Lønnsomhetsutfordringer og suksessfaktorer i økologisk landbruk

Rapporten er utarbeidet av NIBIO på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD), og bygger blant annet på data fra Driftsgranskingene i jord- og skogbruk samt intervjuer med produsenter og aktører i verdikjeden.

– Analysen viser at det ikke finnes én enkelt forklaring på lønnsomhet i økologisk drift. Økonomien påvirkes av en kombinasjon av priser, tilskudd, regelverk og markedstilgang, sier seniorrådgiver Marie Bogstad Ree.

Store forskjeller mellom produksjoner

Rapporten viser tydelige forskjeller mellom produksjonsretninger. I melke- og storfekjøttproduksjon har økologiske bruk ofte lavere kjøttproduksjon enn konvensjonelle gårder. Samtidig opplever mange produsenter at kostnader og regelverkskrav gjør det lite lønnsomt å produsere økologisk storfekjøtt.

Flere velger derfor å selge deler av produksjonen som konvensjonell vare, eller å avslutte økologisk kjøttproduksjon.

Også i kornproduksjon er det store utfordringer. Økologiske bruk har lavere avlinger og høyere risiko, blant annet på grunn av begrenset tilgang på innsatsfaktorer som husdyrgjødsel og plantevernmidler. Det kan også være krevende å oppnå tilstrekkelig proteininnhold for matkvalitet.

Samtidig viser rapporten at enkelte økologiske kornprodusenter kan oppnå gode resultater i enkeltår, men at økonomien er mer variabel enn i konvensjonell drift.

Innen grøntsektoren er markedstilgang en sentral utfordring. Mange produsenter opplever usikker etterspørsel og varierende merpris. De er i stor grad avhengige av direktesalg for å sikre lønnsomhet.

Flaskehalser i hele verdikjeden

– Et gjennomgående funn er at lønnsomheten i økologisk produksjon ikke bare handler om gårdsdriften, men om hele verdikjeden, forteller Bogstad Ree.

Manglende forutsigbarhet i avsetning, logistikkutfordringer og krav til separat håndtering av økologiske varer kan skape ekstra kostnader og usikkerhet. I noen tilfeller blir økologiske produkter også solgt som konvensjonelle dersom det ikke finnes egne kanaler eller kapasitet i mottaksleddet.

Klynger kan styrke lønnsomheten

Rapporten peker på at mer geografisk samling av produksjon – såkalte klynger – kan bidra til bedre økonomi, særlig innen melk og korn.

– Klynger kan gi bedre tilgang på råvarer som husdyrgjødsel og gjøre logistikk mer effektiv, sier Bogstad Ree.

Samarbeid mellom produsenter kan også redusere risiko og styrke driften. I dag finnes det allerede enkelte slike samarbeidsområder, men potensialet for mer samordning er fortsatt stort.

Samtidig påpeker rapporten at dagens system i stor grad er styrt av mottaksleddet, noe som kan begrense fleksibiliteten for produsentene.

Krever mer enn dagens virkemidler

Norge har et mål om at 10 prosent av jordbruksarealet skal være økologisk. Rapporten konkluderer med at dette vil kreve styrking av flere områder:

• mer stabile og forutsigbare rammevilkår
• bedre markedstilgang for økologiske produkter
• lavere risiko i omleggingsperioden
• mer effektiv organisering av verdikjeden

Uten slike tiltak vil økologisk produksjon fortsatt være preget av høy usikkerhet og varierende lønnsomhet, ifølge rapporten.