Markerte hundreårsjubileum med åpen gård
Sist søndag hadde flere hundre mennesker funnet veien til forsøksgården Holt på vestsiden av Tromsøya. NIBIO Tromsø inviterte til åpen gård i anledning forskningsstasjonens hundreårsjubileum.
Værgudene var stort sett på arrangørenes side da små og store tromsøværinger inntok NIBIO Tromsø sist søndag. Folk strømmet til fra alle kanter, noen tok buss eller bil, andre kom til fots eller på sykkel.
Gården ligger strategisk plassert på Tromsøya, og avstanden er kort både til sentrum og til flyplassen. Likevel er det mange av lokalbefolkningen som ikke vet så mye om forskningsstasjonen. Noen pensjonister innrømmet at de besøkte Holt for første gang, selv om de hadde bodd i Tromsø hele livet.
Ønsker å bli mer synlige i lokalsamfunnet
– Vi ønsker å gjøre Holt-eiendommen mer tilgjengelig for publikum, sier stasjonsleder Erlend Winje.
Sammen med Marlene Berntsen Bråthen, fylkesråd for næring, plan og miljø i Troms og Finnmark fylkeskommune, åpnet han i helga en ny natursti som folk flest er velkommen til å benytte både sommer og vinter. Stemningen var god da de to kunne avduke skiltet og røpe at naturstien hadde fått det «ikke så alt for originale» navnet Holtstien.
For Erlend Winje er det viktig at folk i Tromsø vet hva NIBIO holder på med. Lokal matproduksjon kommer til å bli viktigere i fremtiden, spesielt når klimaet endrer seg.
– Norsk og arktisk landbruk er kjempeviktig. Vi trenger å ha forskning i bunnen når ting endrer seg. Vi må gi næringa den kunnskapen de trenger, forteller Winje.
Fagvandring og møte med forskerne
Stasjonssjefen selv var lett å få øye på. For anledningen var han ikledd en hundre år gammel dress, inspirert av forsøksgårdens første stasjonsleder, Karl Fjærvoll.
Winje inviterte de besøkende med på en timelang fagvandring rundt på forskningsstasjonen. Underveis fikk deltagerne møte flere av forskerne, som med stort engasjement fortalte om pågående forskningsaktiviteter.
Anne Muola fortalte om hvordan plantene beskytter seg selv mot beiting og skadegjørere. Anne-Linn Hykkerud fortalte om fordeler og ulemper ved moderne jordbærdyrking i lukkede system, og Hilde Halland fortalte om mulighetene for dyrking av bygg og andre kornsorter i Nord-Norge.
Siste stopp på vandringen var i den nyslåtte skråningen nedenfor hovedbygningen. Der fortalte Ellen Elverland om planlegging og skjøtsel av blomstereng. Hun viste også frem noen eksempler på typiske arter man kan forvente å finne i en nord-norsk blomstereng.
Uten mat og drikke duger helten ikke
Rå videregående skole sto for matserveringen under arrangementet. Sultne mager kunne velge mellom potetsuppe, lapskaus, plukket høyrygg og plukket lam. I tillegg kunne man kjøpe kaffe og sveler med brunost eller solbærrømme.
Matmarkedet var en populær aktivitet for de voksne. «Bondens Marked Troms» solgte lokalmat av ypperste kvalitet og lokalproduserte skinn og diverse fra hele regionen. I tillegg hadde Norsk Landbruksrådgiving Nord-Norge en vakker grønnsakutstilling.
Flere aktiviteter for barna
Det er mange tiår siden det ble brukt arbeidshester på Holt-tunet. Denne søndagen fikk de imidlertid et lite comeback under jubileumsfeiringen. Barna fikk anledning til å ri en runde – noe som viste seg å være veldig populært. Det var også populært å kose med de små villsau-lammene som Olabakken gård hadde satt i en innhengning.
Utenfor driftsbygningen var det rigget til en utstilling av nye og gamle landbruksmaskiner. Her kunne man se noe av utviklingen innen traktorer, høstemaskiner og gressklippere. De minste barna fikk prøvesitte de store maskinene – kanskje for aller første gang.
Høydepunktet blant de yngste var nok likevel den fantastiske sjongløren Antolio fra Kulta i Tromsdalen. Ved hjelp av fargerike paraplyer, hatter og ballonger, klarte han å trollbinde de aller fleste fremmøtte. Noen heldige barn fikk også prøve å sjonglere på egenhånd.
Startet feiringen med fagseminar
Feiringen startet allerede på fredag med spennende foredrag om stasjonens 100-årige historie, status for stasjonen i dag og presentasjoner av nyere forskning.
Siden etableringen i 1923, har stasjonen på Holt vært en viktig kunnskapsleverandør for utviklingen av det nordnorske landbruket. I dag er NIBIO Tromsø en av 15 regionale stasjoner i et av Norges største forskningsinstitutt.
KONTAKTPERSON
Erlend Winje
Stasjonsleder
-
Eiendom/Drift
(+47) 473 29 214 erlend.winje@nibio.no Kontorsted: Tromsø
NIBIO Tromsø Holt
Gården Holt var og er verdens nordligste forskningsstasjon innen jord- og plantekultur. Den er samtidig en av de eldste vitenskapelige institusjonene i Tromsø, etter Tromsø Museum, Geofysisk institutt og Værvarslinga for Nord-Norge.
Holt har i dag en størrelse på 433 dekar, derav 142 dekar dyrka mark, 25 dekar beitemark og 166 dekar skog. I tillegg kommer ca. 50 dekar leid areal. Sentralt på gården ligger også en værstasjon, tilknyttet Meteorologisk institutt.
KONTAKTPERSON
Erlend Winje
Stasjonsleder
-
Eiendom/Drift
(+47) 473 29 214 erlend.winje@nibio.no Kontorsted: Tromsø
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Abstract
Den 10. april 1923 overtok staten gården Holt på Tromsøya, og Forsøksgården Holt ble etablert. Den har seinere skiftet navn flere ganger etter ulike omorganiseringer, og har i dag navnet NIBIO Tromsø (Norsk institutt for bioøkonomi). Gården var og er verdens nordligste forskingsstasjon innen jord- og plantekultur. Den var samtidig en av de første vitenskapelige institusjonene i Tromsø, nest etter Tromsø Museum (1872) og Geofysisk Institutt/Værvarslinga for Nord-Norge (1918–20). Gården Holt ligger landlig til på vestsiden av Tromsøya, men samtidig nært bysentrum og flyplass.