Nye målinger viser at nedbryting av klopyralid tar lenger tid enn antatt
Halmen etter kornet kan inneholde rester av klopyralid dersom det er sprøytet med Ariane S eller Kinvara om våren. Marit Almvik, t.v. og Kathinka Lang, t.h. i NIBIO arbeider med å analysere og beregne nedbryting av det aktive stoffet klopyralid i jorda. Foto: Erling Fløistad, NIBIO
Ugrasmidlene Ariane S, Kinvara og Matrigon inneholder det aktive stoffet klopyralid. Nå viser målinger og beregninger at nedbryting av stoffet tar lang tid i norsk klima. Rester av klopyralid sitter dessuten igjen i halm. Jordarbeiding om høsten anbefales for å fremskynde nedbryting av klopyralid dersom det skal dyrkes vekster som kan ta skade av midlet året etter.
De tre ugrasmidlene Ariane S, Kinvara og Matrigon inneholder det aktive stoffet klopyralid. Midlene brukes til bekjemping av tofrøbladet ugras i korn, raps, hodekål, mais, fôrraps og gras i grøntanlegg i Norge. Matrigon er i tillegg godkjent brukt i jordbær, solbær, rips, stikkelsbær, kepaløk, grasmark, gran i pottebrett og i juletreproduksjon.
– Våre analyser viser imidlertid at klopyralid havner på avveie, forklarer forsker Marit Almvik.
Hun forteller at NIBIO har påvist klopyralid i norsk honning og i en rekke ulike organiske gjødselvarer basert på blant annet husdyrgjødsel. Husdyr som spiser halm fra kornåker behandla med disse midlene skiller ut klopyralid i husdyrgjødsla.
– Vi begynte derfor å lure på om klopyralid kunne være mer persistent i jord og plantemateriale enn tidligere antatt, forklarer Almvik.
Undersøkelser finansiert av Landbruksdirektoratet
NIBIO, NLR Øst og NORSØK fikk prosjektmidler fra Landbruksdirektoratets Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler for å undersøke saken, og nå er resultatene klare.
Den mikrobielle nedbrytingen av klopyralid ble først undersøkt i jord under kontrollerte betingelser i laboratorium. Undersøkelsen viste at nedbrytingen av klopyralid gikk nokså raskt, med halveringstider på 26-51 dager ved 20 grader. Deretter ble nedbrytingen av klopyralid i finkuttet havrehalm innblandet i jord undersøkt på samme måte for å etterligne nedbryting etter høstpløying av halmstubb i en åker.
Overraskende nok gikk nedbrytingen like raskt når klopyralid var bundet til halm, med halveringstider på 23–51 dager. Mikroorganismene i jorda brukte både halm og ugrasmiddel som næringskilde og sørget for rask nedbryting av klopyralid ved 20 grader. Det tydet på at høstpløying av stubb i åker kan være en egnet måte å øke nedbrytingen av klopyralid bundet i halmstubb. Dette stemmer godt med anbefalingen på Matrigonetiketten: Matrigon 72 SG blir i begrenset omfang nedbrutt i plantemateriale, men etter innarbeiding i jord skjer det en rask mikrobiell nedbryting. For å unngå skade på etterfølgende, følsomme kulturvekster må rester av behandlet plantemateriale på åkeren kuttes opp, spres og pløyes ned om høsten.
– Tjue varmegrader er imidlertid ikke vanlig i norske kornåkrer om høsten, forteller Almvik.
– Derfor beregnet vi også konsentrasjonen av klopyralid i jorda ett år etter sprøyting i tre felt, ved reelle temperaturforhold fra Norge. Da fant vi at det tar fra 342 til 532 dager før toppjordkonsentrasjonen er under 6 µg/kg de stedene vi undersøkte. Klopyralid brukte lengst tid på å forsvinne fra leirjorda i Steinkjer med lavest moldinnhold og temperatur gjennom året. Ved EU-godkjenningen av middelet ble det beregnet at det ville ta 100 dager å bryte ned klopyralid til 6 µg/kg i jorda. Beregningen illustrerer at modellen som brukes i EU-godkjenning overestimerer forsvinningen av klopyralid under norske forhold.
Forskerne målte 61 mikrogram klopyralid per kilo i tørr halm av havre som var høstet 3,3 måneder etter sprøyting. Klopyralid er svært vannløselig og det er en risiko for at klopyralid kan løses ut fra halmen med regnvann og snø og eventuelt havne i grunnvannet. Dersom halmstubben pløyes ned i jorda om høsten slik at klopyralid brytes ned av mikroorganismer vil utlekkingen bli mindre. Forbud mot høstpløying i sentrale kornområder i Norge gjør det vanskelig å følge anbefalingen om å pløye ned behandlet plantemateriale om høsten. Hvis det skal dyrkes klopyralidsensitive arter året etter, anbefaler forskerne at halmen i hvert fall harves inn i jorda om høsten.
