Divisjon for matproduksjon og samfunn
INNOFORAGE: Raskere tilpasning og implementering av nye fôrvekster i Norge: En innovativ forskningsmetode ledet av bønder via folkeforskning
Slutt: des 2028
Start: jan 2025
Fôrdyrking er grunnlaget for drøvtyggerne, som er den største landbruksproduksjonen i Norge. Siden det foregår i alle deler av landet, blir det dyrka fôr i vidt ulike klimaer. De pågående klimaendringene gir både nye muligheter og nye utfordringer, men de kan slå ulikt ut i ulike regioner. Nye frøblandinger er en viktig klimatilpassing, men tradisjonell utprøving er både dyrt og tidkrevende. INNOFORAGE prøver TRICOT-metoden for å raskere tilpasse frøblandinger regionalt.
Prosjektmedarbeidere
Ievina Sturite Khaled Murad Agha Frøydis Gillund Kaue de Sousa Ellen Elverland Ragnhild Borchsenius| Status | Pågående |
| Start- og sluttdato | 01.01.2025 - 31.12.2028 |
| Prosjektleder | Marit Jørgensen |
| Divisjon | Divisjon for matproduksjon og samfunn |
| Avdeling | Fôr og husdyr |
| Totalt budsjett | 12400000 |
INNOFORAGE-prosjektet tar i bruk en innovativ forskningsmetode ledet av bønder via folkeforskning. Det er en modell for storskala-testing av frøblandinger, der bønder selv evaluerer nye kandidater i småfelt på egen gård. Dette vil hjelpe med å identifisere de beste alternativene under ulike produksjonsforhold og bidra til en mer effektiv utnytting av nye fôrvekster lokalt.
TRICOT-metoden er en tilnærming som bygger på metodikk utviklet for folkeforskning, der mange bønder deltar og utfører enkle små forsøk på sine gårder. Hvert forsøk består av tre ruter, som utgjør et ufullstendig gjentak av det totale forsøket. Bonden rangerer de tre forsøksleddene etter forhåndsbestemte kriterier og svarer på spørsmål ved hjelp av telefonen og digitalt verktøy. Resultatet blir statistisk solid ved å sammenstille mange felt, noe ClimMob-programvaren gjør effektivt, slik at en raskt kan analysere innsamlede data og formidle resultatene til deltakerne i forsøket.
Det blei etablert 88 feltforsøk i 2025, der det er med 12 ulike frøblandinger. I 2026 skal vi anlegge 100 felt til, i både Norge og Sverige. For å kvalitetssikre den nye metoden vil resultatene fra småfeltene bli sammenlignet med 5 tradisjonelle feltforsøk på NIBIO-stasjoner og 8 forsøk i regi av Norsk Landbruksrådgivning (NLR).
Siden bøndene er direkte involverte i forsøket, kommer de nærmere i kontakt med forskingsfronten. Dette vil styrke samarbeidet mellom forskere, rådgivere og bønder. Det kan legge til rette for at bøndene tar i bruk nye arter, sorter og frøblandinger fortere, sikre at landbruksforskningen legger vekt på problemstillingene landbruket er opptatte av, og bidra til et mer bærekraftig og tilpasningsdyktig landbruk.
Metoden er nøyere beskrevet i en NIBIO POP, eller her på engelsk.
Frøblandingene
Frøblandingene i forsøket er utviklet og utvalgt i samarbeid mellom NIBIO, NLR, Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder og Strand Unikorn. De inkluderer tre allerede eksisterende blandinger, fem nye blandinger som blir testet i hele landet, i tillegg til to blandinger tilpasset Nord-Norge og fjellområdene og to blandinger tilpasset Sør- og Midt-Norge.
Til sammen er det tolv arter med i de tolv blandingene. Du kan finne en oversikt over blandingene her.
Felta er etablerte i samarbeid med NLR, men er drevne av bøndene selv. Dette sikrer at utprøvinga foregår under realistiske forhold.
