Klimatilpasning

Klimaendringer i Norge er ventet å gi lenger vekstsesong, men også endringer i nedbør og vinterforhold. Dette påvirker både planteproduksjon, vannbalanse og vannkvalitet i landbruksområder. Tilpasninger i landbruket kan bidra til å redusere negative effekter av klimaendringer på både plantevekst og vannmengde/-kvalitet. På disse sidene har vi samlet informasjon om egnede tiltak og naturbaserte løsninger.

Erosjon trøgstad 099_spektakul_INGA
Klimaendringer kan føre til økt jordtap. Foto: Inga Greipsland

Klimaendringer vil ha stor påvirkning på landbruksproduksjon i Norge og lokal tilpasning vil være nødvendig både for å utnytte muligheter og håndtere utfordringer som følge av endringene, I rapporten Klima i Norge 2100 gis det oversikt over forventede endringer i klima frem til 2100 basert på fremtidige utslippsscenarier og ulike klimamodeller.

Landbruket må tilpasse seg ekstreme hendelser og forventede langsiktige endringer. Samtidig må en også tilpasse seg til dagens værforhold og endringer i den nære fremtid.  Erfaringer fra de siste år har vist at vær og klimaforhold ofte varierer sterkt fra 30 års normalen med varme og tørkerekorder, men også perioder med mye nedbør og flom.  

Høyere temperaturer kan bidra til lenger vekstsesong der det blir viktig med tilpasset plantemateriale, valg av sorter og arter, vekstskifter og tilpasset dyrkingsteknikk. Økt og mer intens nedbør, endringer i vinterforhold, kan bidra til økt avrenning, økt erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler. Det kan øke belastningen på vannforekomstene og øke fare for eutrofiering. Tilpasninger i landbruket kan bidra til å redusere negative effekter på vannmiljø med tiltak som vekstvalg, tilpasset gjødsling, kontroll med overflatevann, drenering og valg av jordarbeiding. I henhold til Miljødirektoratet skal naturbaserte løsninger vurderes i kommunal og regional planlegging av klimatilpasning, og flere av tiltakene vi gir informasjon om på denne siden er naturbaserte løsninger.

Lokale tilpasningsstrategier

Det er store variasjoner i dyrkingsbetingelser rundt i landet og også store variasjoner i forventede klimaendringer. I de enkelte jordbruksproduksjoner må en derfor planlegge tilpasning i forhold til de forventede endringer lokalt, tilpasset lokalt klima, jordsmonn og dyrkingsforhold. En serie med faktaark gir eksempler på slike lokale tilpasningsstrategier for grovfôrproduksjon i Nord-Norge, høstkornproduksjon i Østfold, potetproduksjon i Innlandet, byggdyrking i Hedmark, grovfôrproduksjon på Vestlandet, og høstkornproduksjon i Østfold.

Klimatilpasning faktaark.png
NIBIO POP faktaark med eksempler på lokal klimatilpasning. 

I oversikten under er det gitt kort oversikt over noen utfordringer og muligheter for de utvalgte produksjoner. Tilpasningsstrategiene er beskrevet i mer detalj i faktaarkene listet over.

I Nord-Norge er grovfôrbasert husdyrhold den viktigste driftsformen i landbruket, og den landsdelen som er forventet å få størst klimaendringer. Den korte vekstsesongen og lange vinteren er utfordrende for stabil grasproduksjon. Ekstremvær, varmere vintre og varmere høst skaper nye samspill mellom temperatur og lys, som kan føre til utfordringer i grovfôrproduksjonen med bl.a vinteroverlevelse. Samtidig kan en lenger vekstsesong gi nye muligheter for hva som kan dyrkes i landsdelen og for økte avlinger.

