Holdningsskapende informasjon kan redusere bruken av plantevernmidler

Kjemiske plantevernmidler brukes for å hindre og bekjempe skadegjørere på planter. Men disse midlene kan også være skadelige for helse og miljø. I Norge skal alle bønder bruke integrert plantevern (IPV) for å gjøre det norske landbruket mindre avhengig av kjemiske plantevernmidler. Dette er en helhetlig strategi som kombinerer åtte prinsipper for å forhindre skadegjørere fra å utvikle seg, samtidig som man reduserer risikoen for miljøet og for menneskers helse.

Som en del av forskningsprosjektet Smartcrop har forskere ved NIBIO, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og University of Cambridge sett på hvor villige korndyrkere er til å frivillig redusere inntekten sin ved å kutte ned på plantevernmidler, samt deres respons på å doble plantevernmiddelprisene gjennom høyere avgifter.

Resultatene viser at kunnskap og holdningsskapende arbeid kan være mer utslagsgivende enn økonomiske tiltak.

Bakgrunn og holdninger

For å finne ut om dyrkernes bakgrunn og holdninger utførte forskerne to spørreundersøkelser.

Den ene undersøkelsen ble gjort på et representativt utvalg av korndyrkere på Østlandet. Til sammen deltok 600 dyrkere i undersøkelsen. Deltagerne ble spurt hva de ville ha gjort om prisen på ugrasmidler og soppmidler ble doblet.

Den andre spørreundersøkelsen ble gjort blant 437 deltagere på autorisasjonskurs for plantevernmidler (et obligatorisk kurs for alle gårdbrukere som skal bruke plantevernmidler).

Her fikk deltagerne presentert fire valgsituasjoner, en for jordarbeiding, en for vekstskrifte, en for sortsvalg og en for ugrasbekjempelse, hvor de skulle velge mellom tre ulike praksiser.  

– I hver av valgsituasjonene fikk deltakeren informasjon om økonomisk fortjeneste og miljøbelastning fra plantevernmidler ved hver av praksisene, forklarer NIBIO-forsker Valborg Kvakkestad.

I tillegg inneholdt begge spørreundersøkelsene spørsmål om agronomisk praksis og hva som er viktig for gårdbrukerne i gårdsdrifta. Forskerne brukte også fokusgrupper med plantedyrkere til å samle inn informasjon.

Lite forskning

Ifølge Kvakkestad er en reduksjon i bruken av plantevernmidler krevende for dyrkerne ettersom disse midlene er viktige for å sikre både god kvalitet og høye avlinger.

– IPV er derfor en viktig strategi for å holde denne bruken på et nivå som minimaliserer risikoen for å skade miljø eller helse, sier hun.

– Det har imidlertid vært lite forskning på bondens vilje til å frivillig redusere bruken av plantevernmidler og øke bruken av IPV. Forskning på effekter av prisendringer er mer omfattende, men det er imidlertid få studier som undersøker betydningen av verdier og kunnskap for hvordan gårdbrukere reagerer på prisendringer på plantevernmidler, påpeker hun.

– En avgift på plantevernmidler kan være gunstig for å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler, men flere studier har vist at avgiften må være svært høy for at den skal ha effekt. Det så vi også i vår undersøkelse.

Kvakkestad forteller at undersøkelsene derimot viser at informasjons- og holdningstiltak kan være effektive for å øke bruken av IPV:

– I de tilfellene hvor IPV-prinsipper er gunstig for bonden, kan informasjon om disse tiltakene være tilstrekkelig for å øke bondens bruk av disse virkemidlene. Når IPV-prinsipper er mindre fordelaktige for bonden kan holdningstiltak – det vil si tiltak som får bonden til å oppfatte integrert plantevern som viktig - være utslagsgivende, opplyser NIBIO-forskeren.

Ville gitt avkall på inntekt

Undersøkelsen blant deltagerne på autorisasjonskursene viser at et stort flertall av bøndene (85 %) var villige til å frivillig gi avkall på inntekt (3-7 prosent av dekningsbidraget) for å redusere miljøpåvirkningen.

Når det gjaldt dobling av prisen på plantevernmidler sa rundt 20 % av dyrkerne at dette ikke ville få dem til å redusere bruken. Rundt 60 % sa de ville redusere bruken noe, 10 % ville redusere bruken mye, mens 1 % sa at dette ville få dem til å slutte å bruke plantevernmidler.

– Selv om det er noe usikkerhet knyttet til disse svarene, så synes dataene å antyde at det er rom for å redusere bruken av plantevernmidler ved å tilby mer informasjon om de forskjellige IPV-alternativene. En økning i priser er politisk krevende, og derfor kan det å øke kunnskapen om IPV være en gunstigere strategi, påpeker hun.

Noen forskjeller

Holdningene bøndene hadde viste seg også å variere noe mellom ulike grupper.

For de fire valgsituasjonene fant forskerne at miljøengasjerte gårdbrukere og gårdbrukere som la vekt på at kurset hadde hatt stor betydning for deres framtidige bruk av ikke-kjemiske planteverntiltak, var mer villige til å gi avkall på inntekt for å redusere miljøbelastning fra plantevernmidler.

Gårdbrukere som la vekt på fortjeneste, ‘høye avlinger’ og ‘ren åker’, var mindre villige til å gjøre det, forteller NIBIO-forskeren.

– Undersøkelsen viste at miljøengasjerte bønder var mer villige til å redusere bruken av plantevernmidler dersom prisen ble dobla.

– For ugrasmidler viste undersøkelsen at gårdbrukere som er opptatt av avling og ren åker i mindre grad ville redusere bruken av plantevernmidler. For soppmidler fant vi tilsvarende for gårdbrukere som var opptatt av fortjeneste.

– Forholda på gården og agronomisk praksis påvirket reaksjonen på en prisøkning på plantevernmidler, påpeker NIBIO-forskeren.

For ugrasmidler, viste det seg at erfaring med ugrasharving gjorde bøndene mer villige til å redusere bruken av ugrasmidler.

For soppmidler var de gårdbrukerne som brukte sorter som var mest soppresistente mer villige til å redusere soppmiddelbruken, mens de som dyrka ‘hvete etter hvete’ var mindre villige.

– I begge tilfellene var gårdbrukere som mente at økt bruk av integrert plantevern ville kreve at de måtte skaffe seg mer kunnskap, mer villige til å redusere bruken av plantevernmidler dersom prisen økte.

– Framtidige tiltak for å øke bruken av integrert plantevern bør derfor prøve å gjøre integrert plantevern til en del av hva bøndene oppfatter som «god agronomi», avslutter Kvakkestad.