Hopp til hovedinnholdet

Overraskende legemiddelfunn i matavfall

IMG_0175_cropped

Denne posen er kun til matavfall står det på de grønne matavfallsposene til Oslo kommune. Foto: Kathrine Torday Gulden

Nytt doktorgradsarbeid viser at biorest fra matavfall kan være forurenset av legemiddelrester. Den gode nyheten er at matsopp som dyrkes i bioresten i liten grad tar opp forurensningene. 16. februar disputerer Astrid Solvåg Nesse over avhandlingen sin ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Når matavfall eller avløpsslam behandles i et biogassanlegg, blir det produsert energirik biogass og et restprodukt kalt biorest. Denne bioresten inneholder mange næringsstoffer og kan brukes som gjødsel i landbruket. Det resirkulerte organiske materialet er dessuten mat for jordas mikroorganismer og kan bidra til bedre jordstruktur og generell jordhelse.

Utfordringen med å bruke biorest som gjødsel, er at den kan inneholde  stoffer som kan være forurensende, for eksempel rester av legemidler og impregneringsmidler. Disse stoffene kan tas opp av matplanter eller de kan lekke til elver og innsjøer. Stoffene kan også være giftige for organismene som lever i og av jorda.

For avløpsslam er dette velkjent og til dels godt undersøkt. Derimot har det vært relativt lite forskning på hvilke forurensninger matavfall inneholder.

I doktorgraden sin, har NIBIO-forsker Astrid Solvåg Nesse samlet inn og undersøkt biorest fra matavfall og avløpsslam fra alle de offentlige biogassanleggene i Norge.

– Resirkulert organisk materiale i form av biorest kan fint brukes som gjødsel, så lenge den ikke inneholder stoffer vi helst ikke vil ha i jorda, sier hun.

– Det jeg har gjort, er å undersøke hva slags forurensninger som kan finnes i biorest fra matavfall og sammenliknet det med innholdet i biorest fra avløpsslam. Jeg har også undersøkt risikoen ved å bruke forurenset biorest for å produsere matsopp.

Astrid Solvåg Nesse har analysert biorest fra matavfall for å finne ut hvilke forurensninger den inneholder. Hun ble overrasket over relativt høye funn av legemiddelrester. Foto: Kathrine Torday Gulden
Astrid Solvåg Nesse har analysert biorest fra matavfall for å finne ut hvilke forurensninger den inneholder. Hun ble overrasket over relativt høye funn av legemiddelrester. Foto: Kathrine Torday Gulden

Analyserte bioresten for en rekke stoffer

Gjennom detaljerte analyser fant Nesse ut at flere av biorestprøvene fra behandlet matavfall inneholdt nesten like mye rester av legemidler som biorest fra avløpsslam.

– Det var ganske overraskende, sier forskeren.

– Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men en teori er at det kan henge sammen med dårlig kildesortering. For eksempel, at folk feilaktig kaster legemiddelrestene sine i matavfallsposen.

Forskeren analyserte også bioresten for per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS). PFAS er en gruppe menneskeskapte kjemikalier som er mye brukt i for eksempel teflonpanner og vannavstøtende tekstiler.

– PFAS er svært stabile i miljøet, noen er også giftige og kan akkumulere i mennesker og dyr, forteller Nesse.

– Analysene våre viste at for de aller fleste PFAS, var det var høyere konsentrasjoner i biorest fra avløpsslam enn i biorest fra matavfall.

Biorest egner seg godt som vekstmedium for sopp. Forsøkene til Nesse viste at soppene i liten grad tar opp forurensningene. På bildet ser vi aromasopp, en brun variant av dyrket sjampinjong (Agaricus bisporus). Foto: Agnieszka Jasinksa
Biorest egner seg godt som vekstmedium for sopp. Forsøkene til Nesse viste at soppene i liten grad tar opp forurensningene. På bildet ser vi aromasopp, en brun variant av dyrket sjampinjong (Agaricus bisporus). Foto: Agnieszka Jasinksa

Dyrket sopp på bioresten

I tillegg til å analysere biorest for forurensninger, gjorde Nesse en rekke vekstforsøk med sopp dyrket på biorest. Målet var å undersøke om soppdyrking kan være en måte å utnytte forurenset biorest på.

– I utgangspunktet kan biorest være egnet til å dyrke sjampinjong og andre matsopper i. Men da er det viktig å ha kontroll på hvor mye av forurensningene i bioresten som ender opp i matsoppen, forteller Nesse.

Forsøksresultatene viste at soppene tok opp veldig lite av både legemidler og perfluorerte stoffer. Disse ble værende i vekstmediet i stedet.

– Vi fant imidlertid ut at mengden legemidler i vekstmediet sank betydelig over tid, sier forskeren.

– Det er dermed mulig å produsere spiselig sopp på forurenset biorest, samtidig som bioresten blir mindre forurenset. Det brukte vekstmediet kan da være godt egnet for videre bruk som gjødsel til for eksempel planteproduksjon.

Disputas

16. februar 2024 disputerer Astrid Solvåg Nesse over avhandlingen Novel organic contaminants in recycled organic waste and their fate in a mushroom production system ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved NMBU.

 

Tidspunkt: kl. 12:15

Sted: Festsalen i Urbygningen på NMBU

Astrid Solvåg Nesse i oppstarten av soppforsøkene. Torsdag 16. februar 2024 disputerer hun ved NMBU. Foto: Agnieszka Jasinksa
Astrid Solvåg Nesse i oppstarten av soppforsøkene. Torsdag 16. februar 2024 disputerer hun ved NMBU. Foto: Agnieszka Jasinksa
gel-1243604_1920.jpg
Flere typer legemidler ble funnet i biorest av matavfall, deriblant diklofenak som finnes i flere smertestillende og betennelsesdempende geleer og sprayer. I 2004 ble det rapportert en dramatisk nedgang i den indiske og pakistanske gribbepopulasjonen. Etter hvert fant man at årsaken var akutt nyresvikt fordi gribbene spiste kveg som var behandlet med diklofenak. Illustrasjonsfoto: saponifier at Pixabay
I forsøkene ble det dyrket to typer sjampinjong, Agaricus bisporus og Agaricus subrufescens. Foto: Agnieszka Jasinska
I forsøkene ble det dyrket to typer sjampinjong, Agaricus bisporus og Agaricus subrufescens. Foto: Agnieszka Jasinska

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.