Prosjektet har vist at klopyralid kan være mer persistent i jord og planterest under norske forhold enn det EU-godkjenningen legger til grunn. Forskernes neste mål er å gå ut av laboratoriet og undersøke persistens og utlekking av klopyralid i jord og planterester ute i felt.
KONTAKTPERSON
Marit Almvik
Forsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 957 28 015 marit.almvik@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H7
Fakta om klopyralid
I Norge er klopyralid godkjent til bruk mot ugras i høst- og vårkorn og fire graskulturer. Klopyralid er også godkjent til bekjemping av ugras i oljeraps, oljerybs, fôrraps, formargkål, kålrot, rosenkål, hodekål og mais. Tre plantevernmidler med klopyralid som aktivt stoff er godkjent i Norge i 2024: Ariane S, Kinvara og Matrigon 72 SG. Matrigon 72 SG er i tillegg off-label-godkjent mot ugras i grasmark, kepaløk, jordbær, solbær, rips og stikkelsbær, gran og juletreproduksjon.
Klopyralid er et systemisk ugrasmiddel med plantehormonlignende virkning. Stoffet tas opp både gjennom røtter og blad, og transporteres raskt rundt i plantene der det samles i vekstpunktene. Lave konsentrasjoner av klopyralid kan føre til ukontrollert celledeling og uorganisert vekst, og til slutt ødeleggelse av vev. Høye konsentrasjoner av klopyralid kan hemme celledeling og vekst. Typiske symptomer på klopyralidskade er bøyde og vridde stilker og blad, krølling av blad og herdet vekst.
Planter som er særlig sensitive mot klopyralid finnes i kurvplantefamilien, søtvierfamilien, erteblomstfamilien og slireknefamilien. De mest sensitive artene er bønner, linser, kløver, salat, erter, tomater og solsikker (tåler maks. 1 µg/kg i jorda), mens potet kan tåle 10 µg/kg. Gulrot er oppgitt som sensitiv, men ingen toleranseverdi er oppgitt.
Klopyralid er vannløselig, det bindes ikke sterkt til jord og fordamper ikke lett, men stoffet kan derimot bindes i plantemateriale. Klopyralid brytes nesten utelukkende ned av mikroorganismer i jord, men brytes ikke ned av sollys.
Hva er persistens?
Nedbrytingen av et plantevernmiddel i jord måles i form av stoffets halveringstid, som antall dager til mengden av middelet er halvert. «Persistens» er et utrykk for et plantevernmiddels oppholdstid i jord. Plantevernmidler med halveringstid < 30 dager er ikke persistente, mens plantevernmidler med halveringstider i området 30–100 dager er moderat persistente. Plantevernmidler med halveringstider i området 100–365 dager er persistente, mens plantevernmidler med halveringstider >365 dager er svært persistente.
KONTAKTPERSON
Marit Almvik
Forsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 957 28 015 marit.almvik@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H7
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Abstract
I lab. ved 20 °C er nedbrytingen av klopyralid i jord fra Steinkjer, Apelsvoll og Særheim innenfor spennet på halveringstider som EU har satt som referanseverdier, men halveringstidene er i snitt langsommere enn i jord fra EU. I felt viser predikerte toppjordkonsentrasjoner å være betydelig høyere i våre tre lokaliteter, særskilt i feltet på Steinkjer som hadde et lavt innhold av organisk materiale, enn tilsvarende predikert i en EU-lokalitet. Årsaken er trolig et kjøligere klima i Norge, med langsom/lite nedbryting gjennom vinteren. Den beregningen av predikert toppjordkonsentrasjon av klopyralid som ble utført da klopyralid ble godkjent som aktivt stoff i EU, overestimerer forsvinningshastigheten av klopyralid i forhold til det vi har predikert for jord i norsk klima. Klopyralidkonsentrasjonen i toppjorda ble i godkjenningsforsøkene predikert å være 6 μg/kg 100 dager etter sprøyting, men våre beregninger for de norske feltene predikerer at det tar fra 342 til 532 dager å oppnå det samme i norsk klima. Klopyralidrester på halm brytes effektivt ned ved innblanding i jord, viser våre nedbrytingsforsøk. Klopyralid kan imidlertid ha mer persistens i halmrester og stubb enn det som tidligere er kjent. Vi målte et klopyralidinnhold i tørr halm fra åkeren på 61.2 μg/kg, 98 dager etter sprøyting. Forbud mot høstpløying gjør det vanskelig å få pløyd halmstubb ned i jorda, og hvis klopyralidrestene ligger i toppjorda om våren kan det føre til skade på sensitive vekster som tomat, erter mm. Hvis det skal dyrkes klopyralidsensitive arter året etter så anbefaler vi at stubben harves inn i jorda om høsten. Dersom halm fra klopyralidbehandlet åker blir brukt til dyrefôr kan klopyralid opphopes i husdyrgjødsla. Advarsel om bruk av behandlet halm til fôr bør angis på etiketten til klopyralidpreparatene som er tillatt i korn i Norge i dag.
.jpg?quality=60)
.jfif?quality=60)
