Fra skvallerkål til blomstereng

Bomsterengfrøene fikk jeg i gave av gode kolleger. De var produsert og oppformert av NIBIO Landvik i Grimstad. Perfekt for den lille tørre skrinne skrenten ned mot rekkehuset tenkte jeg. Jorda var tørr i topplaget, og full av leire litt lenger ned. På NIBIOs informasjonsside www.blomstereng.no kunne jeg lese:

«Se deg gjerne ut en grunnlendt forhøyning i plenen eller en solrik og grusholdig veikant om du vil ha de plantene som trives best under tørre forhold: blåklokke, engnellik, engtjæreblom, tiriltunge, rødknapp, smørbukk, sølvmure m.fl. På leirjord, tørkesterk moldrik jord eller oppgjødsla arealer kan du isteden anlegge blomstereng med rødkløver, fuglevikke, gjerdevikke, rød jonsokblom, karve og ryllik, dvs. friskengblandinga».

Skrenten jeg hadde sett meg ut burde med andre ord fungere bra. Utfordringen var bare at den var full av skvallerkål i utgangspunktet.

Kampen mot skvallerkålen før såing

Det var en del jobb før frøene kunne sås, for skvallerkål er ikke så enkelt å bli kvitt. Jordstenglene er dype og strekker seg i alle mulige retninger, og kun en liten rest av rot er nok til at planten spretter opp igjen. Eksperter jeg snakket med anbefalte å legge sort ugressduk eller luke arealet i et par år. Dette for å være sikker på at ugresset var borte før jeg sådde. Siden jeg er litt utålmodig av natur, bestemte jeg meg for å lytte femti prosent til ekspertene og forsøke å klarere arealet for ugress på bare en sesong. Restene tenkte jeg at jeg kunne ta året etter, ved å følge nøye med på hva som kom opp i enga. Jeg begynte på våren og fjernet alt jeg så fortløpende gjennom sommeren. Det ble mange krokbøyde timer over den lille veiskrenten, med redskaper dypt ned i jorda, mens fingrene mine lette etter og forfulgte alle små rester av jordstengler.

Ifølge www.blomstereng.no kan blomstereng sås gjennom hele sesongen, men det er lurt å unngå den tørreste og varmeste perioden på sommeren. Den beste såtida er ofte i august, da er det god jordtemperatur og rikelig med tilgang på fuktighet.

Etter en sommer med mye luking så arealet ganske bra ut. Jeg spredte frøene godt utover, og brukte ei rive for å få frøene dypere ned i jorda.

Første sesong: Hva er blomstereng og hva er ugress?

Jeg sådde litt sent i august, så plantene rakk ikke å spire det første året (såingsåret). Sommeren etter var det mange arter som bare utviklet bladrosett, noe som er vanlig den første gangen de spirer. Jeg kaller derfor året etter såing for første sesong.

På blomstereng.no kunne jeg lese:

Harekløver, småengkall og storengkall er ettårige, og ormehode er toårig, men ellers er de aller fleste artene i NIBIOs blomsterengblandinger flerårige. Noen av dem, blant annet engsmelle og tiriltunge, blomstrer villig i såingsåret, men de fleste danner bare en bladrosett og kommer ikke i blomst før året etter såing. Knoppurtartene, engtjæreblom, rødknapp og blåknapp har behov for å bygge opp store rosetter/planter før de blomstrer.

Hele den første sesongen lette jeg fortsatt aktivt etter skvallerkål, en art jeg var blitt ganske god på å identifisere. Heldigvis var det var mye mindre av denne enn fryktet. Ellers gikk det med en del tid til å identifisere hva som var andre typer ugress og hva som var faktiske arter fra blomsterengblandingen. I tidlige spiringsstadium er dette vanskelig, og mine kolleger på Landvik rådet meg til å se det litt an før jeg luket. Det mange planter som ligner hverandre litt i den tidlige fasen. Men de neste bladene som kommer er gjerne mer karakteristiske.

I tillegg til hjelp fra NIBIOs eksperter brukte jeg appen PlantNet til å ta bilde og få forslag til hva slags plante det kunne være. Deretter Googlet jeg det latinske navnet for å finne ut mer, noe som ofte gav treff i NIBIOs Plantevernleksikon. Jeg brukte også en god gammeldags blomsterbok (flora) som jeg fikk av farmora mi da jeg var 12 år. Den hadde fine bilder av de fleste av artene i blandingen, både rosetter, blader og blomster. Hvis du mister motet av å lese om denne litt kronglete metoden, så kan jeg opplyse om at det i etterkant av min innsats med enga har kommet både en nettside og et par bøker som skal hjelpe folk med å etablere blomstereng.  

