100 år med nordnorsk landbruksforskning

Tradisjonelt har NBIO Tromsø fokusert på grovfôr, plantesorter, dyrkningsmetodikk og utvikling av sorter som tåler de særegne forholdene som det arktiske landbruket opererer under. Stikkord er kort sesong, mye lys i vekstsesongen og tøffe klimatiske forhold – så vel sommer som vinter. Kunnskapen som er utviklet ved NIBIO Tromsø har kommet hele landbruket til gode, og forhistorien startet allerede i 1889.

Det var da Det Kongelige Selskap for Norges Vel bestemte at forsøksarbeid i landbruket skulle være en del av deres arbeidsprogram. I starten hersket det stor uenighet om forsøksarbeidet skulle baseres på en sentralisert eller en desentralisert modell. Norges store variasjoner i naturforhold, klima og vilkår for plantedyrking, samt behov for næringsutvikling i hele landet, ble de viktigste argumentene for Stortinget. Dermed ble det opprettet et stort antall statseide forsøksgårder over hele landet. Den 10. april 1923 ble gården Holt på vestsiden av Tromsøya kjøpt opp av staten og etablert som forsøksgård for Troms og Finnmark.

Status etter 100 år

Seniorforsker Tor J. Johansen er egentlig pensjonist, men han klarer ikke å rive seg løs. Derfor jobber han fortsatt for NBIO Tromsø på pensjonistavtale. Johansen har svært lang fartstid, og det var derfor naturlig at det ble han som skulle skrive jubileumsskriftet for NIBIO Tromsø.

– Da jeg begynte å gå grundigere inn i forskningsstasjonens historie ble jeg imponert over den innsatsen og drivkraften som har blitt og blir lagt ned ved stasjonen. Ikke minst er jeg fascinert av all dramatikken som forskjellige stasjonsledere har opplevd, forteller Johansen.

– Fra starten av 1930-tallet og til like etter krigen var det anlagt 2500 forsøksfelt rundt omkring i hele regionen. Slik kom fagpersonene i direkte kontakt med næringsutøverne. Dette var en god måte å kommunisere på.

– Det er ikke lett å definere hva som er de viktigste arbeidene som er gjort i løpet av hundre år. Hos oss i nord er det ikke mulig med verken frukttrær eller storskala kornproduksjon. Tidlig i forskningsstasjonens historie var det riktig nok mye aktivitet rundt kornartene bygg og havre, som beviselig har vært dyrket i Nord-Norge i minst 3000 år. Forskningen på matkorn ble avsluttet på midten av 1960-tallet, men i de senere årene har interessen tatt seg opp igjen hos lokale mat- og drikkeprodusenter.

– Gitt arealbruken og betydningen som fôrgrunnlag for melk- og kjøttproduksjon i nord, er det grovfôr og sortsutvikling av engvekster, samt dyrkningsmetoder og overvintringsproblematikk som har vært og er viktig gjennom hele historien. Klimaendringene vil også gi oss spesielle utfordringer med tanke på vinteroverlevelse, og nordområdene er vel da mest utsatt, fortsetter Johansen.

Økt bevissthet rundt sårbarhet

– Jeg vil nok si at nordnorsk landbruk er viktigere nå enn noen gang, sier dagens stasjonsleder Erlend Winje. Matsikkerhet og beredskap er blitt satt skikkelig på dagsorden, og er ikke lenger begrep som hentes frem i tide og utide av politikere og næringsinteresser. Dette er nå i alles interesse. Både pandemien og de brutale krigshandlingene i Europa har påvirket oss alle, og de fleste forstår nå viktigheten av å kunne opprettholde en høyest mulig lokal og regional matproduksjon – over hele landet. Om vi vil styrke matsikkerheten og beredskapen, må vi også ha kunnskap om det vi holder på med. Med riktig kunnskap kan vi opprettholde og styrke utviklingen i næringen.

– Vi har jobbet med klimatilpasning i mange år, forteller Winje. Dette blir minst like viktig fremover, både for landbruket og for reindriften. Også i nord er det kamp om arealene, og vi sitter på kunnskapsgrunnlaget.

Arktisk kvalitet

NIBIO Tromsø har en geografisk plassering helt mot dyrkingsgrensen i nord.

 – Dette gir muligheter for testing av plantevekst og plantefysiologiske forhold ved lave temperaturer og med lys nesten hele døgnet i vekstsesongen. Utvikling og prøving av plantemateriale som tåler slike røffe forhold er en av kjerneoppgavene til forskningsstasjonen. Sortsutprøving gjøres på oppdrag av Graminor, og verdiprøving, sortsgodkjenning, gjøres på oppdrag fra Mattilsynet, forteller stasjonslederen.

Dessuten er det ikke bare ulemper ved å produsere bær og grønnsaker så langt nord.

– Grønnsaker og bær produsert i arktiske områder har noen spesielle egenskaper, egenskaper vi omtaler som arktisk kvalitet, skyter Johansen inn.

– Grønnsakene oppleves som sprøere, og både bær og grønnsaker kan ha et tydeligere smaksbilde. Vi har startet med å teste innholdsstoffer og smaksegenskaper i grønnsaker og bær, for begrepet arktisk kvalitet er ikke tatt ut av løse lufta. Dette er en viktig verdi for hele næringen, fortsetter Johansen.

I forskning oppdages stadig nye momenter og sammenhenger. Det er enkelt å slutte seg til tanken om at dagslys tilnærmet døgnet rundt er gunstig for plantevekst. Men det er slett ikke sikkert.

