Hopp til hovedinnholdet

Ny studie dokumenterer avrenning av TFA fra norsk jordbruksområde

20260622_104512_cropped

NIBIO har beregnet hvor mye TFA som vaskes ut fra et norsk jordbruksområde gjennom et helt år. Simen Gustu Johansen (t.v.) og Roger Roseth tar vannprøver på JOVA-feltet Skuterud i Ås. Foto: Morten Günther

TFA, et relativt lite kjent PFAS-stoff, sprer seg i miljøet. Nå har forskere for første gang beregnet hvor mye som vaskes ut fra et norsk jordbruksområde gjennom et helt år.

Trifluoreddiksyre (TFA) er en ultrakortkjedet PFAS-forbindelse som er svært lettløselig i vann. I en ny studie har NIBIO-forskere undersøkt hvordan stoffet opptrer i JOVA-feltet Skuterud i Ås - et av Norges best overvåkede jordbruksnedbørfelt. Ved å kombinere jevnlig prøvetaking av vann med kontinuerlige målinger av vannføring har de kunnet beregne den årlige utvaskingen av TFA.

Beregningene viser at om lag 3,4 kilo TFA ble transportert ut av nedbørfeltet via Skuterudbekken i perioden fra mars 2025 til mars 2026.

– Selv om tallet i seg selv er usikkert og kan være vanskelig å tolke, gir det et viktig første anslag på hvor mye av dette svært persistente PFAS-stoffet som faktisk blir vasket ut fra et norsk jordbruksområde, sier Roger Roseth, som har ledet studien.

Beregningene viser at om lag 3,4 kilo TFA ble transportert ut av nedbørfeltet via Skuterudbekken i perioden fra mars 2025 til mars 2026. Foto: Morten Günther
Beregningene viser at om lag 3,4 kilo TFA ble transportert ut av nedbørfeltet via Skuterudbekken i perioden fra mars 2025 til mars 2026. Foto: Morten Günther

 

Økende fokus på «evighetskjemikalier»

Internasjonalt har TFA de siste årene blitt påvist i stadig flere miljøer, blant annet i nedbør, jord, elver, grunnvann og drikkevann. Konsentrasjonene er også økende, og stoffet regnes i dag som den mest utbredte PFAS-forbindelsen i miljøet. PFAS omtales ofte som «evighetskjemikalier» fordi de brytes svært sakte ned i naturen.

Også i Norden har interessen for stoffet økt. Studier fra blant annet Sverige og Danmark viser at TFA forekommer i en stor andel av undersøkte vannforekomster, ofte med høyere konsentrasjoner i områder med mye menneskelig aktivitet og jordbruk.

I Norge har kunnskapen vært begrenset, men tidligere målinger har vist at TFA finnes både i bekker og i grunnvann i jordbruksområder.

 

Store sesongvariasjoner i utvasking av TFA

NIBIO-studien viser at transporten i Skuterudbekken var ujevnt fordelt gjennom året.

– Mesteparten av TFA-avrenningen skjedde i løpet av høsten 2025, da kraftig nedbør og høy vannføring førte til økt transport av et slags reservoar av stoffet som hadde bygget seg opp under en relativt tørr sommer, sier Roseth.

– Hele 83 prosent av den årlige utvaskingen fant sted i perioden fra september til desember.

Til sammenligning var transporten betydelig lavere resten av året. Kun en liten andel ble registrert i sommermånedene og tidlig vår, når vannføringen var lavere.

 

Konsentrasjon følger vannføringen

Konsentrasjonene av TFA i bekken varierte også gjennom året. De høyeste nivåene ble målt under den første store høstavrenningen etter en tørr sommer, mens de laveste ble registrert i perioder med lav vannføring våren 2025 og 2026. Lave konsentrasjoner ble også målt under en hendelse med snøsmelting og overflateavrenning på frossen jord.

– Resultatene tyder på at TFA oppfører seg på lignende måte som nitrat i jordbrukssystemer, sier Roseth.

– Begge stoffene er lett løselige i vann og binder seg i liten grad til jord. Når det kommer mye nedbør, vaskes de ut av jorda og transporteres via dreneringssystemer til bekker og elver.

 

Flere mulige kilder til TFA

Forskerne har vurdert hvilke kilder som kan bidra til forekomsten av TFA i området. De viktigste antatte kildene er nedbrytning av plantevernmidler som inneholder visse PFAS-forbindelser, og tilførsel via nedbør som allerede inneholder TFA.

– I tillegg kan det finnes bidrag fra andre kilder, som avløpsslam og husdyrgjødsel, men dette er foreløpig dårlig dokumentert, påpeker Roseth.

I Skuterudfeltet peker beregningene i retning av at en stor del (rundt 70-80 %) av TFA-tilførselen kan knyttes til bruk av plantevernmidler som brytes ned til TFA. Denne vurderingen er imidlertid usikker, blant annet fordi bidrag fra andre kilder er foreløpig lite kartlagt.

