Flatehogst etter 1940 på Østlandet
Skogbruket påvirker økosystemet i skogen, og hvilken hogstform vi velger påvirker det biologiske mangfoldet. Foto: Steinar Johansen, Statskog
Hvordan vi skjøtter skogen, og hvilken hogstform vi velger, har stor betydning for både klima, miljø og biologisk mangfold. En ny NIBIO-rapport gir oversikt over mengden flatehogst på Østlandet de siste 80 år.
Skogbruket påvirker økosystemet i skogen, og hvilken hogstform vi velger påvirker det biologiske mangfoldet.
På 1700- og 1800-tallet var det som kalles dimensjonshogst og plukkhogst de dominerende hogstformene i Norge.
− Resultatet var store områder med glissent bestokket skog og redusert produksjon, sier Johannes Breidenbach, forskningssjef og leder for Landsskogtakseringen ved NIBIO på Ås.
Breidenbach forklarer at bestandsskogbruket – med snauhogst og påfølgende planting – har vært den dominerende hogstformen i Norge helt siden annen verdenskrig.
− Bestandsskogbruk og flatehogst har påvirket store skogarealer. Hvilken hogstform vi velger påvirker også mengden naturskog vi har i dag, sier Breidenbach.
Naturskog er skog som er lite påvirket av mennesker. Slik skog anses ofte å være bevaringsverdig, både som referanseområder for forståelse av økologiske prosesser og for å sikre opprettholdelse av artsmangfoldet.
Ønsket om mer naturskog har ført til debatt om omfanget av flatehogst, og hvordan ulike hogstformer påvirker skogstruktur og naturmangfold. Nylig ble det publisert nye landsdekkende kart over naturskog i Norge, og spørsmålet om hvor mye naturskog vi har dukket opp på ny.
Nye tall gir bedre kunnskap om flatehogst
For å støtte skogdebatten med bedre tallgrunnlag, har Landsskogtakseringen beregnet hvor stor del av skogarealet i Norge som har vært flatehogd etter 1940.
Med utgangspunkt i Landsskogtakseringen, samt tolkning av gamle flybilder, kan Johannes Breidenbach og NIBIO-kollegaene Arvid Svensson og Knut Ole Viken, nå for første gang, presentere estimater over hvor mye av skogen som har blitt flatehogd på Østlandet siden 1940.
Landsskogtakseringen er verdens eldste nasjonale skogtaksering, og feiret i 2019 hundreårsjubileum. I dag består Landsskogtakseringen av et rutenett på i alt 27.000 prøveflater som dekker hele Norge. Hver av de rundt 13.000 prøveflatene som har trær på seg blir undersøkt hvert femte år. Alt som befinner seg innenfor prøveflatene blir registrert, blant annet trærnes høyde og dimensjon, hvilke treslag det er snakk om og hvorvidt trærne står eller ligger i skogbunnen. Også hogst blir registrert, og beregningene i rapporten omfatter så mye som 95 prosent av skogarealet på Østlandet.
Resultatet av de nye undersøkelsene viser at rundt halvparten (44–49 prosent) av dagens skogareal på Østlandet har vært flatehogd en eller annen gang mellom 1940 og 2020. Den uproduktive skogen er lite berørt (2–6 prosent), mens over halvparten (53–58 prosent) av det produktive skogarealet har vært flatehogd. Produktiv skog er skog som i gjennomsnitt kan produsere minst 0,1 kubikkmeter trevirke med bark per dekar.
Johannes Breidenbach forteller at arealet med flatehogd skog er sterkt koblet til bonitet. Bonitet sier noe om hvor raskt skogen vokser.
− I grandominert skog på høy bonitet er 85–90 prosent av skogarealet flatehogd, mens 83–92 prosent av den furudominerte skogen som vokser på høy bonitet er flatehogd. I skog på lav bonitet er fra 21 til 25 prosent av skogarealet flatehogd.
Undersøkelsen viser at skog i lavereliggende strøk har vært mer påvirket av flatehogst enn skog i høyereliggende strøk.
− Mellom 65 og 70 prosent av den produktive skogen under 600 meter over havet er flatehogd, sier Breidenbach.
For høyereliggende produktiv skog, over 800 meter over havet, er andelen vesentlig lavere, fra 14 til 22 prosent.
