Overvåking av brunbjørn ved hjelp av hårfeller i Pasvik og Inari
Hannbjørn besøker hårfelle i Pasvikdalen sommeren 2023. Foto: Viltkamera / NIBIO
Siden 2005 har NIBIO Svanhovd overvåket bestanden av brunbjørn (Ursus arctos) i grenseområdet mellom Norge, Finland og Russland. Sommeren 2023 ble det påvist DNA fra 22 bjørner.
De første årene ble hår- og ekskrementprøver samlet inn tilfeldig i felt, men siden 2007 har man drevet en mer systematisk innsamling av bjørnehår ved hjelp av hårfeller. Metoden har bestått i å utplassere hårfeller med luktstoff innenfor et rutenett av 5 x 5 km2 ruter i Norge, Finland og Russland. Det totale undersøkelsesområdet har hatt et areal på ca. 1400 km2.
Redusert undersøkelsesområde i 2023
Etter at man begynte med systematiske hårfelleundersøkelser i Pasvik-Enare Trilateral Park, har metoden vært gjentatt hvert fjerde år – i 2011, 2015, 2019 og 2023.
– På grunn av den geopolitiske situasjonen ble det ikke samlet inn prøver fra Russland i 2023, forteller laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved NIBIO Svanhovd.
– Fjorårets studie ble utført innenfor et område på 1075 km2 i Pasvik (Norge) og Inari (Finland). Totalt ble det etablert feller i 43 ruter, mot tidligere 56. For øvrig var metoden den samme som i tidligere studier.
22 påviste bjørner i 2023
– I 2023-sesongen ble det totalt samlet inn 97 prøver, forteller Fløystad.
– Hele 71 av hårprøvene viste seg å stamme fra bjørn, og en komplett DNA-profil kunne bestemmes for 63 av de positive prøvene.
Totalt ble det påvist 22 forskjellige bjørner (10 hunner og 12 hanner). Av disse 22 var 12 individer påvist i tidligere år, mens 10 var ukjente bjørner som ikke hadde blitt påvist i tidligere undersøkelser. Totalt ble det i denne undersøkelsen påvist 13 bjørner i Finland og 11 bjørner i Norge. Tilsvarende tall fra 2019 var 20 bjørner påvist i Finland og 14 bjørner påvist i Norge.
Fløystad understreker at resultatene ikke er umiddelbart sammenlignbare med resultatene fra tidligere år, fordi undersøkelsesområdet ikke er det samme:
– Antall påviste bjørner var 53 % lavere i 2023 enn i 2019, mens undersøkelsesområdet bare var 26 % mindre. Vi kan anta at dette skyldes lavere bjørneaktivitet i det overvåkede området, eller mindre overlapp i tid og rom mellom fordelingen av bjørnene og plasseringen av hårfellene.
Nest høyeste suksessrate i 2023
Årets prøveinnsamling har nest høyeste suksessrate når det gjelder antall bjørneindivider per prøverute: 0,51 individer per rute, sammenlignet med 0,81 individer i 2019 (høyest suksessrate), 0,49 individer i 2015, 0,35 individer i 2011 og 0,42 individer i 2009.
– Våre resultater viser at selv med et mindre studieområde (færre ruter) gir hårfelleprosjektet verdifull informasjon om bjørnene i området. Undersøkelsen er derfor et viktig supplement til det nasjonale overvåkingsprogrammet for brunbjørn i Norge, som baserer seg på tilfeldig innsamling av ekskrementer og hår.
KONTAKTPERSON
SLIK VIRKER HÅRFELLENE
Hårfellene blir laget av piggtråd som blir strukket stramt mellom fire eller flere trær, omtrent 40 cm over bakken, slik at man avgrenser et kvadratisk område på omtrent 5 x 5 m (25-30m2). Tanken er at bjørnene skal etterlate seg hår på piggtråden når de krabber under eller over piggtråden for å undersøke den fantastiske «parfymen» som plasseres i midten.
Midt i det inngjerdete området (hårfellen) blir det laget til en liten haug av torv, mose, kvister, greiner og røtter. Haugen blir påført et sterkt luktende lokkemiddel laget av fermentert fiskeavfall blandet med oksygenert blod fra storfe. Disse to komponentene får utvikle seg i flere måneder før de blir silt til en tynn væske og blandet. Blandingen brukes altså ikke som åte, men kun som duftlokkemiddel.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Authors
David Kniha Paul Eric Aspholm Ida Marie Bardalen Fløystad Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Ingrid Helle Søvik Sari Magga Rolf Randa Lisbet H. Baklid Tuomo Ollila Snorre Hagen Hans Geir EikenAbstract
Since 2005, the population of the trans-border brown bear (Ursus arctos) in Trilateral Park Pasvik-Inari (Norway-Finland-Russia) has been monitored by using genetic analyses of hair and faeces collected randomly in the field. A more systematic method using hair traps every fourth year was initiated in 2007 to collect brown bear hairs for genetic analysis. The method consisted of 56 hair traps in Norway, Finland and Russia in a 5 x 5 km2 grid cell system (ca 1400 km2). The project was repeated in 2011, 2015, 2019 and now in 2023. This season’s sampling was carried out in Pasvik (Norway) - Inari (Finland) area (43 squares, 1075 km2), using the same methodology as in the previous studies. A total of 97 samples were collected, where 45 samples came from Finland and 52 samples from Norway. In the bear specific analysis, 71 (73 %) of the 97 hair samples were positive. A complete DNA profile could be determined for 63 of the positive samples. In total, 22 different bear individuals were detected (10 females and 12 males). Of these 22 bears, 12 bears were detected in previous years, while 10 were previously unknown bears. In total, 13 bears were detected in Finland and 11 bears in Norway. This year’s sampling has the 2nd highest success rate in number of individuals detected per grid square, with 0,51 individual per grid square compared to 0,81 individuals in 2019 (highest success rate), 0,49 in 2015, 0,35 in 2011 and 0,42 in 2009. Our results showed that even with a smaller study area, the hair trap project every 4th year provides valuable information on the brown bear individuals in addition to a random sampling in the field (The National Monitoring Program for brown bears in Norway).
