Hopp til hovedinnholdet

Ønsker omfattende kartlegging av plantevernmidler i norsk honning

DSC_1090

Plantevernmiddelrester i honning skyldes at det er rester av plantevernmidler i blomstenes nektar og pollen, i vann og i andre næringsstoffer som biene samler inn. Foto: Ragnar Våga Pedersen

NIBIO har funnet forhøyede verdier av ugrasmidlet klopyralid i honningprøver innsamlet i Norge. Nå trengs det en omfattende kartlegging av norsk honning, mener forsker Zahra Bitarafan.

En ny undersøkelse av norsk honning har påvist rester av ugrasmidler og gift fra planter.

I 10 av 22 innsamlede prøver av norsk honning ble det påvist forhøyede verdier av klopyralid. Dette tilsvarer 45 % av prøvene. Klopyralid er et aktivt stoff i ugrasmidler som ofte brukes i rapsåkre.

Forskerne samlet også inn 30 honningprøver som ble testet for innhold av plantetoksiner (pyrrolizidin-alkaloider (PA)). Dette er giftige stoff en rekke villblomster selv produserer for å forsvare seg mot beiting. Mindre mengder av PA ble funnet i 20 % av prøvene.

Honning kan forurenses av ulike naturlige og menneskeskapte stoff, noe som kan utgjøre en helserisiko for forbrukerne. Foto: Morten Günther
Honning kan forurenses av ulike naturlige og menneskeskapte stoff, noe som kan utgjøre en helserisiko for forbrukerne. Foto: Morten Günther


 

Brukes i ugrasmiddel i rapsåkere

– Honning kan forurenses av ulike naturlige og menneskeskapte kjemiske forbindelser, noe som kan utgjøre en helserisiko for forbrukerne. Plantevernmiddelrester i honning skyldes at det finnes rester av plantevernmidler i blomstenes nektar og pollen, i vann og i andre næringsstoffer som biene samler inn, forklarer Zahra Bitarafan, forsker ved NIBIO. 

Rapsåkere er blant bienes viktigste kilder til nektar og pollen. Men disse sprøytes ofte med ugrasmidler som inneholder klopyralid.

Klopyralid er et systemisk stoff, som kan forurense nektar og pollen, og derfor honning, dersom det sprøytes før blomstring.

– Stoffet har ingen negativ effekt på raps i anbefalt dose, men stoffet kan bli værende i jorda i opptil 64 dager før det brytes ned. Derfor kan det være klopyralid i jorda når rapsplantene utvikler blomster, og plantene kan kontinuerlig ta opp virkestoffet fra jorda, forteller forskeren.

Dette kommer i tillegg til den mengden virkestoff planten har absorbert under påføring av sprøytemiddelet. Noe av dette kan også forventes å ende opp i blomstenes nektar og pollen, påpeker hun.

Zahra Bitarafan, forsker ved NIBIO, har påvist rester av ugrasmidler og giftige plantestoffer i norsk honning. Nå ønsker hun en omfattende kartlegging av fremmedstoffer i norsk honning og pollen samlet av honningbier. Foto: Siri Elise Dybdal
Zahra Bitarafan, forsker ved NIBIO, har påvist rester av ugrasmidler og giftige plantestoffer i norsk honning. Nå ønsker hun en omfattende kartlegging av fremmedstoffer i norsk honning og pollen samlet av honningbier. Foto: Siri Elise Dybdal

 

Overskrider EU-grenser

Prosjektet var i utgangspunktet målrettet mot honningkuber som ble plassert ut direkte ved rapsåker. Det var imidlertid ikke mulig å få nok birøktere til å plassere ut kuber ved rapsåker, så det ble hentet inn honningprøver fra andre kilder i tillegg.

Bitarafan forteller at det i flere av honningprøvene ble påvist klopyralid i mengder som overskrider EUs nåværende aksepterte maksimalnivå.

- Dette gjaldt 10 av 22 honningprøver. Fem av disse var produsert nær klopyralidbehandlede rapsåkre, to var produsert nær økologiske åkere, to ble levert av frittstående birøktere, og en ble kjøpt på et supermarked.

– I ettertid fant vi ut at bikubene som lå nært økologiske åkere og hadde høyt innhold av klopyralid, også hadde klopyralidbehandlede rapsåkere i nærheten. Å plassere en bikube like ved en økologisk åker garanterer ikke honning uten sprøytemidler, ettersom honningbier kan fly lange avstander i næringssøk, konstaterer forskeren.

Når bier samler pollen og nektar fra PA-produserende planter som for eksempel landøyde og agurkurt, kan også honningen bli forurenset av dette stoffet. Blomsterhonning til PA-analyse ble levert av birøktere langs kysten av Sørlandet og Østlandet.

– PA ble funnet i 20 % av prøvene, men hovedsakelig i små mengder. En prøve inneholdt imidlertid en større mengde, sier forsker Marit Almvik, som har analysert og vurdert PA-funnene.

Norsk blomsterhonning kan ha et generelt lavere PA-innhold enn honning fra lenger sør i Europa, på grunn av lavere forekomst av PA-produserende ugras i Norge.