 

Flere ultrakorte PFAS påvist i vannet

Studien viser også at TFA ikke er det eneste ultrakorte PFAS-stoffet i vannet. Det ble påvist lave konsentrasjoner av to andre forbindelser, men i langt lavere nivåer enn TFA.

Selv om TFA så langt har blitt vurdert som relativt lite giftig, er kunnskapen i utvikling. Stoffet brytes ikke ned i miljøet og finnes allerede i vann, mat og i biologiske prøver fra mennesker og dyr. Nyere vurderinger tyder på at det kan være mer problematisk enn tidligere antatt, og det er nå under vurdering i EU-systemet.

Roseth peker på behovet for mer kunnskap om hvordan TFA lagres og transporteres i jordbrukssystemer, og hvilke kilder som bidrar mest.

– Mer omfattende prøvetaking av jord, planter, dreneringsvann og nedbør, og undersøkelser av andre kilder som for eksempel kloakkslam, vil være viktig for å forstå hvordan dette svært persistente stoffet opptrer i miljøet over tid.

KONTAKTPERSON
På Skuterud ble det fra mars 2025 til mars 2026  gjennomført jevnlig prøvetaking av vann, kombinert med kontinuerlige målinger av vannføring. Foto: Morten Günther
På Skuterud ble det fra mars 2025 til mars 2026 gjennomført jevnlig prøvetaking av vann, kombinert med kontinuerlige målinger av vannføring. Foto: Morten Günther
Studien viser også at TFA ikke er det eneste ultrakorte PFAS-stoffet i vannet. Det ble påvist lave konsentrasjoner av to andre forbindelser, men i langt lavere nivåer enn TFA. Foto: Morten Günther
Studien viser også at TFA ikke er det eneste ultrakorte PFAS-stoffet i vannet. Det ble påvist lave konsentrasjoner av to andre forbindelser, men i langt lavere nivåer enn TFA. Foto: Morten Günther
– Mer omfattende prøvetaking av jord, planter, dreneringsvann og nedbør, og undersøkelser av andre kilder som for eksempel kloakkslam, vil være viktig for å forstå hvordan dette svært persistente stoffet opptrer i miljøet over tid. Foto: Morten Günther
– Mer omfattende prøvetaking av jord, planter, dreneringsvann og nedbør, og undersøkelser av andre kilder som for eksempel kloakkslam, vil være viktig for å forstå hvordan dette svært persistente stoffet opptrer i miljøet over tid. Foto: Morten Günther

 

KONTAKTPERSON

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

Trifluoreddiksyre (TFA) er en persistent ultrakort PFAS-forbindelse som blir gjenfunnet i økende konsentrasjoner i drikkevann og mat både internasjonalt og i Norge. Det er mange kilder som kan bidra med tilførsler av TFA, men atmosfærisk nedbrytning av fluorerte kjølegasser samt nedbrytning av PFAS-baserte (CCF3) plantevernmidler brukt i jordbruk, vurderes som de viktigste. Denne rapporten presenterer TFAkonsentrasjoner målt i Skuterudbekken i 2025 og begynnelsen av 2026. Årlig tap av TFA fra JOVA-feltet Skuterud (4489 daa) ble beregnet til 3,3 kg. Det største tapet skjedde under større flommer høsten 2025, og korrelerte godt med utvasking av nitrat. Tilsvarende som for nitrat antas den største utvaskingen av TFA fra dyrka jord å skje via grøftevann. Data fra store nedbørfelt dominert av skog i Østlandsområdet kan indikere at TFA tilført med nedbør gir en «bakgrunnskonsentrasjon» på ca. 200 ng/l. I Skuterudbekken var midlere TFAverdi for 23 prøver på 1083 ng/l. Tallene kan indikere at bruk av CCF3-plantevernmidler kan forklare mer enn 80 % av årlig utvasking av TFA fra Skuterudfeltet, mens nedbørtilført TFA utgjør mindre enn 20 %. Kloakkslam kan være en ikke kvantifiserbar kilde til TFA i nedbørfeltet. Feltet er dominert av korndyrking på marin jord, og har 61 % jordbruksareal, 29 % skog og 10 % annet areal. Utvaskingen av TFA fra nedbørfeltet viste godt samsvar med TFA-ekvivalenter i anvendte CCF3-plantevernmidler, som har vist en årsvariasjon mellom 1,6 og 5,6 kg TFA per år, og et snitt på 3,8 kg. En del av tilført TFA vil fjernes med avling i form av korn og presset halm, eller annen avling. I tillegg til TFA ble det av og til påvist to andre ultrakorte PFAS-forbindelser; perfluorpropionsyre og trifluor metansulfonsyre, som antas å være metabolitter i samme nedbrytningsforløp.