Nye metoder for å oppdage miljøgifter i jordbruket

I pilotprosjektet "Fluor fra jord til bord" har forskere ved NIBIO utviklet to viktige metoder for å oppdage PFAS - også kjent som "evighetskjemikalier" - i miljøet og i maten vår. Dette er «non-targeted» og «targeted» analysemetoder for PFAS i jord, vann og planter.

Disse evighetskjemikaliene er menneskeskapte og utgjør en stor gruppe med over 10.000 ulike miljøgifter. De kalles evighetskjemikalier fordi det tar så lang tid å bryte dem ned. Mange av dem hoper seg opp i naturen og i kroppen, og kan være skadelige for helsa.

Kjente og ukjente stoffer

Den første metoden NIBIO-forskerne utviklet var «non-targeted». Ved hjelp av denne metoden kan forskerne screene prøver fra jord, vann, korn, frukt og grønnsaker. De ser etter alle ioniserte molekylmasser i prøven, og kan oppdage både kjente og ukjente PFAS-forbindelser. Denne avanserte metoden bruker et såkalt høytoppløselig massespektrometer, som er litt som et kraftig mikroskop for kjemikalier. 

– Ettersom det finnes over 10.000 PFAS-forbindelser, gjelder det i første omgang å søke bredt i prøvene. Det kan vi gjøre med denne screeningmetoden, sier NIBIO-forsker Marit Almvik.

– Vi bruker en avansert programvare som filtrerer molekylmassene og snevrer inn på fluorholdige PFAS-forbindelser i prøvene. Så søker vi etter en match mot PFAS-databaser og spektralbibliotek, forklarer hun.

Kan måle små mengder

Den andre metoden forskerne utviklet var «targeted». Den kan beskrives som en presisjonstest spesielt innrettet mot å påvise de mest kjente og vanligste PFAS-forbindelsene vi har i miljøet.

– Denne metoden gir oss mulighet til å måle selv svært små mengder av disse stoffene med stor nøyaktighet, sier sjefingeniør i NIBIO, Sven Roar Odenmarck.

– Akkurat nå omfatter denne metoden 11 PFAS-forbindelser, men vi jobber med å utvide for flere, opplyser han.

Forskerne vil jobbe videre med å gjøre testene enda mer sensitive, for å kunne måle svært små mengder miljøgifter i grønnsaker og frukt. Dette er spesielt viktig fordi grenseverdiene for PFAS i mat stadig senkes og vil etter hvert omfatte enda flere PFAS-forbindelser.

I 2025 skal NIBIO undersøke prøver av norsk potet for innhold av PFAS. Dette er på oppdrag fra Mattilsynet.

– Metodene vi har utviklet er viktige verktøy som vil hjelpe oss å forstå hvordan disse miljøgiftene beveger seg fra jorda til matbordet vårt, og er et viktig steg for å sikre tryggere mat og et renere miljø, avslutter Almvik.