Jager grågås med laser

Grågås 3 - Foto Jo Jorem Aarseth - NIBIO

I samarbeid med Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet har forskere ved NIBIO Tromsø undersøkt hvordan laserstråler kan benyttes til å skremme grågås fra innmark. Foto: Jo Jorem Aarseth

Beitende gjess på innmark er et økende problem i hele landet. Gjessene spiser opp grovfôr- og såkornavlinger og forringer kvaliteten på avlingen med alle ekskrementene. Nå har forskere undersøkt om laserstråler kan benyttes til å skremme dem vekk.

Grågåsa hekker langs hele Norskekysten, og beiter på innmark fra april til september. Selv om den vanligvis ikke opptrer i like store flokker som kortnebbgås eller hvitkinngås, beiter grågåsa på innmark i opptil seks måneder av året.

– Gåsa er vegetarianer. Den er som ei ku med vinger, forteller forskningssjef Jo Jorem Aarseth ved NIBIO Tromsø.

Aarseth forklarer at grågåsa i enkelte områder kan spise så mye som to-tredeler av graset hvis den får beite uforstyrret. I tillegg kommer tråkkskader og problemer med ekskrementer. For eksempel ble det på et jorde i Musvær utenfor Tromsø samlet inn 100 kilo grågåsekskrementer per dekar. Et dekar er det samme som et mål.

Små gårder blir ofte mer påvirket av gåsebeiting enn større.

– Langs kysten av Troms er jordene små, men økonomisk sett er de likevel svært viktige for produksjonen av vinterfôr til husdyr, sier NIBIO-forskeren, som i flere år har forsket på beiteskadene grågåsa påfører jordbruket i Norge.

Nå er målet å finne en god metode for å skremme gjessene vekk fra innmarka.

Gårdsbruket Musvær - Foto NIBIO.jpg
På bildet er gårdsbruket Musvær til venstre og NIBIO Tromsøs forsøksgård Holt til høyre. Terrengforholdene rundt jordene har mye å si for hvor mye tid bonden bruker for å skremme vekk gjess fra innmarka med laser. Foto: norgeskart.no

Forsøker å finne gode skremselsmetoder

- Vi har gjennomført flere undersøkelser som viser når på døgnet og i hvilken del av vekstsesongen beitetrykket fra grågåsa er størst. Derfor vet vi nøyaktig når de mest effektive skremselsmetodene bør settes inn, forklarer Aarseth.

Ulempen med mange skremselsmetoder er enten at effekten ikke varer, slik som for eksempel fugleskremsler; at de er kortvarige og forurensende, slik som lydkanoner; at de ikke skiller mellom ulike fuglearter, slik som bruk av hund; eller at de er umulige å gjennomføre i praksis, slik som inngjerding av jorder.

Et tiltak som har vist seg å være svært effektivt er skadefelling.

– Selv ved felling av få individer ser tiltaket ut til å ha en langvarig effekt, men dette er en omstridt metode fordi skadesesongen i stor grad sammenfaller med hekkesesongen, sier NIBIO-forskeren.

– Vi trenger derfor en alternativ metode som fungerer for bøndene som får avlingene ødelagt av beitende gjess.

Løsningen kan vise seg å være laserstråler.

Sikte - Foto Jo Jorem Aarseth - NIBIO.JPG
Skadefelling har vist seg svært effektivt. Grågåsa forbinder raskt jordet der dette drives og området rundt som farlig, og holder seg unna. Foto: Jo Jorem Aarseth

Skremmer gjess med Star Wars-metoden

Birdlaser er navnet på en kommersielt tilgjengelig laserkilde som kan skremme fugler på opptil 900 meters hold. Fuglelaseren ble testet på tre ulike gårdsbruk: et geitebruk på Musvær i Tromsø, en økologisk grønnsaksproduksjon på Finnkroken i Karlsøy og på NIBIOs forsøksgård Holt i Tromsø.

Gårdbrukerne og driftspersonalet ved NIBIO stod selv for betjeningen av fuglelaseren. De registrerte dato, tidspunkt for skytingen, effekten av skremmingen samt tidsbruken ved hver skremming og tiden det tok før gjessene var tilbake på det samme jordet.

 

Fuglelaseren er effektiv, men tidkrevende

NIBIO-forskernes erfaringer så langt tyder på fuglelaseren er et godt og nyttig supplement for å holde uønskete fugler, slik som grågås, borte fra utsatte og verdifulle områder.

- Først og fremst egner fuglelaseren seg for flyplasser og forskningsinstitutter som NIBIO, som har behov for å holde fuglene unna, påpeker Aarseth.

For nordnorske bønder er imidlertid kost-nytte-verdien lavere.

- Små og bortgjemte jorder og en travel hverdag gjør det lite trolig at bonden vil benytte fuglelaseren særlig mye, sier Aarseth.

Forsøkene viser at tidsbruken per skremming varierer, men at laseren er mer effektiv enn tradisjonell skremming og bruk av signalpistol.

- Fuglelaseren er dessuten lydløs, og den forstyrrer ikke trafikanter eller andre brukere av området.

Laserfeltet i treffpunktet - Foto Jo Jorem Aarseth - NIBIO.jpg
Laserfeltet i treffpunktet utvides med avstanden. Laserfeltet på veggen til venstre er 30 meter unna, mens laserfeltet på bildet til høyre er 100 meter unna Dette gjør at laseren må sveipes mer ved kortere hold. Foto: Jo Jorem Aarseth

Men selv om gjennomsnittlig skremselseffekt er god, er variasjonen stor. På Holt i Tromsø var ikke skremselseffekten veldig langvarig. I gjennomsnitt var gjessene tilbake etter litt over en time (80 minutter).

