Foreslår klimatiltak for landbruket i Trondheim

I rapporten vektlegges samarbeid mellom kommunen, lokal landbruksforvaltning og den enkelte gårdbruker og skogeier.

- Målet er at rapporten skal gjøre det enkelt å få tilgang til kunnskap og idéer til tiltak, sier Gunnhild Søgaard, avdelingsleder for Skog og klima i NIBIO. Hun har hatt ansvar for de delene av rapporten som handler om skog og arealbruksendringer.
 

Kommunen kan hindre nedbygging av areal

Avdelingen Søgaard leder har ansvar for utarbeiding av det nasjonale klimagassregnskapet for arealbrukssektoren, som blant annet inkluderer utslipp som skyldes nedbygging av skog og andre landarealer.

- Vi ser at avskoging, det vil si når skogen fjernes og arealene omdisponeres til andre formål, ofte skjer gradvis, litt her og litt der. Men til sammen blir det et veldig stort årlig utslipp nasjonalt. Her sitter kommunene med en nøkkelrolle, sier Søgaard.

Også nedbygging av myr gir store utslipp, da det er lagret betydelige mengder karbon i myrjorda.

- Jeg håper rapporten kan bidra til en høyere bevissthet og mer kunnskap om de arealbaserte utslippene slik at dette blir en naturlig del av planleggingen, fortsetter Søgaard.
 

Klimanytten av skogen kan økes

Skog tar opp CO₂, og norske skoger har hvert år et netto opptak som tilsvarer om lag halvparten av det vi totalt slipper ut av CO₂ og andre klimagasser. Skogen er også en viktig kilde til fornybart råstoff som kan erstatte fossile råvarer eller energiintensive materialer, såkalt substitusjon.

- Klimanytten av skogen kan økes gjennom tiltak som øker trærnes vekst, og dermed CO₂-opptak. Det vil samtidig gi et større volum tilgjengelig for substitusjon, forteller Søgaard.

Det er bruk i såkalte langlevde treprodukter, som bygninger og møbler, som gir den største klimanytten. Gjennom stell av skogen kan en også øke kvaliteten på trærne, slik at en større andel kan gå nettopp til slike langlevde produkter.

- Hver enkelt skogeier kan gjøre tiltak i egen skog som øker både vekst og kvalitet, og i rapporten beskriver vi flere aktuelle tiltak, sier Søgaard.

De viktigste tiltakene trønderbonden kan gjøre handler om håndtering av vann

Spesialrådgiver Arne Bardalen i NIBIO har hatt ansvar for den delen av rapporten som omhandler klimarisiko og tilpasning.

- Det vi ser er mer av det samme. Det har vært trøndervær og det blir trøndervær, sier Bardalen.

Han forklarer at det betyr mye variert vær, med både kalde og våte perioder. Det er sjelden tørke i Trøndelag, det var det heller ikke tørkesommeren 2018. Utfordringen er å håndtere vannet.

- I rapporten sier vi at de sikreste tiltakene trønderbonden kan gjøre er å sørge for god drenering og håndtering av overvann. Det er bare ca. 25 % av arealene i dette området som er selvdrenert.
 

Endret temperatur og lengre vekstsesong

Høyere temperatur og en lengre vekstsesong gir muligheter for å ta i bruk plantesorter som utnytter dette.

- Det kan ha mest effekt å få frøene i jorda tidlig om våren. Det er ikke så mye effekt å hente ut om høsten når lyset avtar. Gårdbrukerne er allerede vant med å ta i bruk nye sorter basert på anbefalinger fra Norsk landbruksrådgivning, sier Bardalen.

I år har de som sådde tidlig i Trøndelag fått gode avlinger, men det er også noe avlingsskader fordi det ble veldig bløtt og kaldt.

- Bøndene har to generasjoner i åkeren nå, noe som ble modent tidlig og noe som ikke er modent. De har nå fått lov til å bruke glyfosat til tvangsmodning av kornet. Det er et illustrerende eksempel på de værrelaterte problemstillingene trønderbonden står overfor, sier Bardalen.
 

Rapporten kan ha relevans for andre kommuner

Rapporten om klimatiltak i landbruket i Trondheim, er utarbeidet på oppdrag fra Trondheim kommune. Kommunen har vedtatt et ambisiøst mål om reduksjon i utslippene av klimagasser i kommunen innen 2030. Det er også vedtatt egne utslippsmål for 2020 og 2023.

- For å nå målene må alle sektorer bidra. Rapporten er derfor et viktig kunnskapsgrunnlag for kommunen. Det jobbes nå med ny landbruksplan og med utgangspunkt i rapporten vil kommunen velge ut satsingsområdene for arbeidet med klimatiltak i landbrukssektoren, sier konstituert miljøsjef ved Miljøenheten i Trondheim kommune, Anne-Sissel Ness.

En del informasjon er stedsspesifikk, men det er også mye informasjon som er relevant for andre kommuner.

- Jeg tror denne rapporten kan være nyttig for kommuner over hele landet med tanke på arealbruk og kommunens rolle. Skogtiltakene som beskrives er valgt ut sammen med kommunen, men vil være relevante også for andre kommuner med tilsvarende skogforhold, sier Søgaard.

- Det er veldig mye fagstoff som er relevant for hele landet med tanke på hvordan et endret klima påvirker risiko, men de viktigste tilpasningstiltakene vil variere. Nabokommunene kan nok ha nytte av å lese denne rapporten, mens en kommune i indre strøk nord i Trøndelag kanskje vil trenge en annen rapport, sier Bardalen.