Utskrift
PUBLISERT: 14.05.2024 Hege Ulfeng
De siste ukene har pressen kommet med mange ulike beskrivelser av norske bønder, og deres inntekt og arbeidssituasjon. Slike skildringer av enkeltbønder gjør inntrykk, men de gir liten oversikt over hva bønder flest tjener.
I april i år la Budsjettnemda for jordbruket fram Totalkalkylen for jordbruket. Totalkalkylen er et nasjonalt regnskap som viser tall for hele jordbrukssektoren. Ut fra disse tallene hadde gjennomsnittsbonden en inntekt per årsverk på litt over 400 000 i 2023. Men dette tallet for gjennomsnittsinntekt forteller ikke så mye om hva norske bønder tjener. Går vi til SSB eller til NIBIO’s driftsgranskinger blir det nemlig tydelig at forskjellen på de laveste og høyeste årsverksinntektene i jordbruket er veldig stor.
For å bli klokere, må vi se på tallene bak tallene. Men la oss starte med litt grunnleggende kunnskap om norsk jordbruk og økonomi. Henger du med videre, blir du en av få nordmenn som vet noe om bøndenes inntekt og viktige årsaker til de store forskjellene.
I 2023 var det 37 561 jordbruksbedrifter i Norge.
Ikke alle fylker har like mange gårdsbruk.
Viken, Innlandet, Trøndelag og Vestland er fylkene med flest jordbruksbedrifter. Vestland skiller seg ut ved at gjennomsnittlig bruksstørrelse er betydelig lavere enn i de andre tre fylkene som har mange jordbruksbedrifter. I Nord Norge er det få bruk, men gjennomsnittlig bruksstørrelse er på linje med de store jordbruksfylkene.
Vestland og Agder har betydelig mindre gjennomsnittlig bruksstørrelse enn de andre fylkene i landet.
Dette henger mye sammen med landskapet. I Agder ligger jordene spredt mellom knauser og små fjell. I Vestland er det også mange små arealer mellom fjorder, innsjøer, elver og høye fjell.
I det norske jordbruket er det et stort spenn i produksjoner, fra grønnsaker og bær til melk, egg og kjøtt.
Norske bønder er selvstendig næringsdrivende, ikke lønnsmottakere. I 2023 var det 37 561 jordbruksbedrifter i Norge ifølge SSB. De fleste er enkeltpersonforetak. Det vil si at bedriften eies av en fysisk person og drives for egen regning og risiko. Når vi snakker om bondens inntekt snakker vi derfor ikke om bondens lønn, men om bondens resultat etter at kostnadene er trukket fra. De fleste bønder har lønnet arbeid eller inntekt fra andre næringer i tillegg.
Inntektene kommer fra salg av produkter og tjenester, samt gjennom tilskudd til driften. Det er stor variasjon i hva norske bønder produserer, og noen produksjoner har høyere fortjeneste enn andre. Det kommer vi snart tilbake til.
For å kunne produsere, investerer bøndene tid og penger i form av arbeid og kapital. I tillegg til jord, skog og husdyr har bonden kostnader til bygninger, maskiner, såkorn, kraftfôr, drivstoff, renter og mye mer. Størrelsen på kostnadene avhenger av produksjon og driftsform. En stor gård kan ha kostnader på flere millioner kroner i året.
Når bondeorganisasjonene forhandler med staten i jordbruksoppgjøret, er det altså ikke et vanlig lønnsoppgjør det er snakk om. Bønder mottar ikke lønn fra staten. Staten skal likevel legge til rette for at bøndene skal ha inntektsmuligheter.
Jordbruksbedriftene er mer avhengig av statlige vedtak enn det andre bedrifter er. Staten regulerer prisene på jordbruksvarer, styrer tollvern og bestemmer størrelsen på ulike tilskudd. Staten stiller også krav til bl.a. miljø og dyrevelferd. Alt dette kan medføre store kostnader i form av omfattende driftsomstillinger for bøndene.
De siste tre årene har det vært en kraftig kostnadsøkning som både bønder og folk flest har merket. Dette var hovedårsaken til økt statsstøtte til bøndene i 2022 og 2023. I tillegg har regjeringen fastsatt i regjeringsplattformen at den skal tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. bøndenes inntekt skal jamstilles med andre yrkesgrupper i samfunnet. Våren 2024 bestemte regjeringen at inntektsgapet skulle tettes innen 2027.
Alt dette har ført til at bondens inntekt har fått mye oppmerksomhet. Og nå kommer vi tilbake til den store variasjonen i bøndenes inntekt. Tall fra SSB og NIBIO sine driftsgranskinger kan gi oss dypere innsikt i dette inntekstmysteriet. Vi begynner med tall fra SSB.
