Hopp til hovedinnholdet

Fortsatt umodent med karbonkreditter fra jordbruket

P1100261_cropped

Karbon har positive effekter for jordsmonn og planter og lagres stabilt og lenge i jordbruksjord.  Foto: Adam O’Toole, NIBIO

Norske bønder har foreløpig begrensede muligheter til å tjene penger på salg av karbonkreditter for klimatiltak på egen gård, viser en ny rapport fra NIBIO. Interessen for slike ordninger er stor, men det er betydelige utfordringer knyttet til teknologi, økonomi og markedets modenhet.

Formålet med rapporten har vært å belyse hvilke muligheter og begrensninger som ligger i salg av karbonkreditter for norske bønder samt å sammenstille og gjøre tilgjengelig informasjon om det frivillige karbonmarkedet og EUs frivillige rammeverk for sertifisering av karbonfjerning.

Foreløpig er det bare biokull – produsert av trevirke og som gir langvarig karbonlagring i jordbruksjord – som gir grunnlag for salg av karbonkreditter knyttet til norsk jordbruk.

– Kun én norsk biokullprodusent tilbyr slike kreditter i dag, og omfanget er fortsatt lite selv om det er flere produsenter som planlegger for salg av karbonkreditter, forteller seniorrådgiver i NIBIO, Pia Borg. Hun er prosjektleder og en av bidragsyterne til rapporten.

 

Ingen fungerende ordninger

De to andre tiltakene som undersøkes i rapporten – karbonjordbruk og bioCCS (fangst og lagring av CO₂ fra biogassanlegg) – er enten ikke operative i Norge eller befinner seg på et tidlig stadium.  

– Karbonjordbruk skiller seg ut fordi det er det eneste tiltaket der bonden selv kan motta inntekten direkte. Likevel er det knyttet usikkerhet til hvor stor den dokumenterte klimaeffekten egentlig blir, og det finnes per i dag ingen fungerende ordning for dette i Norge.

– BioCCS, der CO₂ fra biomasse fanges og lagres permanent, har en umoden verdikjede og krever omfattende investeringer før det kan bli aktuelt. For alle tiltakene vi har sett på er bonden avhengig av offentlige tilskudd, understreker Pia Borg.

 

Et mulig supplement

Forskerne understreker at det frivillige markedet for karbonkreditter er mer ustabilt enn regulerte markeder, og at det er stor forskjell på hvilken pris man kan oppnå fra ulike tiltak. Rapporten konkluderer med at karbonkreditter ikke kan erstatte offentlige støtteordninger, men kan fungere som et supplement til eksisterende virkemidler.

– Det er avgjørende å avklare hvordan karbonkreditter kan virke sammen med offentlige støtteordninger uten at det gir økt risiko for bonden, fortsetter Borg.

Selv om rapporten tegner et forsiktig bilde, peker forskerne på at utviklingen går raskt. Flere pilotprosjekter er under utvikling, og bedre metoder for å dokumentere karbonlagring kan endre situasjonen på sikt. Forskerne mener likevel at det vil ta tid før karbonkreditter blir en vesentlig inntektskilde for norske bønder.

KONTAKTPERSON
Karbonlandbruk Karvonlagring i engareal
Karbonkreditter

I det frivillige karbonmarkedet kjøper bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner karbonkreditter for å kompensere for sine egne klimagassutslipp. En karbonkreditt tilsvarer 1 tonn CO2-ekvivalenter som enten er redusert, unngått eller fjernet. Det frivillige karbonmarkedet drives av private aktører og er ikke regulert av myndighetene.

KONTAKTPERSON

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

Rapporten sammenfatter resultater fra utredningsprosjektet «Jordbruk og karbonhandel – kunnskapsstatus og mulige konsekvenser». Formålet med denne utredningen har vært å belyse hvilke muligheter og begrensninger som ligger i salg av karbonkreditter for norske bønder samt å sammenstille og tilgjengeliggjøre informasjon om det frivillige karbonmarkedet og EUs frivillige rammeverk for sertifisering av karbonfjerning. Utredningen er finansiert av midler til klima- og miljøtiltak (KMP).