- Det er vanskelig for oss å si om det er de samme gjessene som blir skremt og letter, som så kommer tilbake, forklarer Aarseth.

Forsøkene ved NIBIO Holt indikerer at effekten av laseren reduseres over tid, spesielt der en kan være sikker på at det er de samme gjessene som skremmes flere ganger.

- Antageligvis skjer dette fordi gjessene etter hvert lærer at den grønne laserstrålen ikke er farlig. Fugler lærer fort, forklarer Aarseth.

- Om fuglelaseren hadde hatt en mer langvarig eller permanent skremme-effekt, kunne den nok vært en god investering for bønder i nord, sier Aarseth.

- Laseren er imidlertid kostbar, og bøndene vi har intervjuet gir uttrykk for at de ønsker støtte til innkjøp. Som en bonde uttrykte det: «Jeg har rett og slett ikke tid til å springe rundt å skyte med laser hele dagen».

Fuglelaseren vil kunne ha en høyere kost-nytte-verdi på store flate jorder der laseren kan nå over hele området, uten for mye transport. NIBIO-forsker Jo Jorem Aarseth forteller at erfaringene med bruk av fuglelaser i Sør-Norge er positive, men at det gjenstår å se om effekten holder seg etter hvert som gjessene blir vant til laserstrålen.

KONTAKTPERSON
15.jpg
Beiteskader forårsaket av gjess
Beiteskader av gjess

Flere arter av gjess påfører innmark i Norge store beiteskader.

Kortnebbgås og hvitkinngås mellomlander flere steder langs kysten, på vei til og fra hekkeområdene på Svalbard. Beiteskadene er begrenset til noen uker om våren (april-mai) og høsten (september-oktober), men til gjengjeld kan flokkene være veldig store. I enkelte tilfeller er det snakk om flere tusen kortnebbgjess, noe som kan være en stor utfordring for bøndene som rammes.

Grågåsa hekker langs hele Norskekysten, og beiter på innmark fra april til september. Selv om grågåsa vanligvis ikke opptrer i like store flokker som kortnebbgås eller hvitkinngås, beiter grågåsa på innmark i opptil seks måneder av året.

Birdlaser Portable 2.png
Birdlaser Portable 500 mW. Foto: www.vestflow.no
Erfaringer med fuglelaseren

Birdlaser er lett å betjene og har høy treffsikkerhet. Det var nødvendig å justere siktet noen få ganger for å «treffe» på lange hold. Batteriene til siktet og laseren har lang levetid.

Laserstrålen er grønn og sees lettere i lite lys, noe som gjør at skremme-effekten er høyere i lite lys enn i dagslys.

Terrengforholdene (topografien) rundt jordene på gården har mye å si for tidsbruken.

Gjess oppfatter laserstrålen som mer ubehagelig enn skummel – sannsynligvis fordi laserstrålen må treffe området rundt øynene for å få fuglene til å lette. Gjess som sitter rett ved siden av der laserstrålen treffer letter ikke nødvendigvis.

Det er viktig å behandle selve laseren med varsomhet, og fuglelaseren må alltid oppbevares i kofferten. Dette gjør laseren mindre egnet for røff behandling, slik som ved tilfeldig og rask daglig bruk, og der laseren kanskje oppbevares i traktoren.

For driftspersonellet på NIBIO Holt i Tromsø er fuglelaseren tidsbesparende. Fuglelaseren kan betjenes fra driftsbygningen og derfra nå alle forskningsfeltene.

På Musvær, der jordene ligger spredt og flere av jordene kun kan nås ved å gå frem til jordet, har fuglelaseren ofte ingen praktisk betydning –fuglene letter før gårdbrukeren når frem.

Tiden det tar å skremme vekk gjessene fra jordene øker med avstanden. Og på avstander over 900 meter faller effekten drastisk, muligens på grunn av at strålepunktet utvider seg og blir svakere med avstand.

Laserstrålens skremselseffekt sank etter hvert som gjessene ble vant med laserstrålen og erfarte at den ikke var farlig, men mest ubehagelig.

Gås 2 - Foto Jo Jorem Aarseth - NIBIO.jpg
Grågåsa veier mellom 2 og 4,5 kg og kan spise opptil en bærepose med friskt gress om dagen. Passasjetiden i tarmen er svært rask. Foto: Jo Jorem Aarseth
Gås 1 - Foto Jo Jorem Aarseth - NIBIO.jpg
Grågåsa blir urolig av laserstrålen fra fuglelaseren og flyr stort av gårde med en gang. Foto: Jo Jorem Aarseth

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

Beiteskader fra gjess på innmark er et økende problem flere steder i landet. Gjess kan påføre innmarka skader som; redusert avling (grovfôr/såkorn), redusert kvalitet (mye ekskrementer), tråkk-skader (spesielt før høsting) og spredning av frø fra uønskete planter. En rekke metoder for å skremme gjess vekk fra innmark er prøvd ut med blandet resultat. Så langt har skadefelling vist seg som det mest effektive, men denne metoden kan være omstridt. I en hektisk hverdag er det viktig for gårdbrukeren at skremme-metoden er effektiv og at effekten er langvarig. Gjennom et prosjekt finansiert av NIBIO, Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet (gjennom Statsforvalteren i Troms og Finnmark) har NIBIO nå undersøkt effekten ved bruk av laser for å skremme grågås (Anser anser) vekk fra innmarka i Troms.