Nesten halvparten av norske bønder hadde en jordbruksinntekt på mindre enn 100 000 kroner i 2022. Fire av ti bønder fikk mindre enn 10 % av totalinntekten sin fra jordbruket. De er såkalte deltidsbønder. Et av stridspunktene i debatten rundt bondens inntekt er om alle deltidsbøndene skal være med når man vurderer inntektsnivået til norske bønder.
En viktig grunn til at det er så mange deltidsbruk, er at mange gårder er små. Gjennomsnittlig jordbruksareal per gårdsbruk i Norge er på 262 dekar (mål). Til sammenlikning er gjennomsnittlig jordbruksareal i Danmark 790 dekar.
Det er stor variasjon mellom ulike landsdeler og ulike produksjoner. I tillegg er det store forskjeller mellom enkeltbruk. Denne variasjonen får vi best kunnskap om gjennom tall fra driftsgranskingene. Driftsgranskingene er en regnskapsundersøkelse som blir utført av NIBIO. Over 900 gårdsbruk er med i undersøkelsen. Brukene er plukket ut for å være representative for næringa. Brukene må ha en omsetning på minst 150 000 kroner.
Alle inntektstallene vi skal vise fra denne undersøkelsen er regnet om til årsverksinntekt. Hvis bonden arbeider mer eller mindre enn ett årsverk på gården, blir inntekten regnet om til hele årsverk. Det vil si at hvis en bonde jobber sju og en halv uke (300 timer) på gården i løpet av et år og tjener 150 000 kroner på dette, vil årsverksinntekten hans bli oppgitt som 925 000 kroner fordi det regnes opp til et årsverk på 1845 timer.
Nå skal vi ta for oss tre enkeltproduksjoner og prøve å forstå hvorfor variasjonene mellom enkeltbruk er så store.
Hver prikk på grafen til venstre representer inntekt regnet om til årsverk for ett kornbruk. For kornproduksjonen er det liten sammenheng mellom gårdens størrelser og hvor mye man får igjen for arbeidsinnsats og investeringer. I Norge er det mange små kornbønder som bruker ganske lite tid på kornproduksjonen sin.
Likevel er alle tallene i grafen ganget opp til ett helt årsverk for at de skal bli sammenlignbare.
Det er flere grunner til at økonomien i landbruket kan variere. Hvis en bonde har foretatt betydelige investeringer, som å kjøpe en ny tresker eller korntørke, kan dette redusere overskuddet. På den andre siden kan en bonde som har nedbetalt gjeld og unngått store investeringer over en lengre periode, ofte se et høyere overskudd.
Geografiske forskjeller spiller også en viktig rolle. Klima og jordkvalitet kan påvirke avlingsstørrelsen betydelig. Bondens evne til å iverksette passende tiltak på rett tidspunkt er også avgjørende. Videre kan inntekten variere avhengig av hvilke kornsorter som blir dyrket. Høy kvalitet på kornet gir bedre betaling. Avlingsresultatene varierer også kraftig fra år til år. For eksempel viser grafen resultater fra 2022, et år som var gunstig for kornavlinger på Østlandet, men mindre gunstig i Trøndelag.
Heller ikke for melkebøndene er det en sterk sammenheng mellom gårdens størrelse (antall årskyr) og resultat. I motsetning til kornbøndene, har de fleste melkebønder en stor del av inntekten sin fra melkebruket, og det er flere heltidsbønder blant dem enn blant kornprodusentene.
Variasjonene i inntekt har mange av de sammen årsakene som for kornproduksjonen. Melkeproduksjon krever dessuten større investeringer enn mange andre jordbruksproduksjoner. Grafen viser at melkebønder har mer gjeld. En av grunnene til dette er at driftsbygningene for melkekyr er kostbare. De siste årene har mange melkebønder også anskaffet melkerobot for å effektivisere drifta og gi mer fleksibel arbeidstid for bonden.
Innen 2034 må alle melkebønder som ikke har løsdriftsfjøs, bygge om eller bygge nytt. Det er mange av de mindre melkeprodusentene som ikke planlegger å fortsette etter 2034 fordi de ikke har stor nok produksjon til å dekke disse kostnadene.
Geografi spiller en rolle også i melkeproduksjon. I husdyrområdene er det flere bønder med mange og spredte jorder som må bruke betydelig mer tid for å få spredt gjødsla og slå graset enn de som har store sammenhengende arealer.
Prisen på melka varierer også noe med kvalitet. Ulike tilskuddssatser er en annen faktor som spiller inn. Det er høyere tilskudd i de delene av landet hvor det er vanskeligst å få til en lønnsom drift. Det er en av grunnene til at melkeprodusenter i Nord-Norge gjør det så pass bra økonomisk.
