Hopp til hovedinnholdet

Mer norsk løk på tallerkenen

2021-08-18 13.28.42

Forsker Pia Heltoft har ansvaret for løkforsøkene ved NIBIO Apelsvoll. Hun er også prosjektleder for "Mer norsk løk". Foto: Morten Günther

Løk er den tredje mest brukte grønnsaken i Norge, og den er også viktig på verdensbasis. Nå skal et nytt forskningsprosjekt bidra til å styrke den norske løkens kvalitet og status ytterligere.

– Norsk løk har relativt liten tollbeskyttelse og er derfor i sterk konkurranse med løk fra resten av Europa gjennom hele den norske sesongen. Det er derfor avgjørende for norsk konkurransekraft at vi har en kvalitet som er minst ligge god, men helst bedre enn våre konkurrenter, forteller daglig leder Reidar Gusland i Larvik Løk AS.

Ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt er løk noe av det sunneste du kan spise. Løk inneholder mye fiber, som gjør godt for fordøyelsen. Grønnsaken inneholder også ulike typer av antioksidanter som bidrar til å beskytte kroppens celler mot infeksjoner, stress, forurensning og sykdom.

Reidar Gusland_Foto_Larvik Løk AS_cropped.jpg
– Vi vet at god kvalitet i seg selv bidrar til økt forbruk, dette gjelder også for løk. En økning i forbruk med «bare» 2 kg pr person i Norge vil bety mye for norske løkprodusenter, men kanskje også helsa vår, mener daglig leder Reidar Gusland i Larvik Løk AS. Foto: Larvik Løk AS

Nytt prosjekt skal følge løken fra jord til bord

– Norge er i stor grad selvforsynt når det gjelder løk, forteller forsker Pia Heltoft ved NIBIO Apelsvoll. I gjennomsnitt spiser vi nordmenn 5,66 kg kepaløk i året, mens løkforbruket på verdensbasis er 11,9 kg løk per innbygger.

– I det nye prosjektet «Mer norsk løk» skal vi følge løken fra jord til bord, forteller Heltoft.

Målet er å utvikle nye fremtidsrettede og markedstilpassede løkprodukter til det norske markedet. Det skal sikres god produktkvalitet og redusert svinn fra råvarelager og pakkeri gjennom optimalisering av faktorer som påvirker råvarekvaliteten.

Hele 13 ulike produsenter deltar i prosjektet. Det gjør også tre store løkpakkerier i Viken, Innlandet og Trøndelag, i tillegg til Bama, Gartnerhallen, NORGRO AS og Norsk Landbruksrådgivning (NLR). Sammen skal de kartlegge hvordan dyrkingen foregår, hvordan løken lagres og hva som skjer med løken når den kommer inn i pakkeriet.

2021-08-18 14.04.50.jpg
– I dag er om lag 70 % av den løken som selges produsert i Norge. Målet er å nå 90 % i årene som kommer, men etterspørselen har stagnert og næringen ønsker at vi skal spise mer løk. I 2020 ble det dyrket om lag 22 000 tonn løk i Norge. Foto: Morten Günther

Er det marked for ferdigkuttet løk?

Vi dyrker flere ulike løktyper her i landet. Mest vanlig er kepaløk (gul løk, rødløk, søtløk, salatløk), sjalottløk, purre, vårløk, hvitløk og gressløk.

– Som en del av prosjektet skal Bama gjennomføre en markedsundersøkelse for å finne ut hvilke løkprodukter forbrukerne ønsker seg. Kanskje blir det aktuelt å hente inn noen nye typer løk til det norske markedet. Disse vil i så fall bli dyrket i forsøk hos norske løkprodusenter.

– I tillegg til nye typer løk, f.eks. en litt søtere løk, ønsker vi å teste ut nye typer pakninger, forklarer Heltoft. Alt skal jo være så enkelt i dag. Kan det for eksempel være marked for å selge ferdig kuttet løk i norske butikker? I så fall må den pakkes på en måte som sikrer best mulig holdbarhet.

 

Ulike dyrkingsstrategier

I prosjektet skal det også gjennomføres en kartlegging av dyrkingspraksis hos norske løkprodusenter. Forskerne skal blant annet se nærmere på ulike strategier for vanning og vekstavslutning, og hvordan disse påvirker løkens kvalitet og lagringsstabilitet. Noen forsøk vil bli gjort ute hos produsentene, men det skal også gjøres forsøk hos NIBIO Apelsvoll på Toten.

– Vi har allerede startet et pilotforsøk med ulike vekstavslutningsstrategier, forklarer Heltoft.

– De fleste norske løkprodusenter praktiserer rykking og bakketørking i felt. Under bakketørking tørkes de ytre skallene, røttene og løkhalsen. Det gjør løken mer motstandsdyktig mot sykdomsorganismer og fordampning.

– Med større risiko for varierende og våtere værforhold under bakketørking kan det imidlertid være gunstig med vekstavslutningsmetoder som reduserer tørketiden. I forsøket undersøker vi blant annet om flamming med propanbrenner før rykking kan gi redusert tørketid og bedre kvalitet på lager.

– En annen metode som blir testet er bladkutting. Dette kan redusere tørketiden, men på den annen side kan metoden også kan gi åpning for lagringssopp og bakterier.  

flamming.jpg
Flamming av løk med propanbrenner. Foto: Pia Heltoft

Skal også teste lagring

Prosjektet skal undersøke de faktiske lagringsforholdene hos norske løkprodusenter ved å gjøre en kartlegging av kommersielle lagre. Forskerne vil også teste ut hvor lagringsdyktige de nye løktypene er. Blant annet skal de teste ulike tørkestrategier ved starten av lagringsperioden.

– Løk er noe av det sunneste vi kan spise, forklarer Heltoft. Hun håper det nye forskningsprosjektet vil bidra til økt norsk løkforbruk, nye fremtidsrettede løkprodukter og bedre kvalitet på løken som kommer ut fra produsentlager og pakkeri.

11-12.jpg
Prosjektet «Mer norsk løk»

Prosjektet «Mer norsk løk» er et Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) som er eid av løkpakkeriet Larvik Løk i Stavern. Andre deltagere er Mjøsgrønt AS, Frostaløk, Gartnerhallen, Bama og NORGRO AS. Norsk Landbruksrådgivning (NLR) har ansvaret for kontakten mot de 13 deltagende løkprodusentene.

Prosjektperiode: 2021-2025

Prosjektet er støttet av Grofondet og Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA).

2021-08-18 13.24.58.jpg
Forsøksfelt med ulike vekstavslutningsstrategier ved NIBIO Apelsvoll. Foto: Morten Günther
20210816_142615.jpg
Bladkutting kan redusere tørketiden, men på den annen side kan metoden også gi åpning for lagringssopp og bakterier. Foto: Pia Heltoft
DSC_8906.JPG
Forsøk med bladkutting av løk. Foto: Morten Günther
2021-08-18 13.59.03.jpg
Rødløk. Foto: Morten Günther

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.