Skal forske på løkflue og fusariose på løk

Løk er den nest største grønsakskulturen i Norge og dyrking foregår i store deler av landet. Kepaløk (gul og rød) dyrkes mest, i tillegg til sjalottløk, vårløk, purre og hvitløk. Skadedyr og soppsykdommer er imidlertid en utfordring for produsentene. Bedre kontroll med skadegjørere vil kunne gi mindre frasortering og større løkavlinger.

Nå jobber NIBIO med å utvikle metoder for identifikasjon, diagnostikk, overvåking, varsling og strategisk bekjempelse av to problematiske skadegjørere for løkdyrkerne - løkflue og fusariose.

Vet for lite

– Fusariose er en fellesbetegnelse for plantesykdommer forårsaket av fusariumsopper i jorda. Disse kan føre til store tap i løkavlingen. Fusariose skader løk både på feltet og på lager (se bilder), og er problematisk over hele verden. Problemet har økt i Europa de siste årene, opplyser Belachew Asalf Tadesse, forsker ved NIBIO.

Han forteller at det i Norge er svært begrenset kunnskap om Fusarium-arter som infiserer løk. Fusarium oxysporum f.sp. cepae, som forårsaker basalråte, går kun på planter i løkslekta (Allium). Men noen av Fusarium-artene på løk kan formere seg på andre vertplanter.

– Ved å identifisere artene, kan vi velge planter som ikke er vertsplanter til vekstskifte og redusere sykdomspresset, forklarer Tadesse.

I tillegg er kunnskap om smittekilder viktig for å bekjempe plantesykdommer. Friske setteløk og smittefri jord er avgjørende for å redusere sykdomsutviklingen i vekstsesongen, kommenterer han.

– De mest effektive soppmidlene fases ut, og det er behov for alternativer for å håndtere jordbårne sykdommer som Fusarium basalråte, sier han. Derfor skal forskerne utføre forsøk med lavrisikomidler mot fusariose.

Tadesse forklarer at forskerne nå blant annet undersøker hvilke Fusarium-arter som infiserer norsk løk, hvor smitten kommer fra, metoder for identifikasjon av fusariose og løkflue og påvisning av fusariose i setteløk og jord.

Nye områder

– Larvene til løkflue gjør skade i løk og purre over hele landet. De angriper røttene, men man finner dem gjerne også inne i løken, eller mellom de nederste bladene i purre. Derfor ødelegger de det salgbare produktet, forklarer Annette Folkedal Schjøll, forsker ved NIBIO.

– De siste årene har det vært en viss endring i forekomst av løkflue. Generelt er det stor variasjon både mellom år og lokaliteter, men vi ser at løkflue opptrer som skadegjører i nye områder og at puppene i jorda klekker tidligere om våren. Det kan også muligens være snakk om en økning i antall generasjoner, sier hun.

Høyere temperaturer gir nemlig hurtigere utvikling og flere generasjoner med løkflue. I Tyskland kan løkflue ha tre generasjoner, enkelte steder og enkelte år kan den ha fire. I Sør-Norge utvikles to generasjoner i året, og andregenerasjonslarver kan bli med løken inn på lager. Det er usikkert hvor langt nord dette er et problem.

– Vi jobber nå med en tysk prototype for varsling av løkflue. Denne skal tilpasses og testes for norske forhold. Det er et stort behov for å finne gode metoder for overvåking og varsling for å kunne sette inn eventuelle tiltak til rett tid. Tiltak må gjøres før larvene får mulighet til å gnage seg inn i løken/røttene på løken.

– Vi studerer også samspillet mellom fusariose, løkflue og midd, avslutter NIBIO-forskeren.