Gårdbrukere er positive til biokull, men synes prisen er for høy
Hvis biokull pløyes ned i jorda, kan det lagre karbonet i mange hundre år i stedet for at det slippes ut i atmosfæren som karbondioksid. Foto: Ragnar Våga Pedersen
Mange gårdbrukere er motiverte for å ta i bruk biokull, men gjør det ikke av økonomiske årsaker. Det kommer frem av en spørreundersøkelse om hvilke holdninger nærmere 900 gårdbrukere har til biokull og andre klimatiltak i landbruket.
Yngvild Wennevold er kornbonde i Nes i Viken. I tillegg er hun anleggsgartner og jobber som faglærer for kommende anleggsgartnere på Lena-Valle videregående skole på Toten.
Wennevold bruker biokull i yrket sitt som anleggsgartner. Hun skulle gjerne tatt det i bruk på gården også, men til det er prisen for høy.
– I anleggsgartnerbransjen har biokull som jordforbedring nærmest blitt et krav. Spesielt når jorda skal brukes i bymiljø, for eksempel på grønne tak, sier hun.
– Når det gjelder bruk av biokull på gården, er det vanskeligere. Som relativt ung bonde med mye lån, har jeg dessverre ikke råd til å gjøre såpass store investeringer i gården.
For Wennevold, som gjerne vil drive et positivt landbruk på alle måter, handler det ikke bare om pris og manglende tilskuddsordninger. Det handler også om tid.
– Med full gårdsdrift, unger og fulltidsstillinger ved siden av, har vi ikke mye tid til overs. Jeg savner mer taktil formidling av faktabasert kunnskap om både biokull og andre tiltak, for eksempel i form av fysiske forskningsrapporter eller videoopptak som vi kan sette oss inn i når vi har et ledig øyeblikk, sier hun.
Dokumentert god effekt for karbonlagring i jord
Ett av tiltakene i klimaplanen fra 2020 er nedpløying av biokull. Biokull har dokumentert god og langvarig effekt for karbonlagring i jord og anses å ha positive effekter på jordhelsa. Likevel er det få bønder som bruker det.
I regi av CarboFertil-prosjektet, ble det i 2021 sendt ut en elektronisk spørreundersøkelse til gårdbrukere over hele landet. Hensikten var å kartlegge hvordan gårdbrukere vurderer ulike klimatiltak i landbruket generelt, og særlig deres kjennskap, betalingsvillighet og holdninger til biokull.
Av nesten 900 respondenter, svarte 63 prosent at de hadde kjennskap til biokull som klimatiltak. Av disse var det imidlertid kun 1,3 prosent som hadde brukt det.
Litt over halvparten av gårdbrukerne var likevel interesserte i å bruke biokull i gårdsdrifta.
– Den viktigste faktoren som kan bidra til at gårdbrukerne vurderer å bruke biokull er at prisen på biokull blir så lav at de agronomiske fordelene blir større enn de økonomiske ulempene, forteller NIBIO-forsker Valborg Kvakkestad.
– Respondentene var opptatt av at det må innføres tilskuddsordninger eller at de får betalt for å binde karbon i jorda. De var også opptatt av å få bedre innsikt i ulike bruksmåter for biokullet og at de agronomiske effektene av biokull blir bedre dokumentert.
Enige om at landbruket må binde mer karbon i jord
Gårdbrukernes betalingsvillighet for biokull hang i stor grad sammen med hvor opptatt de var av jordbrukets rolle i klimasaken og deres syn på klimaendringer. Gårdbrukere som mente at landbruket må binde mer karbon i jorda og at landbruket må redusere klimagassutslippene sine, var villige til å betale mer for biokull enn andre. Jo mer enige de var i at klimaendringer ikke har noen negative konsekvenser, desto mindre ville de betale for biokull.
Gårdbrukerne som oppga at de hadde arealer hvor det var viktig å forbedre jordkvaliteten, var villige til å betale mer for biokull enn andre.
– Undersøkelsen tydet på at særlig unge gårdbrukere og menn var villige til å betale mer for biokull enn andre, mens gårdbrukere med lav inntekt fra jordbruket ville betale mindre, forteller Kvakkestad.
De aller fleste respondentene var enten nøytrale eller enige i premisset om at landbruket må binde mer karbon i jorda, og redusere klimagassutslipp fra fossil energi. Å redusere klimagassutslippene ved å ha færre drøvtyggere, var det imidlertid mange som var uenige i.
Økonomisk barriere og kunnskapshull
Tidligere studier av virkemidler viser at det er større sannsynlighet for at et klimatiltak blir iverksatt hvis gårdbrukeren synes tiltaket er meningsfylt.
– Sånn sett er jo vår studie lovende, ettersom den viser at de fleste er motiverte for biokull, men at det er økonomiske grunner for at de ikke innfører det, sier Kvakkestad.
Forskeren påpeker at det fortsatt er behov for mer forskning på effektene av biokull. Bøndene etterlyser særlig mer kunnskap om agronomiske fordeler og ulemper ved bruk av biokull.
– Tidligere tenkte man at biokull hadde veldig gode og positive effekter på avlinger, men forsøk i Norge har vist at man får lite utslag på avlinger ved bruk av ubehandlet biokull i norsk jord. Vi mangler fortsatt biokullprodukter på markedet basert på resirkulerte næringsstoffer, noe som vil ha en positiv innvirkning på avlinger og nitrogentap i miljøet, sier hun.
– Per i dag er det kanskje flere gårdbrukere som sitter igjen med at biokull utelukkende er et klimatiltak for økt karbonlagring i jord, altså ikke nødvendigvis noe som vil gi utslag på avlingsstørrelsen i særlig grad.
