Resultater fra hårfelleprosjektet i Karasjok og Tana 2024
I Karasjok ble det påvist noen flere bjørner i fjor enn de to tidligere årene, noe som fører til en svak økning i anslått bjørnetetthet i 2024. Foto: Viltkamera/NIBIO arkiv
De siste årene har NIBIO drevet systematisk overvåking av brunbjørnbestanden i Karasjok kommune. Ved hjelp av hårfeller ble det totalt påvist åtte ulike bjørner i 2024.
Siden 2009 har NIBIO benyttet hårfeller og DNA-analyser for å skaffe mer kunnskap om forekomsten av brunbjørn i ulike deler av Karasjok kommune.
Fjorårets undersøkelser ble utført i nordlige deler av Karasjok, mens tidligere hårfelleprosjekter i stor grad er utført i den sørlige delen av kommunen.
– Det overordnede målet med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, forteller laboratorieleder Ida Fløystad ved NIBIO Svanhovd.
– I tillegg har prosjektene som mål å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.
Totalt 28 hårfeller i 2024
Fløystad forteller at fjorårets hårfelleprosjekt stort sett ble utført på samme måte som tidligere. Området ble delt inn i 28 ruter på 5 x 5 km. Innenfor hver rute ble det plassert en hårfelle. Fellene sto ute i to måneder fra midten av juni til midten av august, men etter en måned ble fellene flyttet til en annen lokalitet i samme rute.
Studieområdet på 700 km2 strekker seg fra elva Karasjohka i sør, nordover mot Skoganvarre i Porsanger og grensen mot Tana kommune.
– Vi gjennomførte hårfelleprosjekter i dette området også i 2021 og 2022, men resultatene er bare delvis sammenlignbare siden antall ruter og plasseringen av disse, har variert noe fra år til år.
Åtte unike bjørner registrert i Karasjok i 2024
– Det er alltid noen prøver som ikke tester positivt for bjørn, men etter å ha fjernet disse satt vi igjen med totalt 43 prøver med DNA fra til sammen åtte ulike bjørner. Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra seks hannbjørner og to hunnbjørner, forteller Fløystad.
Tre av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA, ble gjennomført for å finne ut hvem som kunne være mulige foreldre. To av de nye bjørnene var trolig årsunger til en tidligere kjent binne som også ble påvist i årets prosjekt.
– Selv om studieområdene ikke er identiske samsvarer fjorårets resultater i stor grad med funnene fra 2021 og 2022, både når det gjelder antall hårprøver, suksessrate og påviste bjørner. Det ble påvist noe flere bjørner i fjor enn de to tidligere årene, noe som fører til en svak økning i anslått bjørnetetthet i 2024.
I 2024 ble det funnet et høyere antall hannbjørner enn hunnbjørner, mens det tidligere har vært en mer balansert kjønnsfordeling. Det er også funnet en høyere andel nye bjørner i årets prosjekt enn i de to tidligere årene.
– Basert på våre resultater fra 2024 var den gjennomsnittlige bjørnetettheten i studieområdet (700 km2) 0,11 bjørn/10 km2.. Dette er noe høyere enn de tidligere prosjektene i 2021 og 2022, forteller Fløystad.
Resultatene fra hårfelleprosjektet antyder at det er få bjørner som krysser Karasjohka, og at det i områdene sør for elva er mer lokale bjørner med en høyere andel hunnbjørner. Nord for Karasjohka er det en høyere andel hannbjørner, som i større grad forflytter seg til omkringliggende områder i nord, heller enn til de sørlige områdene i Karasjok kommune.
En hannbjørn påvist i Tana kommune
I Tana kommune ble det i 2024 satt ut hårfeller for andre år på rad. Som i 2023 var det utplassert 20 hårfeller innenfor et område på 500 km2, på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av kommunen. Siden studieområdet var det samme, er resultatene fra 2023 og 2024 direkte sammenlignbare.
– I 2024 ble det kun samlet inn en hårprøve som viste seg å være positiv for bjørn, forteller Fløystad.
– Dette viste seg å være hår fra FI307 – en hannbjørn som tidligere er påvist både i 2022 og 2023. I tillegg ble det påvist ytterligere to bjørner i Tana gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for brunbjørn.
Til sammenligning ble det i 2023 påvist DNA fra fire bjørner i Tana kommune. I tillegg ble ytterligere to bjørner påvist gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet.
– Alle de tre bjørnene som ble påvist i Tana i 2024, var blant de seks bjørnene som ble påvist i 2023, avslutter Fløystad.
KONTAKTPERSON
SLIK VIRKER HÅRFELLENE
Hårfellene blir laget av piggtråd som blir strukket stramt mellom fire eller flere trær, omtrent 40 cm over bakken, slik at man avgrenser et kvadratisk område på omtrent 5 x 5 m (25-30m2). Tanken er at bjørnene skal etterlate seg hår på piggtråden når de krabber under eller over piggtråden for å undersøke den fantastiske «parfymen» som plasseres i midten.
Midt i det inngjerdete området (hårfellen) blir det laget til en liten haug av torv, mose, kvister, greiner og røtter. Haugen blir påført et sterkt luktende lokkemiddel laget av fermentert fiskeavfall blandet med oksygenert blod fra storfe. Disse to komponentene får utvikle seg i flere måneder før de blir silt til en tynn væske og blandet. Blandingen brukes altså ikke som åte, men kun som duftlokkemiddel.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Authors
Ida Marie Luna Fløystad Ane-Sofie Bednarczyk Hansen David Kniha Paul Eric Aspholm Per John Aslaksen Per John Aslaksen Anti Jan Helmer Olsen Mahtte Ailu Utsi Gaup Ann Maret Eira Torbjørn Anderssen Elida Langstein Nora Blomseth Hans Geir EikenAbstract
Systematiske undersøkelser av forekomsten av brunbjørn i et definert geografisk område kan utføres med luktstoff og hårfeller. I løpet av juni til august 2024 ble det samlet inn hår fra brunbjørn i 28 hårfeller med luktstoff i et 700 km2 stort område fra Karasjok (fra Karasjohka til Skoganvarre og Tana) og videre sammenhengende med 20 hårfeller i et 500 km2 stort område i Tana kommune. Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der fellene ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet innenfor samme rute. Hårrøttene ble analysert med 8 genetiske markører for individbestemmelse, i tillegg til en kjønnsspesifikk markør. Det ble totalt innsamlet 60 hårprøver fra Karasjok, der 47 var positive (78 %) for brunbjørn, og fra disse prøvene ble det påvist 8 ulike individer (6 hannbjørner, 2 hunnbjørner). Tre av de 8 påviste individene var nye bjørner (2 hannbjørner og 1 hunnbjørn) som ikke tidligere var registrerte. I Tana ble det totalt samlet inn 9 hårprøver, hvor kun én var positiv (11 %) i den bjørnespesifikke analysen, og denne prøven påviste en hannbjørn som var kjent fra tidligere år. Syv av de 9 hårprøvene hadde et utseende som ikke forbindes med bjørn. Samlet i Karasjok og Tana påviste hårfellemetoden med DNA-analyse av hårrøtter totalt 9 bjørner med tidsmessig informasjon innenfor et 1200 km2 stort område.