Utpå høsten slo jeg enga. På det tidspunktet hadde jeg ikke ljå tilgjengelig, jeg brukte derfor bare en vanlig stor hagesaks til å klippe ned alt. Det var helt overkommelig på det lille arealet jeg jobbet med. Blomstereng.no opplyser ellers at det også er mulig å bruke kantklipper istedenfor ljå. Etter slåtten lot jeg gresset ligge i et par dager. Dette for at frøene skulle få tid til å falle ned på bakken og bli til nye blomster neste år. Etterpå fjernet jeg gresset, for ellers fungerer det som næring. Enga skal være næringsfattig og skal derfor ikke gjødsles.

Andre sesong: Flere arter blomstret

Først nesten to år etter at jeg sådde kunne jeg virkelig se resultatet.

Da var det blitt en skikkelig fin eng. Jeg synes ormehode var ekstra dekorativ. Dette var en av de plantene som bare kom med rosett året etter såing. Den andre sesongen var veldig dominert av prestekrage. Mine kolleger på Landvik kunne opplyse meg om at var litt mye av det i den første utgaven av blandingen. De har i senere blandinger redusert mengden prestekrage i frøblandingene.

Det var lite jobb denne sesongen, utover å slå enga på sensommeren. Det passet egentlig veldig bra siden jeg var i permisjon med fersk baby og hadde lite tid til å luke. Men utpå sensommeren fant jeg tid til å sanke frø fra enga og så i skrenten på andre sida av veien sammen med naboen. Mer om det snart.

Tredje sesong: Veletablert eng

Enga var nå veletablert, og det var ikke så mye forskjell fra året før. Dette året var det fint å følge med på artene etter hvert som de dukket opp. I tillegg kom det også flere nye arter til, noe som kan skyldes at flere av artene har lang etableringstid og at prestekragene var mindre dominerende dette året. Jeg hadde også sådd og plantet inn noen flere blomster som jeg fant i nabolaget. Da brukte jeg samme metode som med ugresset, sjekket PlantNet-appen og diverse andre kilder, for å forsøke å forsikre meg om at jeg ikke plantet ugress som ville ta over enga.  

Frø fra enga mi har bidratt til en ny eng

Mot slutten av andre sesong sanket jeg, som tidligere nevnt, frø fra blomsterenga for å dele med nabo Tove Nossum. I tillegg samlet Tove inn frø fra nærliggende områder. Tanken var å etablere en ny eng i skrenten rett ovenfor min eng. Jeg flyttet også slåtten min over veien til skrenten, etter at den hadde ligget hos meg et par dager, for at rester av frø kunne drysse av der også.

Resultatet året etter var dessverre dominert av ugress, fordi vi ikke var så nøye med å renske jorda før vi sådde, men jeg observerte flere rosetter. Siden jeg har flyttet fra borettslaget, spurte jeg om en oppdatering. Det er nå tre år siden vi sådde.

Tove fortellerat det hadde vært en del jobb med å bli kvitt ugresset, men at belønningen nå er i ferd med å komme. Hun har konsentrert lukingen til en del av skrenten, og i fjor sådde hun også inn noen frø som hun hentet fra enga jeg etablerte. Flotte bilder viser at både prestekrager, ormehode, rødkløver og markjordbær har etablert seg på det nye arealet.

Nå er det fem år siden jeg sådde de første frøene i skrenten. Jeg må innrømme at noe av motivasjonen min for å begynne med det hele var at jeg tenkte at det kom til å være lite arbeid, siden det kun var nødvendig å slå enga en gang i året. Det stemmer jo etter et par sesonger, men jeg har lært at å gå løs på en skrent med skvallerkål kanskje ikke er den enkleste veien til målet. Det var likevel gøy å forvandle et skrint ugressareal til en rik blomstereng som er god mat for pollinerende insekter gjennom hele sesongen. Det er også inspirerende å høre at enga lever videre, og at det er etablert en god «avlegger» på den andre siden av veien.

Tusen takk til ekspertene Ellen Johanne Svalheim og Trygve Aamlid på NIBIO Landvik, for gode råd og innspill underveis.