Hopp til hovedinnholdet

Funn av naturlige plantegifter i urtete

ef-20180105-132939

Kartlegging i 2021 viser at flere typer urtete kan være forurenset med naturlige giftstoffer fra ugress. Foto: Erling Fløistad

NIBIO gjennomfører årlig kartlegging av plantegifter i matvarer på oppdrag fra Mattilsynet. I 2021 ble det gjort funn i 13 forskjellige urtete-produkter. For å redusere mulig helserisiko, anbefaler Mattilsynet å begrense inntaket av urtete.

Mange planter produserer plantetoksiner (giftstoffer) som en naturlig beskyttelse mot insekter og andre planteetere. I planter som brukes til mat er det naturlige giftinnholdet i hovedsak lavt, men ugras kan inneholde flere sterke giftstoffer. Dersom ugras følger med under innhøstingen av matplanter kan helseskadelige plantetoksiner havne i maten vår.

Mattilsynet tar hvert år ut prøver av matvarer som er kjent for å kunne være forurenset med ulike plantetoksiner. I 2021 analyserte NIBIO 30 prøver for kartlegging av utvalgte plantetoksiner.

 

Mange funn i urtete

20 ulike typer urtete ble analysert for en gruppe plantetoksiner kalt pyrrolizidinalkaloider. Disse kan være skadelige for leveren og kreftfremkallende ved inntak over tid.

I 13 av produktene ble det gjort funn. Det var varierende nivåer av pyrrolizidinalkaloider i både ammete (blanding av ulike typer urter), rooiboste, kamillete og peppermyntete. Stoffene har blitt påvist i disse teene over flere år.

– For å redusere mulig helserisiko, anbefaler vi å begrense inntaket av denne type teer og variere mellom ulike produkter. Dette gjelder spesielt for gravide og ammende, sier Hanne-Marit Gran, seniorrådgiver i seksjon kjemisk mattrygghet i Mattilsynet.

– Det finnes ikke en nedre grense for når mulig helserisiko oppstår. I likhet med flere andre land gir vi derfor et generelt råd om å begrense og variere inntaket av urteteer, sier Gran.

I kartleggingen ble også ti produkter av bokhvete/bokhvetemel analysert for tropane alkaloider (atropin og skopolamin). Det ble ikke gjort funn i noen av disse produktene.

erfl-20210727-194739.jpg
Pyrrolizidinalkaloider er en gruppe naturlige giftstoffer som blant annet produseres av korgplanter i planteslektene Senecio og Jacobea, her med landøyda som et eksempel. Foto: Erling Fløistad.

Behov for mer kunnskap og data

Resultater fra Mattilsynets kartlegging brukes til å innhente kunnskap om innholdet av plantetoksiner i mat. Denne kunnskapen er nødvendig for å kunne vurdere risiko for menneskers helse gjennom inntak av mat. Oppdaterte data er viktig for å kunne håndtere denne risikoen gjennom regulering, advarsler og informasjon til forbrukere.

For pyrrolizidinalkaloider er det vedtatt helt nye grenseverdier for te, kosttilskudd, pollenbaserte produkter, tørkede urter samt i agurkurt. Disse er gjeldende fra juli i år.

– Videre overvåking er viktig for å se om de nye grenseverdiene fører til færre funn og lavere nivåer av slike plantetoksiner i matvarer, påpeker forsker Marit Almvik i NIBIO. Te produsert i henhold til god jordbrukspraksis og laget av sertifiserte urter med høy renhet vil kunne bidra til å redusere forurensingen med plantetoksiner fra ugras. 

Plantetoksiner i mat
Fakta om pyrrolizidinalkaloider

Pyrrolizidinalkaloider finnes ofte i ugras i tropiske og sub-tropiske strøk, og te fra slike områder kan inneholde disse plantegiftene. Pyrrolizidinalkaloider kan forekomme i ugras blandet med urtete, i kosttilskudd og i planter feilaktig brukt til mat. Pyrrolizidinalkaloider omdannes i kroppen til stoffene 1,2-umettede pyrrolizidinalkaloider som kan skade leveren, eventuelt også lungene ved lengre inntak, og er kreftfremkallende fordi de skader DNA. Pyrrolizidinalkaloider kan dermed utgjøre en helsefare for voksne og barn, særlig ved inntak over lengre tid. Det er funnet om lag 600 ulike pyrrolizidinalkaloider i planter.

Fakta om tropane alkaloider

Tropane alkaloider finnes i store mengder i frø fra planter i piggepleslekten. Avlinger kan bli forurenset med disse frøene ved innhøsting, og tropane alkaloider kan derfor være et problem i korn- og frøbasert mat.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.