Fangvekster som plantehelsetiltak

Fangvekster brukes i stadig flere kulturer, og er et godt tiltak for å redusere avrenning av næringsstoffer. De bidrar også til å øke innholdet av organisk materiale i jorda, og derved også karbonbindingen. Det å så ulike vekster sammen med, eller etter at hovedavlinga i en åker er høsta, utgjør en ekstra kostnad, men mange velger nå å ta denne kostnaden, spesielt for å redusere avrenning av jord og næringsstoffer. At fangvekster også virker positivt i klimaregnskapet ved å lagre karbon i jorda, bidrar nok til at stadig flere nå også sår vekster som ikke skal høstes.

Fangvekster for bedre plantehelse

Det finnes allerede generelle råd om å unngå fangvekster som er nært beslekta med det som skal dyrkes i neste sesong. Det er viktig å unngå oppformering av enkelte plantesjukdommer, som for eksempel klumprot på korsblomstra vekster. På den annen side vet man at fangvekster bidrar til bedre jordhelse, og at de gjennom å tilføre organisk næring til jordlivet også øker mengden av mikroorganismer i jorda.

Et aktivt jordliv kan redusere mengden planteskadegjørere og gi friskere grønnsaker og poteter. Belachew skal spesielt undersøke om ulike fangvekster og grønngjødsling kan redusere mengden av storknolla råtesopp i jorda. Denne soppen angriper mange vekster, blant annet gulrot.

– I kontrollerte potteforsøk i veksthus studerer vi rug, havre, raigras, svingel og oljereddik som fangvekster og grønngjødsling, forteller han.

– Hele plantene skal blandes inn i jord der vi dyrker gulrot og potet. Vi måler utviklingen av storknolla råtesopp og rotgallnematoder i gulrot, og vi måler svartskurv i potet. Senere skal de mest lovende fangvekstene studeres i feltforsøk der jordhelse og klimagassutslipp måles samtidig med avling og plantehelse.

– Kvaliteten på gulrot og potet fra forsøkene skal følges fra felt til etter lagring, forteller Belachew Asalf Tadesse.

Detaljerte kjemiske studier

Belachew sine forsøk er en del av et større prosjekt der samspillet mellom fangvekster, livet i jorda og jordhelse skal studeres i detalj.

– Vi vil analysere hvilke kjemiske forbindelser fangvekstenes røtter skiller ut, og hele sammensetningen av mikroorganismer i jorda, sier prosjektleder Ivo Havranek i NIBIO.

– Dette er nå mulig ved hjelp av utstyr og metoder som er på plass i våre laboratorier. Målet er å finne fangvekstenes rolle i biologisk plantevern, presiserer Havranek.

Prosjektet er et samarbeid mellom Norsøk, NIBIO, Norsk Landbruksrådgiving (NLR), samt norske og internasjonale partnere.

Nødvendige studier

– Vi har tilgang på stadig færre kjemiske plantevernmidler og de som er godkjent til bruk i grønnsaker har ikke god effekt mot jordboende sjukdommer, poengterer Belachew Asalf.

Derfor haster det å finne andre tiltak som kan beskytte grønnsakavlingene. Hvis ikke vi finner alternative løsninger vil vi se økende avlingstap både på åkeren og i lager. Det norske landbruket er ganske spesielt med kort dyrkingssesong og lang lagringsperiode. Derfor er det viktig å ha kontroll på organismer som er årsak til sjukdom på lager, de følger som oftest med gulrøttene fra jordet.  

– Dette handler ikke bare om plantehelse, men også om matsikkerhet og vår helse, avslutter Belachew Asalf Tadesse.