− Dette gjenspeiler også at skog med høyere bonitet er mer vanlig i lavtliggende strøk og er lettere tilgjengelig.
Nye tall gir bedre kunnskap om flatehogst
Det er stor debatt om hva som er de økologiske konsekvensene av flatehogst og bestandsskogbruk. De nye beregningene er ment å støtte skogdebatten med bedre tallgrunnlag.
− Vår hensikt med å sette i gang dette prosjektet, var å få objektive tall på bordet over omfanget av flatehogst, for det har manglet i debatten.
− I første omgang har vi tatt for oss Østlandet. Etter hvert kommer også en tilsvarende rapport for hele landet, avslutter Breidenbach.
KONTAKTPERSON
Naturskog
Det finnes flere ulike definisjoner av naturskog i Norge. For eksempel, så er ikke naturskog som begrep videreført fra versjon 2 til 3 i Natur i Norge (NiN). NiN 3.0 inkluderer imidlertid et sett variabler som kan benyttes for å beskrive «graden av naturskogsnærhet» i skogsmark. Internasjonalt brukes ulike definisjoner av lignende begrep. FAO klassifiserer skogens grad av påvirkning av mennesker, og bruker begrepet «primary forest» for å beskrive den minst påvirkede skogen. I rapporten om de nye naturskogkartene følges beskrivelsen av naturskog fra Storaunet & Rolstad (2020). Der beskrives naturskog som skogareal som er etablert før 1940 og der det ikke er registret noe inngrep eller behandling av skogen siden cirka 1965. Dette arealet utgjør om lag 30 prosent av det produktive skogarealet i Norge.
Landsskogtakseringen
Landsskogtakseringen har overvåket skogressursenes utvikling siden 1920-tallet. Gjennom en løpende taksering av prøveflater i et permanent nettverk framskaffes informasjon om blant annet skogens vekst, produksjonsevne, stående tømmervolum, treslagsfordeling, død ved og tilgjengelighet, men også data som anvendes til å beskrive miljøtilstanden i skog. Alle flater besøkes hvert femte år. Lenke til jubileumsboka «Landsskogtakseringen 100 år».
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Abstract
På 17- og 1800-tallet var dimensjons- og plukkhogster de dominerende hogstformene i Norge. Resultatet var store områder med glissent bestokket skog og redusert produksjon. Etter andre verdenskrig ble bestandsskogbruk dominerende, med snauhogst og etterfølgende planting som den vanligst forekommende metode for høsting av skogressursene. Flatehogstene har påvirket store skogarealer og mengden naturskog vi har i dag. Dette har ført til debatt om omfanget av flatehogst og medførende påvirkning på skogstruktur og naturmangfold. Målet med arbeidet har vært å estimere hvor stor del av skogarealet i Norge som har vært flatehogd etter 1940 for å støtte debatten med et bedre tallgrunnlag. Resultatet er basert på data fra Landsskogtakseringen og tolkning av flybilder. Fylkene på Østlandet ble prioritert i første del av arbeidet, og vi presenterer her statistikk over hvor mye av skogen som er flatehogd i denne landsdelen, basert på at vi ved utvalgskartlegging har kunnet fastslå om skogen har vært gjenstand for flatehogst eller ikke på 95 % av skogarealet på Østlandet. 44 – 49 % av dagens skogareal på Østlandet har vært flatehogd etter 1940. Den uproduktive skogen er lite berørt (2 – 6 %), mens for den produktive skogen er andel flatehogd areal 53 – 58 %. Andel flatehogd areal er sterkt koblet til bonitet, og for gran- og furudominert skog på høy bonitet er henholdsvis 85 – 90 % og 83 – 92 % flatehogd, mens på lav bonitet er 21 – 25 % flatehogd. Skog i lavereliggende strøk har vært mer påvirket av flatehogst enn skog i høyereliggende strøk. Mellom 65 og 70 % av den produktive skogen under 600 moh. er flatehogd. For høyereliggende produktiv skog (> 800 moh.) er andelen vesentlig lavere, 14 – 22 %. Dette gjenspeiler også at skog med høyere bonitet er mer vanlig i lavtliggende strøk og er lettere tilgjengelig.