Authors
Benedicte Lissner Beddari Sergey Ogurtsov Sari Magga Jaru Kangasniemi Ida Marie Bardalen Fløystad Inger Søvik Tom Sotkajærvi Rolf Randa Leif E. Ollila Vetle Lindgren Beate Banken Bakke Vilde Rushfeldt Beddari Natalia Polikarpova Tuomo Ollila Snorre Hagen Hans Geir EikenAbstract
Siden 2005 har populasjonen av grenseoverskridene brunbjørn (Ursus arctos) i Trilateral Park Pasvik-Inari-Pechenga (Norge-Finland-Russland) blitt overvåket ved å bruke genetiske analyser av hår og ekskrement-prøver samlet inn opportunistisk i felt. En mer systematiske metode med hårfeller hvert fjerde år ble i 2007 startet opp for å samle inn bjørnehår til genetisk analyse. Metoden består i å sette ut 56 hårfeller med luktstoff i Norge, Finland og Russland i et 5 x 5 km2 rutenett (totalt ca. 1400 km2). Dette prosjektet ble gjentatt i 2011, 2015 og nå i sesongen 2019 med 58 ruter og ved bruk av samme metode som i 2007. I 2019 sesongen ble det samlet inn 182 prøver, der 66 av disse var fra Finland, 59 fra Norge og 57 fra Russland. For 144 (79,1 %) av de 182 hårprøvene var det positivt resultat i den bjørne-spesifikke analysen, og en komplett DNA profil kunne bestemmes for 136 av de positive prøvene. Det ble totalt påvist 47 forskjellige bjørner (25 hunner og 22 hanner). Av disse 47 individene var 24 påvist i tidligere år, mens 23 var til nå ukjente bjørner. Totalt ble det påvist 20 bjørner i Finland, 14 bjørner i Norge og 16 bjørner i Russland...
Authors
Siv Aarnes Alexander Kopatz Hans Geir Eiken Julia Schregel Paul Eric Aspholm Tuomo Ollila Olga Makarova Natalia Polikarpova Vladimir Chizhov Sergey Ogurtcov Snorre HagenAbstract
The trans-border brown bear population of Pasvik-Inari-Pechenga (Norway-Finland-Russia) has been monitored using genetic analyses of feces collection since 2005. In addition, in 2007 and 2011, hair traps were systematically placed out in the area to collect hairs for genetic analysis, to more precisely determine the minimum numbers of bears in the area. In 2015, we repeated this hair trap study, using the exact same methodology as in 2007 and 2011, to make a direct comparison of the results from all the 3 study years. Brown bear DNA was detected in 158 of 209 hair samples (76%) obtained from hair traps in 2015 and for 136 of these samples, a complete DNA profile could be determined. We identified 26 different bears in 2015, 17 females and 9 males. We detected 16 bears in Norway, 5 bears in Finland and 9 bears in Russia. Thirteen of these 26 bears were previously unknown, 7 were detected in Norway, 2 in Finland and 4 in Russia. A comparison to the results from 2007 and 2011 showed that we detected more bears in hair traps in 2015 (26 bears) than in 2007 (24 bears) and 2011 (20 bears). We observed an increase in the total yield of hair samples in the traps in 2015 (209 samples) compared to 2007 (196 samples) and 2011 (88 samples). Four (16%) and seven (35%) of the bears caught in hair traps in 2007 and in 2011, respectively, were also recaptured in 2015. Additional samples (scats and hair) collected opportunistically in the field within the Russian and Finnish parts of the study area in 2015 detected 4 male bears and 1 female bear in the Russian part leading to a total of 14 bears identified in Russia, of which 8 bears were detected for the first time. Additional scat and hair samples from the field in Norway were not included in our study and comparisons between the systematic hair-trapping and opportunistic sampling in the field were not performed. However, the results indicate that both methods combined are currently the optimal approach to monitor brown bear numbers in an area.
Authors
Siv Grete Bjervamoen Martin E. Smith Leif E. Ollila Hans Geir Eiken Paul Eric Aspholm Alexander Kopatz Aspi Jouni Tanja Kyykkä Tuomo Ollila Pekka Sulkava Olga Makarova Natalia Polikarpova Ilpo KojolaAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
