoffer, vann og energi i avfall og avløp. I dag fraktes dette ut av byen for behandling samtidig som vi importerer kunstgjødsel til grøntanlegg og vanning med dyrt drikkevann, forteller Trond Mæhlum, én av forskerne i SiEUGreen-prosjektet.
– I SiEUGreen skal vi vurdere og ta i bruk kortreiste kretsløp for å bruke mer av ressursene i nedbør, avløp og avfall i grønnstrukturen – inkludert matproduksjon, forklarer han.
Avfall som matrester, toalettavfall og gråvann må behandles forsvarlig før det kan benyttes som en ressurs. I forbindelse med dette skal forskerne blant annet se på behandling av menneskelig urin for å lage et gjødselprodukt. De skal dessuten undersøke hvordan ulike komposteringsmetoder kan benyttes lokalt og inngå i jordblandinger som benyttes i planteproduksjon. Den organiske resten fra biogass produsert av matrester og fekalier, altså bioresten, inngår også i uttestingen.
– Videre skal vi vurdere ulike teknologier for kretsløpbasert avløps- og avfallsbehandling og bidra med denne kunnskapen i etablering av demonstrasjonsanlegg i prosjektet, fortsetter Mæhlum.
– Mange av løsningene er kjent og kan karakteriseres som hyllevare, mens andre mer umodne og trenger mer uttesting før de tas i bruk, spesielt i en urban sammenheng med blokkbebyggelse og høy arealutnyttelse, legger han til.
Blågrønne løsninger for fordrøyning og rensing av overvann inngår også i dette arbeidet. Her vil det blant annet dreie seg om grønne tak, regnbed, infiltrasjon, dammer, våtmarker og åpne kanaler.
– Vi håper våre demoprosjekter vil fremvise kjente- og nye innovative løsninger på urbane kretsløp og at dette kan inspirere andre utviklingsprosjekter innen urban grønnstruktur (såkalt smarte byer), sier Trond Mæhlum til slutt.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.