Og i så fall må det kanskje veldig gode tilskuddsordninger til før gårdbrukerne innfører det?
– Ja, det må jo det. Og vi trenger mer forskning på agronomiske effekter og ulike måter å bruke biokull i landbruket på. Det som er bra er at undersøkelsen vår tyder på at jo yngre gårdbrukerne er, jo mer positive er de til biokull som klimatiltak, sier hun.
– I år er det flere fylker som kommer til å gi tilskudd til biokull gjennom Regionalt miljøprogram. Det blir spennende å se hvor mange gårdbrukere som kommer til å benytte seg av tilskuddet, legger hun til.
KONTAKTPERSON
Valborg Kvakkestad
Forsker
-
Divisjon for matproduksjon og samfunn
(+47) 481 32 706 valborg.kvakkestad@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Carbo-Fertil
Prosjektet "CARBOFERTIL: Implementing biochar-fertilizer solution in Norway for climate and food production benefits" ble finansiert av Norges forskningsråd og ledet av Daniel Rasse i NIBIO. Formålet med rapporten Norske gårdbrukeres vurderinger av biokull og andre klimatiltak var å kartlegge hvordan gårdbrukere vurderer ulike klimatiltak i landbruket generelt, og særlig deres kjennskap, betalingsvillighet og holdninger til biokull.
Forskerne gjennomførte en elektronisk spørreundersøkelse i 2021 med 896 respondenter. Valborg Kvakkestad var ansvarlig for undersøkelsen, som avdekket at det var mest sannsynlig at gårdbrukerne ville gjennomføre klimatiltaket drenering, etterfulgt av bedre utnyttelse av mineralgjødsel og bruk av fangvekster. For klimatiltak som bare er aktuelle for husdyrprodusenter, var friskere dyr det mest sannsynlige tiltaket de ville gjennomføre, etterfulgt av bedre utnyttelse av husdyrgjødsel og bedre grovfôrkvalitet. Bekymring for globale klimagassutslipp og kjennskap til klimaavtalen økte sannsynligheten for å gjennomføre tiltak. Jo yngre gårdbrukerne var, og jo lavere stillingsprosent utafor gårdsbruket, jo mer sannsynlig var det at ville gjennomføre tiltak.
De aller fleste gårdbrukerne var svært enige i at det er viktig at klimatiltak i landbruket ikke slår beina under andre goder som kulturlandskap, biologisk mangfold og levende bygder og at klimatiltak i landbruket ikke må redusere norsk matproduksjon. De aller fleste var uenige i at landbruket må redusere klimagassutslippene sine ved å ha færre drøvtyggere.
Litt over halvparten av gårdbrukerne var interesserte i å bruke biokull i gårdsdrifta dersom de agronomiske fordelene er større enn kostnadene. Den viktigste faktoren som kan bidra til at gårdbrukerne vurderer å bruke biokull er at prisen på biokull blir så lav at de agronomiske fordelene blir større enn de økonomiske ulempene, etterfulgt av at det innføres tilskuddsordninger, at de får betalt for å binde karbon i jorda og at de får økt kunnskap om ulike bruksmåter og agronomiske effekter.
Biokull
Biokull er forkullet biomasse som treflis eller halm, som har blitt til ved at biomassen varmes opp ved svært høye temperaturer uten oksygen. Under denne prosessen, som kalles pyrolyse, gjennomgår karbonet i biomassen endringer på molekylært nivå, noe som fører til at sluttproduktet, altså biokullet, blir motstandsdyktig mot biologisk nedbrytning.
Hvis biokull pløyes ned i jorda, kan det lagre karbonet i mange hundre år i stedet for at det slippes ut i atmosfæren som karbondioksid.
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Abstract
Formålet med denne rapporten har vært å undersøke gårdbrukeres holdninger til ulike klimatiltak, og særlig biokull. Vi gjennomførte en elektronisk spørreundersøkelse i 2021 med 896 respondenter. Det var mest sannsynlig at gårdbrukerne ville gjennomføre klimatiltaket drenering, etterfulgt av bedre utnytelse av mineralgjødsel og bruk av fangvekster. For klimatiltak som bare er aktuelle for husdyrprodusenter, var friskere dyr det mest sannsynlige tiltaket de ville gjennomføre, etterfulgt av bedre utnyttelse av husdyrgjødsel og bedre grovfôrkvalitet. Bekymring for globale klimagassutslipp, kjennskap til klimaavtalen, ingen eller lav stillingsprosent utenfor gårdsbruket og lav alder økte sannsynligheten for å gjennomføre tiltak. De aller fleste gårdbrukerne var svært enige i at det er viktig at klimatiltak i landbruket ikke slår beina under andre goder som kulturlandskap, biologisk mangfold og levende bygder og at klimatiltak i landbruket ikke må redusere norsk matproduksjon. De aller fleste var uenige i at landbruket må redusere klimagassutslippene sine ved å ha færre drøvtyggere. Litt over halvparten av gårdbrukerne var interesserte i å bruke biokull i gårdsdrifta dersom de agronomiske fordelene er større enn kostnadene. Den viktigste faktoren som kan bidra til at gårdbrukerne vurderer å bruke biokull er at prisen på biokull blir så lav at de agronomiske fordelene blir større enn de økonomiske ulempene, etterfulgt av at det innføres tilskuddsordninger, at de får betalt for å binde karbon i jorda og at de får økt kunnskap om ulike bruksmåter og agronomiske effekter.
