Naturskog settes på kartet

I april 2024 fikk Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet i oppdrag å etablere en første versjon av et offentlig tilgjengelig kart over eksisterende naturskog. I oppdraget ble naturskog definert som skog som ikke har vært flatehogd etter cirka 1940.

Oppdraget ble gitt som et forsknings- og utviklingsprosjekt til de ledende forskningsmiljøene på feltet. NIBIO ledet prosjektet som ble gjennomført i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), NINA og Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo (UiO).

Arbeidet resulterte i tre kart som hver for seg representerer en ulik tilnærming til kartlegging av naturskog.

Det første kartet følger definisjonen av naturskog gitt i oppdragsbrevet. Dette kartet viser en oversikt over skog som er etablert før 1940, og ikke flatehogd siden.

Det andre kartet viser skogareal som er etablert før 1940, og der det ikke er registret noe inngrep eller behandling av skogen siden rundt 1965. Kartet viser sannsynligheten for at skogen oppfyller disse kriteriene.

Det tredje kartet viser grad av naturskognærhet i form av sju ulike klasser, der klasse 1 er den minst naturskognære skogen og klasse 7 den mest naturskognære. Klasseinndelingen tar utgangspunkt i grad av naturskogsnærhet beskrevet ved hjelp av et sett variabler fra Natur i Norge 3.0: andel dødved, variasjon i mengden dødved og skogens utvikling.

Førsteversjon med potensial for videreutvikling

Prosjektleder Marius Hauglin er forsker ved NIBIO på Ås. Han forteller at de første landsdekkende kartene over naturskog i Norge ble utviklet ved hjelp av fjernmålingsdata, det vil si bilder tatt fra satellitt og laserskanning fra fly, kombinert med maskinlæring og modellering på datamaskin.

De nye naturskogskartene er laget som såkalte rasterkart, med pikselstørrelse 16 x 16 meter, slik at de passer inn i Skogressurskartet SR16. SR16 viser utbredelsen av skogen, og gir detaljert informasjon om ulike skogegenskaper.

− De nye naturskogkartene beskriver potensialet for en viktig skogtilstand, men dette er ikke synonymt med grad av naturverdi eller verneverdi, påpeker Hauglin.

Han forklarer at det finnes feilkilder i de nye kartene.

−  Det kan ikke forventes at modellene og kartene som er utarbeidet treffer i alle situasjoner. Naturskogskartene er utviklet på svært kort tid. De må derfor betraktes som førsteversjoner – og med et betydelig potensial for videreutvikling, påpeker Hauglin.

Under lanseringen av de nye naturskog-kartene ble forskerne berømmet for at de har fått til mye på den korte tiden de har hatt til disposisjon.

− Svært mange rødlistede arter er knyttet til denne typen skog. Etter vår vurdering har forskerne bidratt positivt i å forstå og definere naturskog basert på ulike parametere. Og det vil være et viktig kunnskapsgrunnlag fremover, sa seniorrådgiver i Miljødirektoratet Idunn Elisabeth Borgen Skjetne.

Kartene, slik de nå foreligger, har en «akseptabel presisjon» som del av et kunnskapsgrunnlag, men de bør ikke brukes alene som grunnlag for forvaltningsbeslutninger.

Finner naturskog med maskinlæring og Landsskogdata

Maskinlæringsmodeller ble benyttet ved utviklingen av de nye naturskogskartene. Deretter testet forskerne de nye kartene mot ulike såkalte referansedata. Et eksempel på referansedata er feltregistreringer fra Landsskogtakseringens prøveflater. Landsskogtakseringen består av 22 000 prøveflater over hele landet, der skogens tilstand registreres hvert femte år. Den norske nasjonale skogtaksten er verdens eldste og har pågått siden 1919.

− Resultatene viser at kartene overordnet holder en middels god kvalitet og presisjon. Men det er forbedringspotensial, sier NIBIO-forsker Marius Hauglin.

Han forteller videre at Landsskogtakseringen i sin tid ble opprettet først og fremst for å kartlegge skogressursene.

− Men siden 1990-tallet har det blitt mer oppmerksomhet knyttet til miljø og økologi. Nå registrerer Landsskogtakseringen også informasjon om for eksempel død ved, gamle trær, livsmiljøer, og ikke minst, naturskog.

Ifølge Landsskogtakseringen er cirka 2,5 prosent av skogen svært naturskognær, mens rundt 40 prosent av skogarealet har liten grad av naturskognærhet.

I tillegg har Landsskogtakseringen økt tettheten av prøveflater i verneområder, for å bedre kunne følge utviklingen der.

− Data fra Landsskogtakseringen har stort potensial til å lage kart for naturmangfold, økologisk tilstand eller naturskogsnærhet. Dette vil også muliggjøre prognoser over den fremtidige utviklingen, avslutter Hauglin.

I den nye rapporten anbefaler Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet å videreføre det faglige utviklingsarbeidet over to år. Først bør det gjennomføres en grundig vurdering, evaluering og kvalitetssikring av arbeidet som er utført. Deretter bør utviklingsbehovet konkretiseres og prioriteres av direktoratene i dialog med forskerne.