Økonomiske og praktiske konsekvenser av ny klauvdyrforskrift

De åtte forslagene fra Mattilsynet som NIBIO skulle utrede ble i arbeidet delt inn i tre grupper: 1) krav til brannvern, 2) krav til storfehold, og 3) krav til myke liggeunderlag. For hver av de tre forslagsgruppene ble det nedsatt en referansegruppe som har bidratt med innspill til praktiske, agronomiske og økonomiske konsekvenser. Utredningen er basert på både kvalitative og kvantitative data.

Etter innspill fra referansegruppene har NIBIO også holdt kontaktmøter med ulike interessenter som ikke var representert i referansegruppene.

Kostnadsestimater er hentet fra produktleverandører- og installatører. Sammen med tilgjengelig statistikk er disse brukt for å gi et kostnadsbilde av de ulike kravtilpasningene, både i investeringskostnad og årlige kostnader. Det har ikke vært mulig å beregne økonomiske konsekvenser for alle forslagene. Det har vært vanskeligere enn forutsett å finne datakilder for noen av dem. Dessuten vil noen av forslagene mest sannsynlig ikke være gjennomførbare på grunn av store agronomiske og praktiske konsekvenser. Rapporten understreker at de økonomiske virkningene må tolkes med forsiktighet.

Krav til bedret brannvern

Kravene som Mattilsynet har foreslått for å oppnå bedre brannvern omfatter fire punkter: installering av vifter for å unngå varmgang, forbud mot at branngasser kan spres gjennom ventilasjonssystemene, krav om standardisert kontroll samt brannalarmanlegg for bygg med flere dyreslag. Samlet sett fører disse kravene til mindre investeringer enn de andre kravene, men de økte kostnadene kan få store konsekvenser for små bruk.

Noen av utfordringene med å komme fram til økonomiske konsekvenser for brannverntiltak, er knyttet til manglende data. Flere av beregningene krever kjennskap til bygningsår for driftsbygningene, hvilke dyreslag bygningene benyttes til, om bygningene fortsatt er i bruk til dyrehold, om oppgraderingene allerede er gjort m.m. Ingen vet sikkert hvor mange bygninger som fortsatt ikke følger kravene. Det finnes noen data, bl.a. fra Mattilsynets tilsynsrapporter. Ellers har NIBIO måttet gjøre anslag over hvor mange driftsenheter som må oppgradere sine brannverntiltak ut fra informasjon fra referansegruppene.

Kostnadsestimatet på bransjenivå vil avhenge av hvor mange bruk som omfattes av nye krav. Dette er basert på estimater og har stor usikkerhet.

Krav til storfe

For storfe er det i tillegg til krav om myke liggeplasser for ungdyr og okser, foreslått to nye krav til oppstalling av kalver og ett mosjonskrav for okser oppbundet på bås etter 2024. Forslaget for kalver innebærer redusert oppstallingstid i enkeltbinger (fra åtte til seks uker), og økt arealkrav for fellesbinger. På bakgrunn av innspill fra referansegruppen antas det at få besetninger bruker enkeltbinger til oppstalling til uke åtte. Kostnadsestimatene er differensiert etter hvilket areal som tas i bruk for oppstalling av kalvene. I praksis velger nok de fleste å flytte dyra så fort det er ledig plass, og kravet oppfattes som håndterbart.

Kravet om økt areal i fellesbinger for kalv gjelder for nybygg/ombygg etter forskriften trer i kraft. Beregningene er vurdert i et ti-års perspektiv fra 2024-2034. Kostnadsestimatene ser på ulike tilpasninger til kravet; redusert dyretall, økt areal i eksisterende bygg eller tilbygg. Det vil være store variasjoner i konsekvenser mellom bruk og driftsopplegg.

Mattilsynet foreslår også et krav om mosjon på beite for okser som står oppbundet på bås etter 2024. Hvor mange okser som i dag står oppbundet på bås er skjønnsmessig anslått til fem prosent, i dialog med referansegruppen. NIBIO har vurdert to tilpasninger til dette kravet. Det ene er ombygging fra bås til binge, det andre kastrering og slipp på beite. Det er ikke regnet på kostnader ved inngjerding av ukastrerte okser, da det antas som lite realistisk og ressursmessig krevende. Kastrering av okser krever lengre oppfôringstid, og kostnadene er beregnet ved å se på endring i dekningsbidrag.

Krav om mykt liggeunderlag

NIBIOs oppdrag var begrenset til å utrede konsekvensene av at alle svin og storfe skal ligge mykt. Siden dagens forskrift allerede stiller krav til myk liggeplass for enkelte grupper innenfor svin og storfe, har NIBIO sett på konsekvensene av krav om mykt liggeunderlag for slaktegris og smågris, ungpurker og purker i fellesbinger, som ikke står på talle eller dypstrø. Det er gjort en forenklet vurdering av kostnader også for fødebinger. For storfe er det gjort vurderinger for ungdyr og okser.

Mykt liggeunderlag kan forebygge helseskader og risiko for liggesår hos dyra. Mattilsynet har imidlertid ikke definert hva som menes med «mykt». Derfor har det også vært vanskelig å finne ut hvilke tiltak produsentene kan måtte gjøre for å tilpasse seg et eventuelt nytt krav. Økt bruk av strø eller gummimatter er mulige løsninger. Gummimatter er ikke i vanlig bruk i grisehold i Norge i dag.

Det er mange usikkerhetsmomenter i forbindelse med disse kravene, f.eks. hvor stort areal kravene vil omfatte, priser, produkttilgjengelighet og håndtering av liggeunderlag etter endt bruk. Estimater for kostnad er regnet ut med det beste datagrunnlaget som er tilgjengelig og med en tydelig gjennomgang av forbehold.

Økonomiske konsekvenser

Storfe- og svineproduksjonen vil trolig få de største kostnadene i nominelle kroner, men mindre beløp kan fort bli utfordrende også i småfefjøs. Krav om myke liggeunderlag for storfe og svin vil sannsynligvis ha konsekvens for størst antall bruk, og utgjør samlet sett betydelige beløp i investeringer og årlige kostnader. Kravene knyttet til brannvern medfører også økte kostnader, som for mindre bruk kan bli uoverkommelig høye.

De eventuelle driftsøkonomiske gevinstene som er beskrevet i rapporten er for de fleste kravene ikke kvantifisert da det har vært utfordrende å estimere.

Mer om de ulike kravene og økonomiske og praktiske konsekvenser finner du i rapporten.