Hva skal til for å få god dyrevelferd?

Dyrevelferd i landbruket har i dag stor innvirkning på våre holdninger til landbruksnæringen. En forbrukerundersøkelse som kartlegger nordmenns holdninger til landbruket, utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), viser at mattrygghet og dyrevelferd er de to høyest vektlagte faktorene når det gjelder mål med den norske landbrukspolitikken – mer enn blant annet pris. 

Velferden til dyrene er også høyt prioritert av norske bønder gjennom dyrevelferdsloven. Det er veterinærmyndighetene i Mattilsynet som forvalter og fører tilsyn med dyrevernloven. Dyrevernlovens formål er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyrene. 

Dyrevelferd er likevel først og fremst bondens ansvar. En del bønder og oppdrettere følger også egne regler gjennom sertifiseringsordninger som krever høy dyrevelferd, mens andre tar dyrevelferdsvalg ut i fra egen ideologi.

Dyrevernsloven som grunnlag

- Dyrevelferd er på dagsordenen både her i Norge og ute i Europa. Dette er også en del av bakgrunnen for prosjektet ANIWEL, som er et prosjekt under Forskningsrådet som er kommet i stand på initiativ fra Mattilsynet, forteller Frode Veggeland. Han leder og administrerer ANIWEL-prosjektet ved NIBIO. 

Prosjektet har blitt tildelt 8 millioner NOK i finansiering fra Forskningsrådet og skal avsluttes innen 2019. En rekke partnere er også involvert. Målsettingen for prosjektet er å produsere kunnskap om hvordan offentlige virkemidler kan utformes og anvendes på en slik måte at de effektivt bidrar til oppnåelse av dyrevelferdslovgivningens målsettinger. 

ANIWEL kombinerer kunnskap om utfordringene knyttet til implementering av dyrevelferdshensyn – sosialt, politisk, administrativt og økonomisk – med kunnskap om offentlig forvaltning, regelverk og hensiktsmessigheten ved bruk av ulike offentlig virkemidler.

Dommer eller veileder?

- Prosjektet vil fokusere på Mattilsynets rolle både på regionalt og nasjonalt nivå, og skal bidra til legge grunnlag for gode forvaltningsstrategier for Mattilsynet og for matprodusenter på dyrevelferdsområdet. 

- Vi skal se på hva slags regler som gjelder i dag og hvordan ting blir håndtert av Mattilsynet i praksis. Hva finnes av sanksjoner? Skal inspektørene være «dommere» eller «veiledere» - skal de fokusere på dialog og veiledning, eller skal de fokusere på å oppdage brudd og straffe? 

Et annet sentralt aspekt er forholdet mellom Mattilsynet og matprodusentene. Prosjektet skal produsere kunnskap om faktorer som påvirker dette forholdet og søker dermed å forklare effektiviteten - eller mangel på effektivitet - i implementeringen og håndhevingen av dyrevelferdsregler. 

- Vi vil også se på hvordan inspektørene opptrer, i hvilken grad det er rom for bruk av skjønn innenfor reglene, men også hvilke kunnskaper og holdninger bøndene har. Og hva skjer når de to møtes?

- Mange bønder har dessuten en oppfatning av at regelverket er for firkantet – eller at måten det blir håndhevet på er for firkantet. 

Vi må identifiserer og kartlegge hvor utfordringene og problemene er. Det er ikke sikkert at de virkemidlene som brukes nå anvendes på den mest hensiktsmessige måten, sier Veggeland.

Sauer, kylling og laks

Prosjektet vil ta for seg både håndtering av dyrevelferd i primærproduksjonen på gårder og i slakterier.

- Vi konsentrerer oss om produksjonsdyr med sau, kylling og oppdrettslaks som case i prosjektet. Et viktig poeng å ta med seg her er at god dyrevelferd ikke nødvendigvis er det samme for eksempel sau og laks. Mål om god dyrevelferd må derfor forstås ut fra ulike kontekster. 

Det vil bli gjennomført ulike former for datainnsamling for å besvare problemstillingene: intervjuer med saue- og kyllingprodusenter i ulike deler av landet, intervjuer på et utvalg slakterier, en survey av et større representativt utvalg husdyrprodusenter, survey, intervjuer og fokusgruppeintervju med inspektører i Mattilsynet, dokumentanalyser og intervjuer med representanter for sjømatnæringen. 

Det er for tidlig å si hva som må være på plass for å oppnå god forvaltning av dyrevelferd, sier han.

- Vi er nå i gang med den første kartleggingsfasen, der vi ser på organisering, regelverk, og praktiseringen av regelverket på dyrevelferdsområdet. Målet er å bruke de innsamlede dataene til analysere og vurdere i hvilken grad forvaltningen av dyrevelferdsområdet fremme målsettingen om god dyrevelferd. Vi er i dialog med offentlige myndigheter, matindustrien, dyrevelferdsorganisasjoner, bondelaget og sjømatnæringen for å sikre at prosjektet skal ha praktisk relevans gjennom en bredt sammensatt dialoggruppe. Videre inneholder prosjektgruppen medarbeidere med solid dyrevernfaglig og veterinærfaglig kompetanse, sier prosjektlederen. 

- Prosjektet skal produsere kunnskap om faktorer som påvirker forholdet mellom Mattilsynet og produsenter og slakteri, og forklare effektiviteten - eller mangel på effektivitet- i implementeringen og håndhevingen av dyrevelferdsregler.