Sprøyting med klopyralid kan gi rester av ugrasmidler i honning

cb-DSCF0421 (2)

Plantevernmiddelrester i honning er avhengig av at det er rester av plantevernmidler i blomster (nektar og pollen) og i andre næringsstoffer som bier samler inn, for eksempel vann. Rapsåkre er en av de viktigste kildene til nektar og pollen for bier, men disse sprøytes ofte med ugrasmidler med det aktive stoffet klopyralid. Foto: Camilla Baumann

Rester av plantevernmidler kan overføres til honning dersom biene samler nektar og pollen fra sprøytede planter. I Danmark har man funnet forhøyede verdier av ugrasmidlet klopyralid i honning. Nå ønsker forskere å undersøke om dette er tilfelle også under norske forhold.

I store deler av landbruket brukes plantevernmidler regelmessig til å bekjempe ugras og sykdommer i avlingene. For å sikre at det ikke er noen helserisiko forbundet med å spise mat sprøytet med plantevernmidler, har EU og Norge satt maksimale konsentrasjonsnivåer (MRL) for hvor store rester av plantevernmidlene som kan finnes i avlinger som skal brukes til mat.

Plantevernmiddelrester i honning skyldes at det er rester av plantevernmidler i blomster (nektar og pollen), i vann og i andre næringsstoffer som biene samler inn.

– Rapsåkere er en av bienes viktigste kilder til nektar og pollen, forklarer Zahra Bitarafan, forsker ved NIBIO.  Disse sprøytes imidlertid ofte med ugrasmidler som inneholder det aktive stoffet klopyralid.

 

Kan få konsekvenser for birøktere

I de senere år har det vist seg at rester av klopyralid kan overføres til honning, dersom biene samler nektar og pollen fra sprøytede planter. I 2017 ble det for første gang funnet rester av det aktive stoffet over den tillatte grenseverdien i dansk honning. Også i andre land er det gjort lignende funn.

– For høye verdier av plantevernmidler i raps kan få alvorlige økonomiske konsekvenser for birøkterne, forteller Bitarafan. Derfor er det viktig å få kunnskap om virkningen av sprøyting med klopyralid under norske forhold.

– Birøktere som er økonomisk avhengige av salg av rapshonning, kan potensielt miste en stor del av inntekten sin.  Dersom birøkterne må legge ned fordi de ikke får solgt honningen sin, kan dette få betydelige konsekvenser for pollinering av alle slags avlinger, frukttrær og ville planter, påpeker NIBIO-forskeren.

 

Funn over maksgrensen i flere land

EUs MRL-grense er satt til 0,05 mg/kg for klopyralid i honning. I 2017 ble det i Danmark for første gang funnet klopyralid i dansk honning som oversteg denne grensen. Rester av klopyralid i honning har senere blitt rapportert i Estland (2017, 2020), Israel (2019) og Danmark (2022).

– Klopyralid er et virkestoff som inngår i en rekke ugrasmidler som blir brukt i raps for å bekjempe ugras fra korgplantefamilien. Klopyralid absorberes primært gjennom bladene. Stoffet har auxin-virkning, som betyr at det fremkaller en ukontrollert kraftig vekst i følsomme plantearter som balderbrå, forteller Bitarafan.

 

Forhold under sprøyting kan ha innvirkning

Hun forklarer at man oppnår best effekt med klopyralid når ugras og avling er i god vekst.

Det anbefales å sprøyte tidlig på dagen når temperaturen er over 12 °C og helst når luftfuktigheten samtidig er høy. Det anbefales ikke å sprøyte når kulturplantene lider av tørkestress, ved ekstremt høye dagtemperaturer, eller når det er nattefrost. Dersom det regner innen 4-6 timer etter sprøytingen kan dette redusere effekten, sier forskeren.

Til sammen gjør dette at det kan være vanskelig å finne dager tidlig på våren der forholdene ligger til rette for sprøyting.

- Klopyralid transporteres rundt i planten via ledningsvevet, og siden planten er i god vekst på sprøytetidspunktet, er det fare for at ugrasmiddelet havner i blomstenes nektar og pollen, hvor biene kan samle det opp, opplyser hun.

Klopyralid har ingen negativ effekt på raps i anbefalt dose, men stoffet kan være i jorda i opptil 64 dager før det brytes ned.

- Det betyr at det kan finnes klopyralid i jorda når rapsplantene utvikler blomster. Plantene kan derfor kontinuerlig ta opp virkestoffet fra jorda. Dette kommer i tillegg til den mengden virkestoff planten har absorbert under påføring av sprøytemiddelet. Noe av dette kan forventes å ende opp i blomstenes nektar og pollen, sier Bitarafan.

 

Trenger forskning under norske forhold

Klimatiske forhold, jordforhold og avling er altså med på å påvirke i hvilken grad klopyralid tas opp i nektar og pollen.

- Derfor er det viktig at innholdet av klopyralid i honning og pollen også vurderes under norske forhold, sier hun.

Dersom mengden klopyralid overstiger grenseverdien, finnes det ifølge Bitarafan ulike alternativer:

- For eksempel kan man redusere dosen eller endre fristen for sprøyting. Vi trenger studier som ser på effekten av ulike lavere konsentrasjoner av klopyralid, både på både rester av stoffet i honning og på ugrasbekjempelse, samt effekten av å bruke klopyralid i et tidligere utviklingsstadium.

– Vi vil også se på effekten av å kun bruke klopyralid til punktsprøyting i felt eller av å bruke alternative ugrasmidler i rapsåkre, avslutter NIBIO-forskeren.

KONTAKTPERSON
ef-20180105-132101.jpg
I 2017 ble det i Danmark for første gang funnet klopyralid i dansk honning som oversteg denne grensen. Rester av klopyralid i honning har senere blitt rapportert i Estland (2017, 2020), Israel (2019) og Danmark (2022). Foto: Erling Fløistad
Tingvoll_Atj 2016-7163 (1).jpg
For høye verdier av plantevernmidler i raps kan få alvorlige økonomiske konsekvenser for birøkterne. Foto: Anette Tjomsland Spilling
erfl-20200701-092726.jpg
Ifølge NIBIO-forsker Zahra Bitarafan er klimatiske forhold, jordforhold og avling med på å påvirke i hvilken grad klopyralid tas opp i nektar og pollen. Derfor er det viktig at innholdet av klopyralid i honning og pollen også vurderes under norske forhold. Foto: Erling Fløistad

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.