Om forskningsprosjektet INNOFORAGE:
Prosjektet er finansiert av forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) og eies av NIBIO, med Universitetet i Innlandet, Norsk Landbruksrådgiving, Strand Unikorn, Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder som prosjektdeltakere. Vi vil undersøke om framgangsmåten med TRICOT og folkeforskning er anvendelig i Norge. Metoden har så langt blitt brukt i mange land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Siden det er første gangen TRICOT utprøves på den «nordlige halvkule», vil vi undersøke erfaringer blant bøndene som deltar i prosjektet, blant annet om vi på denne måten kan bidra til at nye sorter og kunnskap hurtigere tas i bruk. Det er altså ikke bare sortene som skal testes, men også hvorvidt metoden er anvendelig i Norden.
Prosjektets hovedmål er å etablere et system for å teste fôrvekster som:
- Identifiserer det bøndene synes er viktigst for sine fôrvekster.
- Finner de best egnede fôrvekstene/blandingene, tilpasset lokale forhold.
- Gjør det enkelt for sluttbrukerne å ta i bruk nye sorter, blandinger eller kunnskap.
Prosjektet har følgende delmål:
- For å kunne anbefale nye frøblandinger, skal vi finne den beste måten å kombinere disse ulike tilnærmingene; TRICOT, spørreundersøkelser og tradisjonelle feltforsøk.
- Vi vil forstå hva som motiverer prosjektdeltakerne til å delta i TRICOT og folkeforskning.
- Vi skal se på hvordan deltakelse i samarbeidsbasert landbruksforskning påvirker kunnskapsutveksling og sosiale forhold for de som er med i prosjektet.
- Vi vil også utvikle en varig og tilpasningsdyktig modell for testing av nye sorter eller arter som kan tilpasses framtidige behov.
Vi har som mål å engasjere mellom 20 og 30 rådgivere og ca. 200 bønder. Småfeltene skal anlegges over to år, med 100 felt i året. Til sammen skal det altså anlegges minst 200 felt. Prosjektet har en referansegruppe som består av gårdbrukere, rådgivere fra NLR, ansatte i Graminor og representanter fra Statsforvalter og Senter for Arktisk Naturbruk.
Publikasjoner
Forfattere
Ellen Elverland Frøydis Gillund Khaled Murad Agha Ievina Sturite Ragnhild Borchsenius Kaue de Sousa Victoria Hauge Andreassen Marit JørgensenSammendrag
Vi bor i et land med store variasjoner i klima og landskap, men nesten overalt dyrkes det grovfôr. Valg av plantemateriale må derfor tilpasses regionene de skal brukes i, og det er nødvendig med egne utprøvinger i ulike deler av landet. I dag gjennomføres slike praktiske forsøk på få steder, som oftest i større forsøksfelt, på forskningsstasjoner eller hos gårdbrukere. Dette kan gjøre testingen sårbar for feil og uforutsette hendelser. Derfor kan det være verdt å forsøke noe nytt.
Publikasjoner i prosjektet
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Når klimaet endrar seg må òg landbruket tilpassa seg. No er bønder på Sviland i gang med å raskare finna ut kva gras-slag som eigner seg best lokalt.
Sammendrag
Når klimaet endrar seg må òg landbruket tilpassa seg. No er bønder på Sviland i gang med å raskare finna ut kva gras-slag som eigner seg best lokalt.
Sammendrag
Tre bønder frå høvesvis Mosterøy, Rennesøy og Finnøy er blant dei første i Europa som testar ein ny metode for grasforsøk på eigne gardar. Målet er å finna grasblandingar som er betre tilpassa lokale forhold og framtidas klima.
Sammendrag
Når klimaet endrar seg må òg landbruket tilpassa seg. No er bønder på Sviland i gang med å raskare finna ut kva gras-slag som eigner seg best lokalt.
Sammendrag
Hvilke gress overlever fremtidens vær? To lokale bønder jobber med en ny metode for å finne svaret.
Sammendrag
Hvilke gress overlever fremtidens vær? To lokale bønder jobber med en ny metode for å finne svaret.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag