Evighetskjemikalie funnet i norske vannkilder

Trifluoreddiksyre (TFA) er en syntetisk syre som tilhører PFAS-gruppen. Dette er en gruppe stoffer som gjerne kalles «evighetskjemikalier» på grunn av sin evne til å motstå naturlig nedbrytning.

TFA er både vannløselig og svært motstandsdyktig mot kjemiske og biologiske prosesser som vanligvis bryter ned forurensninger. Det betyr at stoffet lett følger vannets kretsløp og kan transporteres over store avstander, samtidig som det blir værende i miljøet i lang tid.

Disse egenskapene gjør TFA utfordrende å håndtere når det først er sluppet ut.

Internasjonale og norske funn

TFA er allerede kjent fra internasjonale studier, og har fått oppmerksomhet etter funn av forhøyede konsentrasjoner i drikkevann i flere europeiske land.

En innledende undersøkelse utført av NIBIO har avdekket at TFA gjenfinnes i bekker, innsjøer, grunnvann og drikkevann i Norge.

– De fleste prøvene ble tatt i grunnvann og bekker i jordbruksområder, forteller NIBIO-forsker Astrid Solvåg Nesse som har vært med på studien.

– I tillegg ble det tatt noen få prøver av innsjøer brukt til drikkevannsproduksjon og av kranvann fra større vannverk. 

Resultatene viste at TFA forekommer i undersøkte prøver i konsentrasjoner som varierte fra 160 til 1300 nanogram per liter.

– De laveste nivåene ble påvist i drikkevann, og disse nivåene er så små at de tilsvarer det man vanligvis finner i miljøet i dag – altså det vi kaller bakgrunnskonsentrasjon. De høyeste nivåene ble målt i bekker som renner gjennom jordbruksområder, og skyldes sannsynligvis andre kilder i tillegg, sier Nesse.

Forskeren påpeker at basert på tilgjengelig informasjon og grenseverdier for drikkevann i andre land, er ikke de påviste konsentrasjonene vurdert som helsefarlige.

Kilder til TFA

TFA dannes når kjølegasser med PFAS-forbindelser brytes ned i atmosfæren. Stoffet spres derfor med regn og snø. Nedbøren fører til en «bakgrunnskonsentrasjon» av TFA i avrenning, både i naturområder og i områder påvirket av mennesker.

I områder med menneskelig aktivitet kan det i tillegg komme TFA fra andre kilder, som industriutslipp, plantevernmidler, medisiner, avfallsanlegg og avløpsrensing. Slike lokale kilder kan i betydelig grad bidra til høyere TFA-nivåer.

Europeiske studier viser at nedbrytning av PFAS i plantevernmidler også kan være en viktig årsak til TFA i grunnvann og overflatevann i jordbruksområder.

Fordi TFA er vannløselig og svært stabil, finnes det nesten overalt – i vann, jord, planter, dyr, avfall og mer.

Tas opp i planter

Selv om TFA ikke regnes som akutt giftig og ikke øker oppover i næringskjeden slik andre PFAS-stoffer gjør, kan det anrikes i planter. En EU-studie fra 2017 fant TFA i de fleste planteproduktene som ble undersøkt. Senere er det også blitt funnet forhøyede nivåer av TFA i fruktjuice, te, øl og vin.

Basert på stoffets egenskaper er det mistanke om at TFA kan være skadelig for lever og reproduksjon. Dette er sett i dyreforsøk, men da ved konsentrasjoner som er mye høyere enn det som er funnet i miljøet og i denne undersøkelsen.

Kunnskapen om mengde og sirkulasjon av TFA i ulike deler av den menneskelige næringskjeden er mangelfull, både i Norge og internasjonalt.

– Å tette de største kunnskapshullene med videre undersøkelser er derfor viktig for å ivareta helse, miljø, matproduksjon og drikkevann, avslutter Nesse.