For potetproduksjon i Innlandet vil en lengre vekstsesong med tidligere opptørking kunne føre til tidligere setting om våren. Dette kan bl.a. øke muligheten for dyrking av sorter med bedre avlings- og/eller kvalitetsegenskaper. Samtidig forventes mer nedbør, økt nedbørintensitet, lengre sammenhengende fuktige perioder om våren og høsten, mer ekstremvær/flom, men også perioder med tørke. Dette kan føre til utsatt setting, redusert avling og kvalitet, økte kostnader, negative miljøkonsekvenser og økt fare for jordpakking.

I Hedmark vil økt temperatur og forlenget vekstsesong gi flere muligheter med tanke på valg av sorter og valg av vekster i vekstskifte med bygg. Også arealet som egner seg for kornproduksjon og arealer med høstsådde vekster kan øke. Ustabile værforhold om høsten kan derimot forsinke innhøstingen og føre til avlings- og kvalitetstap. Økt nedbør vil kunne forkorte tidsvinduet hvor jorda er lagelig for kjøring og jordarbeiding, bidra til mer avrenning og erosjon, og økt risiko for sykdom og skadegjørere.

Vestlandet forventes det at tidligere vekststart kan gi økte grovfôravlinger, flere slåtter og bedre grovfôrkvalitet. Samtidig kan mer nedbør, særlig vinter og vår, gi økt risiko for jordpakking, erosjon og avrenning. Den relative temperaturøkningen er størst om vinteren, som kan bidra til økte forekomster av sykdomsangrep og overvintringsproblemer i grovfôrproduksjon.

I Østfold forventes en lengre vekstsesong blant annet å gi bedre mulighet for å etablere høstkorn og øke høstkornarealet. Høstkorn har større avlingspotensial enn vårkorn, så et økt dyrkningsomfang kan bidra til å øke andelen norskprodusert korn. Mer ekstremvær i form av både store nedbørmengder og tørke, kan gi utfordringer knyttet til etablering av høstkornet, erosjonsrisiko, avrenning, skadedyr og pakkeskader.

Les mer om flom, ekstremepisoder og erosjon her og om plantedyrking i et endret klima her.

Publikasjoner

Sammendrag

Klimaendringer kan endre vekstsesongens lengde, nedbørforhold med både våte og tørre perioder og overvintringsforholdene. Dette vil kunne påvirke potensialet i planteproduksjonen. Dette faktaarket omhandler strategier for klimatilpasning av grovfôrdyrking i Nord-Norge der grovfôrbasert husdyrhold er den viktigste driftsformen i landbruket.

Sammendrag

Klimaendringar gir lenger vekstsesong, meir nedbør i store deler av året, fleire tørkeepisodar, meir intense nedbørsperiodar og flaum og endra vinterforhold. Dette påverkar planteproduksjonen og behov for tilpassing i ulike produksjonar og klimasoner. Dette faktaarket handlar om strategiar for klimatilpassing for grovfôrdyrking på Vestlandet.

Sammendrag

Klimaendringer er i Norge ventet å gi en lenger vekstsesong, men også mer ekstremvær med tørke og store nedbørsmengder. Dette påvirker planteproduksjonen og gir behov for tilpasninger. Dette faktaarket omhandler strategier for klimatilpasning for potetdyrking på indre Østlandet.

Sammendrag

Klimaendringer er i Norge ventet å gi en lenger vekstsesong som kan øke muligheten for å etablere høstkorn i tide om høsten og dermed øke høstkornarealet. Det er også forventet mer ekstremvær som store nedbørsmengder og tørke. Det kan gi utfordringer i forhold til etablering av høstkornet, påvirke planteproduksjonen og behovet for tilpasninger. Dette faktaarket omhandler strategier for klimatilpasning for høstkornproduksjon på leirjord i Østfold.

Sammendrag

Klimaendringer er i Norge ventet å gi en lenger vekstsesong, men også risiko for mer ekstremvær som tørke og episoder med store nedbørsmengder. Dette vil påvirke planteproduksjonen og behovet for tilpasninger. Dette faktaarket omhandler strategier for klimatilpasning for byggdyrking på lettleire i Hedmark.