Hopp til hovedinnholdet

Fangvekster som plantehelsetiltak

erfl-20230511-102417

Dette kornet skal ikke bli til mat eller fôr, det skal bli til mat for livet i jorda. Belachew Asalf Tadesse vil finne ut om et bedre jordliv kan gi friskere grønnsaker. Foto: Erling Fløistad

Belachew Asalf Tadesse er den forskeren i NIBIO som har hovedansvaret for plantesjukdommer i grønnsaker. Nå dyrker han korn, gras og oljereddik, ikke akkurat grønnsaker, men disse artene er stadig mer aktuelle som fangvekster. Belachew Asalf ønsker å finne ut hvordan valg av fangvekst og bruk av plantemassen som grønngjødsel, påvirker jordboene sjukdommer som angriper grønnsaker og potet.

Fangvekster brukes i stadig flere kulturer, og er et godt tiltak for å redusere avrenning av næringsstoffer. De bidrar også til å øke innholdet av organisk materiale i jorda, og derved også karbonbindingen. Det å så ulike vekster sammen med, eller etter at hovedavlinga i en åker er høsta, utgjør en ekstra kostnad, men mange velger nå å ta denne kostnaden, spesielt for å redusere avrenning av jord og næringsstoffer. At fangvekster også virker positivt i klimaregnskapet ved å lagre karbon i jorda, bidrar nok til at stadig flere nå også sår vekster som ikke skal høstes.

 

Fangvekster for bedre plantehelse

Det finnes allerede generelle råd om å unngå fangvekster som er nært beslekta med det som skal dyrkes i neste sesong. Det er viktig å unngå oppformering av enkelte plantesjukdommer, som for eksempel klumprot på korsblomstra vekster. På den annen side vet man at fangvekster bidrar til bedre jordhelse, og at de gjennom å tilføre organisk næring til jordlivet også øker mengden av mikroorganismer i jorda.

Et aktivt jordliv kan redusere mengden planteskadegjørere og gi friskere grønnsaker og poteter. Belachew skal spesielt undersøke om ulike fangvekster og grønngjødsling kan redusere mengden av storknolla råtesopp i jorda. Denne soppen angriper mange vekster, blant annet gulrot.

– I kontrollerte potteforsøk i veksthus studerer vi rug, havre, raigras, svingel og oljereddik som fangvekster og grønngjødsling, forteller han.

– Hele plantene skal blandes inn i jord der vi dyrker gulrot og potet. Vi måler utviklingen av storknolla råtesopp og rotgallnematoder i gulrot, og vi måler svartskurv i potet. Senere skal de mest lovende fangvekstene studeres i feltforsøk der jordhelse og klimagassutslipp måles samtidig med avling og plantehelse.

– Kvaliteten på gulrot og potet fra forsøkene skal følges fra felt til etter lagring, forteller Belachew Asalf Tadesse.

Hele plantemassen til fangvekstene skal blandes med jord som inneholder storknolla råtesopp og andre planteskadegjørere. Foto: Erling Fløistad
Hele plantemassen til fangvekstene skal blandes med jord som inneholder storknolla råtesopp og andre planteskadegjørere. Foto: Erling Fløistad

Detaljerte kjemiske studier

Belachew sine forsøk er en del av et større prosjekt der samspillet mellom fangvekster, livet i jorda og jordhelse skal studeres i detalj.

– Vi vil analysere hvilke kjemiske forbindelser fangvekstenes røtter skiller ut, og hele sammensetningen av mikroorganismer i jorda, sier prosjektleder Ivo Havranek i NIBIO.

– Dette er nå mulig ved hjelp av utstyr og metoder som er på plass i våre laboratorier. Målet er å finne fangvekstenes rolle i biologisk plantevern, presiserer Havranek.

Prosjektet er et samarbeid mellom Norsøk, NIBIO, Norsk Landbruksrådgiving (NLR), samt norske og internasjonale partnere.

Gulrot angrepet av storknolla råtesopp. Foto: Belachew Asalf Tadesse
Gulrot angrepet av storknolla råtesopp. Foto: Belachew Asalf Tadesse

Nødvendige studier

– Vi har tilgang på stadig færre kjemiske plantevernmidler og de som er godkjent til bruk i grønnsaker har ikke god effekt mot jordboende sjukdommer, poengterer Belachew Asalf.

Derfor haster det å finne andre tiltak som kan beskytte grønnsakavlingene. Hvis ikke vi finner alternative løsninger vil vi se økende avlingstap både på åkeren og i lager. Det norske landbruket er ganske spesielt med kort dyrkingssesong og lang lagringsperiode. Derfor er det viktig å ha kontroll på organismer som er årsak til sjukdom på lager, de følger som oftest med gulrøttene fra jordet.  

– Dette handler ikke bare om plantehelse, men også om matsikkerhet og vår helse, avslutter Belachew Asalf Tadesse.

Cropdrive

Prosjektet «Cropdrive» har som formål å identifisere et utvalg fangvekster egnet for bruk innen rotgrønnsak- og potetproduksjon med gode effekter på både jordhelse, plantehelse og klimagassutveksling.

Fangvekster

Fangvekster er planter som dyrkes sammen med ettårige vekster for å hindre overflateavrenning, erosjon og nitratutvasking. Fangvekstene gjør at jorden er dekket av vegetasjon en lengre periode av året, fordi de fortsetter å vokse etter at hovedkulturen er høstet inn. Fangvekstene tar opp næring og binder jorden, og hindrer på den måten avrenning og utvasking av næringsstoffer i jorden.

Kilde: Store norske leksikon.

Potet ‘Folva’ med skade av svartskurv. Foto: Erling Fløistad
Potet ‘Folva’ med skade av svartskurv. Foto: Erling Fløistad

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.