Divisjon for matproduksjon og samfunn
Raskere tilpasning og implementering av nye fôrvekster i Norge

Slutt: des 2028
Start: jan 2025
Dyrking av fôr til drøvtyggere utgjør ryggraden i melk og kjøttproduksjon som er den økonomisk sett største landbruksproduksjonen i Norge. Grovfôrproduksjon foregår på rundt 65 % av det dyrkede arealet. De raske klimaendringene fører til nye muligheter, men gir også nye utfordringer. Nedbørsmønstre og temperatur endres samtidig som daglengden forblir uendret. Problem med vinterskader på flerårige engvekster ser ut til å øke i noen områder siden vinteren er blitt mer ustabil, og skader på grunn av overskudd av vann eller tørke i vekstsesongen gir usikkerhet i produksjonen. Det er derfor viktig å finne frøblandinger som er godt tilpasset lokale forhold. Dagens system for testing av nytt plantemateriale er kostbart og tidkrevende, og overføring av ny kunnskap til bøndene tar lang tid.
Prosjektmedarbeidere
Ievina Sturite Khaled Murad Agha Frøydis Gillund Kauê de Sousa Ellen Elverland Ragnhild BorchseniusStatus | Pågående |
Start- og sluttdato | 01.01.2025 - 31.12.2028 |
Prosjektleder | Marit Jørgensen |
Divisjon | Divisjon for matproduksjon og samfunn |
Avdeling | Fôr og husdyr |
Totalt budsjett | 12400000 |
INNOFORAGE-prosjektet tar i bruk en innovativ forskningsmetode ledet av bønder via folkeforskning. Vi foreslår en modell for storskala-testing av nytt plantemateriale, der bønder selv evaluerer nye kandidater i på egne felt og gårder. Dette vil hjelpe med å identifisere de beste alternativene under ulike produksjonsforhold og bidra til en mer effektiv utnytting av nye fôrvekster i lokale miljø. TRICOT-metoden er en tilnærming som bygger på metodikk utviklet for folkeforskning, der mange bønder deltar og utfører enkle små forsøk på sine gårder. Hvert forsøk består av en ufullstendig blokk med kun tre ledd av det totale forsøket. Bonden rangerer de tre forsøksleddene etter forhåndsbestemte kriterier og svarer på spørsmål ved hjelp av et digitalt verktøy, en ODK app. Ved å samle alle data oppnår man statistisk solide resultater, og med programvaren, ClimMob kan man gjennomføre raske analyser og få resultater. Metoden kan også fremme innføring av nye arter/sorter/frøblandinger siden bønder er direkte involvert i eksperimenteringen. Denne metoden vil styrke samarbeidet mellom forskere, rådgivere og bønder, og bidra til en mer bærekraftig og robust landbrukspraksis.
Om forskningsprosjektet INNOFORAGE:
Prosjektet er finansiert av forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) og eies av NIBIO, med Universitetet i Innlandet, Norsk Landbruksrådgiving, Strand Unikorn, Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder som prosjektdeltakere. Vi vil undersøke om framgangsmåten med TRICOT og folkeforskning er en metode som kan brukes i Norge. Metoden har så langt blitt brukt i mange land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Siden det er første gangen TRICOT utprøves på den «nordlige halvkule», vil vi i tillegg undersøke erfaringer blant bøndene som deltar i prosjektet, blant annet om vi på denne måten kan bidra til at nye sorter og kunnskap hurtigere tas i bruk. Det er altså ikke bare sortene som skal testes, men også hvorvidt vi får det til å fungere i praksis.
Prosjektets hovedmål er å etablere et system for å teste fôrvekster som:
- Identifiserer det bøndene synes er viktigst for sine fôrvekster.
- Finner de best egnede fôrvekstene/blandingene, tilpasset lokale forhold.
- Gjør det enkelt for sluttbrukerne å ta i bruk nye sorter, blandinger eller kunnskap.
Prosjektet har følgende delmål:
- For å kunne anbefale nye testmetoder, skal vi finne den beste måten å kombinere disse ulike tilnærmingene; TRICOT, spørreundersøkelser og tradisjonelle feltforsøk.
- Vi vil forstå hva som motiverer prosjektdeltakerne til å delta i TRICOT og folkeforskning.
- Vi skal se på hvordan deltakelse i samarbeidsbasert landbruksforskning påvirker kunnskapsutveksling og sosiale forhold for de som er med i prosjektet.
- Vi vil også utvikle en varig og tilpasningsdyktig modell for testing av nye sorter eller arter som kan tilpasses framtidige behov.
Vi har som mål å engasjere mellom 20 og 30 rådgivere og ca. 200 bønder. Feltene skal anlegges over to år, med 100 felt i året. Til sammen skal det altså anlegges minst 200 felt. Prosjektet har en referansegruppe som består av gårdbrukere, rådgivere fra NLR, ansatte i Graminor og representanter fra Statsforvalter og Senter for Arktisk Naturbruk.
Publikasjoner
Forfattere
Ellen Elverland Frøydis Gillund Khaled Murad Agha Ievina Sturite Ragnhild Borchsenius Kaue de Sousa Victoria Hauge Andreassen Marit JørgensenSammendrag
Vi bor i et land med store variasjoner i klima og landskap, men nesten overalt dyrkes det grovfôr. Valg av plantemateriale må derfor tilpasses regionene de skal brukes i, og det er nødvendig med egne utprøvinger i ulike deler av landet. I dag gjennomføres slike praktiske forsøk på få steder, som oftest i større forsøksfelt, på forskningsstasjoner eller hos gårdbrukere. Dette kan gjøre testingen sårbar for feil og uforutsette hendelser. Derfor kan det være verdt å forsøke noe nytt.