Ny bok om lukkede hogstformer

I en verden der skogen skal bidra på stadig nye måter – enten det nå er som leveområde for mange arter sopper, insekter, fugler og pattedyr, tømmer til treforedling, fotosyntese til karbonfangst, eller som turområde og jaktterreng – er det stadig tydeligere at det mange steder og av mange grunner er behov for nytenkning og gode alternativer til dagens forvaltningspraksis.

– Selv om det nødvendigvis ikke går an å gi et fullstendig bilde av alle aspekter ved lukkede hogstformer, viser denne boka at det er mulig å bruke eksisterende metodekunnskap til å begynne med lukkede hogstformer i våre nordiske skoger i dag, sier skogforsker og professor ved NMBU, Andreas Brunner, en av forfatterne bak den nye boka.

Skogforskere og eksperter på skogforvaltning i Norge, Sverige og Finland har utforsket emnet lukkede hogstformer, med tanke på blant annet foryngelse, genetiske effekter, tømmerproduksjon, og ikke minst biologisk mangfold.

– Boka er en viktig kilde til kunnskap – både for forskere, forvaltning og skogeiere som ønsker å holde seg oppdatert når det gjelder lukkede hogstformer, sier Brunner.

Stor interesse for lukkede hogstformer

– Det er nå veldig stor interesse blant skogeierne og skogforvalterne for lukkede hogstformer, sier NMBU-professoren.

Sammen med 85 norske, svenske og finske skogforskerkollegaer har Brunner deltatt i arbeidet med å samle dokumentasjon om hvordan alternative hogstformer til flatehogst vil påvirke fremtidens skogbruk.

– Den boreale barskogen i de tre landene har lignende økologiske forhold, og kunnskapen om skogen og de ulike hogstformene kan derfor lett overføres, sier Brunner.

Resultatet foreligger nå over 300 sider i boka «Continuous Cover Forestry in Boreal Nordic Countries», utgitt på Springer forlag. Boka er open access, og fritt tilgjengelig for alle interesserte.

Andreas Brunner forteller at åpne hogstformer, slik som flatehogst, har vært dominerende i Norge helt siden 1950-tallet. Lukkede hogstformer er et alternativ til dette.

– Lukkede hogstformer betyr at man bare tar ut en del av trærne, slik at det etter hvert hogstinngrep står igjen trær.

I Sverige og Finland har det i over ti år vært en voksende interesse for lukkede hogstformer, men også i det norske skogbruket har det de siste årene oppstått en gryende interesse for alternativer til flatehogst. Et eksempel er i forbindelse med revisjonen av retningslinjene for skogsertifiseringsordningen PEFC Norge i 2022, da et av målene nettopp var å øke arealet med lukkede hogstformer.

– Mye tyder på at andelen lukkede hogstformer vil øke i tida som kommer, sier Brunner.

– Som et resultat av dette øker også behovet for kunnskap om lukkede hogstformer.

Det har imidlertid vært veldig lite praksis med lukkede hogstformer i Norge de siste 75 årene, og dermed også få skogforskningsforsøk. Av den grunn mangler det både kunnskap og erfaring.

– Vi må unngå de feilene som ble gjort for over 100 år siden, den gang skogbruket brukte plukkhogst, og da skogen ble hogd alt for sterkt og ukontrollert, understreker Brunner.

– Av den grunn er det viktig med ny kunnskap om lukkede hogstformer. Det er dessuten viktig at kunnskapen vi har formidles til brukerne og at den tas i bruk i praksis.

Den nye boka om lukkede hogstformer i Norge, Sverige og Finland viser frem nettopp den kunnskapen som kan tas i bruk.

– Vi har dessuten grunnleggende kunnskap om hvordan skogen reagerer på ulike typer skogbehandling, noe som hjelper oss med å overføre kunnskap om lukkede hogstformer også fra andre regioner i Europa, sier Brunner.

Han forklarer at klimatilpasningen av den nordlige, boreale skogen skjer samtidig, og at lukkede hogstformer derfor må tilpasses de lokale forholdene. På denne måten kan lukkede hogstformer også benyttes i skogbestand med treslagsblanding og med lyskrevende treslag, slik som for eksempel furu og eik.

– Det er imidlertid viktig å være klar over at vi mangler erfaring på dette området, og at det derfor er stor usikkerhet om fremtidige vekstbetingelser, påpeker Brunner.

Utfordrende å gå fra flatehogst til bledningshogst

Det er imidlertid ikke slik at lukkede hogster er egnet eller tilrådelig alle steder.

− Lukkede hogstformer vil sannsynligvis ikke løse alle de problemene som for tiden tilskrives flatehogst i norske, svenske og finske skoger, sier Christian Kuehne, forsker i skogskjøtsel ved NIBIO på Ås, og en av redaktørene av den nye boka.

Han forklarer at en vellykket, og økonomisk gjennomførbar, implementering av lukkede hogster både krever opplært personell og en permanent infrastruktur av skogsbilveger.

− Det er sannsynlig at lukkede hogster vil fungere bedre enn flatehogst under spesifikke forhold og for visse sett av forvaltningsmål, sier Kuehne.

Et eksempel på dette er hvordan kommunale skogadministrasjoner i Norge, Sverige og Finland allerede har begynt å endre til lukkede hogstformer i skoger nær de store byene, slik som Oslo kommuneskoger gjorde for over 10 år siden.

En utfordring med lukkede hogstformer er selve omstillingen av skogbestand som er etablert og tidligere forvaltet med flatehogst. Omstilling til lukkede hogstformer vil derfor bli et viktig tema for norsk skogforvaltning de neste tiårene.

Ikke minst er omstillingen til såkalt bledningshogst, der trær i alle aldre og størrelser står om hverandre, en langvarig prosess som krever detaljert oppfølging.

− I dag mangler skogeiere, og de som hogger skogen, en form for «Best practice», altså praktiske råd og anbefalinger for nordiske forhold, når det gjelder det å gjøre om jevnaldrende skogbestand, forklarer Kuehne.

I Norge ble forskningen på omstilling til bledningsskog først satt i gang for to år siden, i 2022.

Store utfordringer for fremtidens skogskjøtsel

Det knyttes store forventninger til skogene og skogøkosystemene i våre nordiske skoger. Skogen i Norge, Sverige og Finland forventes å fylle mange forskjellige forvaltningsmål, slik som produksjon av råvarer til treforedlingsindustrien, karbonbinding, vern av biodiversitet og ikke minst tilpasning til klimaendringer. Noen av disse forvaltningsmålene kan være i konflikt med hverandre, og det er sannsynligvis nødvendig med et bredt spekter av ulike skogskjøtsels-metoder for å møte disse motstridende målene.

− Mens lukkede hogstformer sannsynligvis vil få bredere anvendelse både i Norge, Sverige og Finland i de kommende årene, kan dette skje parallelt med flatehogst som dominerende hogstform, sier NIBIO-forskeren.

− Som en følge av dette, og for å sikre en bedre, mer balansert og målrettet levering av varer og økosystemtjenester fra våre nordiske skoger, er det imidlertid nødvendig med mer forskning på effektene av de ulike lukkede hogstformene, avslutter Kuehne.