Gjennomsnittsinntekten for sauebøndene har ligget lavt lenge, men også her er det store forskjeller fra bruk til bruk. Som for korn, er det mange små saueprodusenter som bruker forholdsmessig lite av sin arbeidstid på sauebruket. Mange har full jobb ved siden av. Også her er inntektene regnet om til hele årsverk for å kunne sammenlikne.
I gjennomsnitt tjener bruk med mange sauer mer enn de med få, men også faktorer som er nevnt for korn og melk spiller inn. Geografi har betydning i alle produksjoner. Kombinasjonsbruk med sau kommer ofte bedre ut enn rene sauebruk. Driver man med sau i et korndistrikt, vil korninntekten dra resultatet opp i år med gode kornavlinger. I tillegg får også sauebøndene bedre betalt dersom de leverer kjøtt som tilfredsstiller visse kvalitetskrav.
Sauehold med få eller et moderat antall dyr lar seg kombinere med annet arbeid. Fordi det ofte er mulig å starte opp med små investeringer, er det en rimelig måte å oppfylle driveplikten på samtidig som gårdsbruket blir holdt i hevd. Driveplikten innebærer at alle som eier jordbruksareal er pliktig til å drive matproduksjon på disse arealene eller leie dem vekk til andre som driver med matproduksjon.
Hvis vi går tilbake til spørsmålet i starten av artikkelen, vet vi nå litt mer. Vi vet at mange av bøndene i Norge er deltidsbønder som bare har en liten del av inntektene sine fra jordbruket. Likevel mener mange bønder at det bør være mulig å tjene en normal inntekt på å produsere mat i Norge, og at inntekten må være så stor at det er mulig å sette av penger til investeringer.
Tallene fra driftsgranskingene viser at mange av melke- og sauebrukene i driftsgranskingene hadde en beregnet årsverksinntekt på mellom 200 000 og 400 000 i 2022. Samtidig var det mange bønder innenfor alle produksjoner som tjente bra. Spesielt for korn, er det store årsvariasjoner.
Til sist vet vi at en jordbruksbedrift er både sammensatt og komplisert. Geografi, tilskuddssatser, investeringer, bondens egne valg og størrelsen på gården er noen av de mange årsakene til at inntektene varierer så mye.
Til syvende og sist er det opp til hver enkelt å trekke sin egen konklusjon om betydningen av norsk matproduksjon og bondeinntekt. Det er mange store spørsmål, og det finnes mange ulike svar. Vil vi ha matproduksjon over hele landet? Hvor mye av maten vi spiser skal bli produsert i Norge, og hvordan skal målene for norsk matproduksjon bli nådd? Dette er politiske spørsmål som Stortinget må avgjøre. Vi håper at tallene i denne artikkelen har gitt deg et bedre grunnlag for å danne deg din egen mening.
.jpg?quality=60)
.jpg?quality=60)
Jon Fredrik Strandrud
Avdelingsleder
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 920 13 580 jon.strandrud@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
I denne saken har vi valgt å ikke bruke mye plass på å definere de ulike begrepene helt nøyaktig, men her kommer noen utdypende forklaringer. Kort forklart er totalinntekt summen av lønn, ytelser, næringsinntekter og avkastning av kapitalinvesteringer, som f.eks. aksjer. Næringsinntekt fra jordbruket er inntekt fra jordbruksproduksjon minus kostnader i drifta. Når bondens prosentvise inntekt fra jordbruk er omtalt, er dette skattbar jordbruksinntekt i prosent av skattbar totalinntekt fra skatteregnskap. SSB-tallene viser årsinntekt fra jordbruk uten å regne om til årsverk. Det vil si at hvis bonden har jobbet 500 timer og har en årsinntekt fra jordbruk på 50 000 kroner, oppgis 50 000 kroner i statistikken.
I driftsgranskingene brukes begrepet "Vederlag til arbeid og egenkaptial" om jordbruksinntekt. Dette er driftsoverskudd pluss kostnader til leid arbeid minus jordbrukets del av utgifter til renter og kår. Et årsverk er regnet som 1845 timer. Tallene fra driftsgranskingene som er brukt i denne saken er regnet om til årsverksinntekt.
Foto: Morten Günther, Kari Stensgaard, Yngve Rekdal, Erling Fløistad, Geir Harald Strand, Ragnar Våga Pedersen, Anette Tjomsland Spilling; NIBIO
Illustrasjonsbilder og piktogrammer: KI: Copilot, Bing; Biorender.com
Grafer og figurer: Heidi Knutsen, Sveinar Skjevdal, Kristian Berg, Hege Ulfeng; NIBIO