– Vi holder på å undersøke om lyset i nord, eventuelt i kombinasjon med lave temperaturer, kan føre til et behov for reviderte gjødselsnormer for forskjellige arter og sorter, forteller stasjonslederen.

Trange kår og fangeleir

Johansen kjenner godt til forskningsstasjonens historie.

– På 1930-tallet ble det gjort et strategisk valg om å utvikle et eget landbruksvitenskapelig miljø på Holt, slik at tiden utenom den korte sommersesongen kunne brukes til noe fornuftig. Slik ble det første laboratoriet etablert, og sammen med dette også et landbruksbibliotek.  

– Fra begynnelsen var det trange kår. Inntektene kom stort sett fra salg av egenproduserte grønnsaker og blomster på torget i Tromsø. Det pågikk helt til 1945. Egen dusj fantes ikke før i 1970, og den kom som følge av et ultimatum fra budeia på Holt. Hvis hun ikke fikk mulighet til å dusje etter fjøsstellet ble det aldri noe mannfolk på henne. Før den tid fantes det kun en stor stamp plassert i et rom i kjelleren. Denne ble det varmet opp vann til, slik at medarbeiderne kunne ta nødvendig helgevask. Først fikk funksjonærfruene bade, deretter funksjonærene, og til slutt de antatt mest skitne, altså arbeidsfolkene!

– I august 1940 kom tyske offiserer for å annektere gården. Etter om og men endte det med at tyskerne tok over to av bygningene. Snart vokste frykten for at okkupantene skulle rekvirere grønnsaksavlingene. De hadde allerede brukt mye areal til bygging av brakker, etablering av egen flystripe og minelagt store dyrkingsareal. Det førte til at folk fra byen kom i hopetall og kjøpte med seg det som fantes. Etter dette opphørte den storstilte grønnsaksproduksjonen på Holt.

– Stasjonslederen Karl Fjærevoll, som senere fikk H.M Kongens fortjenstmedalje i gull, huset også en ettersøkt biskop. I tillegg nektet han tyskerne å holde sauer på gården for ikke å ødelegge forsøksfelt. For dette ble han sendt til Grini fangeleir i Bærum, og der satt han til frigjøringsdagen, forteller Johansen.

Krigen var for øvrig synlig fra jordet på Holt også lenge etter freden. Ute i fjorden stakk nemlig restene av tyskernes krigsskip Tirpitz opp over vannskorpa.

Hyppige navnebytter, nedleggelse og snuoperasjon

Etterkrigstiden var preget av mekaniserte nyvinninger som ga grobunn for nye forskningsområder og mer samarbeid. Det ble mer forskning på jord, plantevern og skadegjørere. Universitetet i Tromsø etablerte et klimalaboratorium på Holt, og i 1975 kom Holt under paraplyen Statens Forskningsstasjoner i Landbruk (SFL). Med dette ble innsatsen tydelig rettet mot bevaring av natur og miljø, og det ble satset hardt på alt som hadde med fôrproduksjon å gjøre.

– I 1995 ble SFL Holt til Planteforsk Holt, etter at SFL ble slått sammen med Statens Plantevern på Ås. I 2002 ble Nordnorsk Kompetansesenter for landbruk og innlandsfisk, senere Nordnorsk kompetansesenter Holt, opprettet og lagt til Holt. I 2006 ble Planteforsk, Jordforsk og NORSØK slått sammen til Bioforsk. Da fikk stasjonen navnet Bioforsk Nord. Forskningen på fôrvekster ble nå mer rettet mot utfordringer knyttet til klimaendringer, og det ble økt aktivitet rundt temaet Arktisk kvalitet for plantevekster. Utover på 2000-tallet ble det i økende grad satt søkelyset på viltskader og konsekvenser av klimaendringer på planter og dyr. I 2011 ble Norsk institutt for skog og landskap flyttet fra Bardufoss til Holt, noe som førte til at fagmiljøet ble tilført ytterligere kompetanse. Det var i denne tiden at begrepet Arktisk landbruk ble et eget landbrukspolitisk område.

I 2015 ble Bioforsk, Skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) slått sammen til NIBIO. Med denne fusjonen kom også nedleggelse av et visst antall enheter, og Holt ble besluttet nedlagt som forsøksgård. I 2016, etter at Tromsø kommune vedtok å skjerme det meste av Holteiendommen for nedbygging, og etter intenst politisk og faglig press, snudde ledelsen i NIBIO og planene om nedleggelse ble parkert. Bioforsk Nord ble til NIBIO Holt og senere til NIBIO Tromsø.

I 2021 ble Senter for arktisk landbruk etablert på Holt. Dette skjedde med betydelig støtte fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) og fra NIBIO sentralt.

Og nå, i 2023, feirer man altså 100-års jubileum med jubileumshefte, fagdag, åpen gård i september og en rekke andre aktiviteter.

Ser lyst på framtiden

– Til tross for alderen er vi absolutt potente, forsikrer stasjonsleder Erlend Winje.

– I jubileumsåret har vi en økende FoU-aktivitet innen våre tradisjonelle fagområder. I tillegg har vi en rekke nye aktiviteter, blant annet knyttet til reindrift og utmark.

– For oss har det alltid vært viktig å ha direkte kontakt med næringen og etablere nettverk og møteplasser for formidling av kunnskap. Et eksempel på dette er «Arktisk landbruksseminar» som arrangeres hvert år.

NIBIO Tromsø går framtiden lyst i møte.