– Men slikt ugras, inkludert landøyda, er på fremvekst i Norge, så forurensing med PAs i mat og fôr er noe vi trenger mer kunnskap om fremover, sier Almvik.

Rapsåkere er en av bienes viktigste kilder til nektar og pollen. Men disse sprøytes ofte med ugrasmidler som inneholder klopyralid.  Foto: Camilla Baumann
Rapsåkere er en av bienes viktigste kilder til nektar og pollen. Men disse sprøytes ofte med ugrasmidler som inneholder klopyralid. Foto: Camilla Baumann

 

Økonomiske konsekvenser

I 2017 ble det for første gang funnet rester av klopyralid over den tillatte grenseverdien i dansk honning. Også i andre land er det gjort lignende funn.

– Så langt har vi visst lite om innholdet av disse stoffene i norsk honning. I 2023 fikk vi støtte fra Landbruksdirektoratet til å gjennomføre denne undersøkelsen. Målet var å se om vi fant disse fremmedstoffene i honning fra bikuber som sto nært rapsfelt som sprøytes med klopyralid, eller som står i områder der det dyrkes agurkurt eller der PA-produserende planter som f.eks. landøyde og åkersvineblom er vanlige, opplyser hun.

For høye verdier av plantevernmidler i rapshonning kan få alvorlige økonomiske konsekvenser for birøkterne. Derfor er det viktig å få kunnskap om virkningen av sprøyting med klopyralid under norske forhold.

– Birøktere som er økonomisk avhengige av salg av rapshonning, kan potensielt miste en stor del av inntekten sin. Dersom birøkterne må legge ned fordi de ikke får solgt honningen sin, kan dette få betydelige konsekvenser for pollinering av alle slags avlinger, frukttrær og ville planter.

Det viktig å få kunnskap om virkningen av sprøyting med klopyralid under norske forhold. Foto: Siri Elise Dybdal
Det viktig å få kunnskap om virkningen av sprøyting med klopyralid under norske forhold. Foto: Siri Elise Dybdal

 

Må kartlegge mer

– Resultatene fra undersøkelsen viser at vi nå trenger en omfattende kartlegging av fremmedstoffer i norsk honning og pollen samlet av honningbier, sier Bitarafan.

– Særlig fordi det er en helserisiko knyttet til klopyralid og spesifikke planteproduserte giftstoffer.

Forskeren foreslår også å teste ulike sprøytetidspunkt før blomstring i raps, for deretter å teste konsentrasjonen av ugrasmidler i honning.

– Da kan vi sette en ny tidsfrist for behandling med klopyralid, slik at vi kan unngå forurensing av nektar, pollen og honning, avslutter hun.

3-12-15.jpg

 

Maksimale konsentrasjonsnivåer

I store deler av landbruket brukes plantevernmidler regelmessig til å bekjempe skadegjørere i avlingene. For å sikre at det ikke er noen helserisiko forbundet med å spise mat sprøytet med plantevernmidler, har EU og Norge satt maksimale konsentrasjonsnivåer (MRL) for hvor store rester av plantevernmidlene som kan finnes i avlinger som skal brukes til mat. MLR blir også satt for andre giftstoffer som naturlige plantegiftstoffer.

Klopyralid

Klopyralid er et virkestoff som inngår i en rekke ugrasmidler som blir brukt i raps for å bekjempe ugras fra korgplantefamilien. Klopyralid absorberes primært gjennom bladene. Stoffet har auxin-virkning, som betyr at det fremkaller en ukontrollert kraftig vekst i følsomme plantearter som balderbrå.

Plantetoksiner

Plantetoksiner, eller plantegifter, i mat kan være en forurensning fra giftige ugras som vokser i åkeren og følger med ved innhøstingen, og/eller kan anrikes i honning dersom honningbier samler pollen og nektar fra plantetoksinproduserende planter. Noen matplanter produserer plantetoksiner selv (eksempelvis glykoalkaloider i potet). Noen ugras produserer toksiner som kan være svært giftige for mennesker og dyr. Pyrrolizidin-alkaloider fra ugras i bl.a. svineblom- og ormehodeslekta kan for eksempel føre til leverkreft ved inntak over tid av ugrasforurenset te, krydder og kosttilskudd.

Det ble påvist klopyralid i mengder som overskrider EUs nåværende aksepterte maksimalnivå i flere av de norske honningprøvene. Foto: Erling Fløistad
Det ble påvist klopyralid i mengder som overskrider EUs nåværende aksepterte maksimalnivå i flere av de norske honningprøvene. Foto: Erling Fløistad
– PA ble funnet i 20 % av prøvene, men hovedsakelig i små mengder. En prøve inneholdt imidlertid en større mengde, sier forsker Marit Almvik, som har analysert og vurdert PA-funnene. Foto: Siri Elise Dybdal
– PA ble funnet i 20 % av prøvene, men hovedsakelig i små mengder. En prøve inneholdt imidlertid en større mengde, sier forsker Marit Almvik, som har analysert og vurdert PA-funnene. Foto: Siri Elise Dybdal

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.