Utskrift
Gardsdrift i fjellbygder skjer i et krevende klima med skiftende værforhold. Avlinger blir ofte lågere og kostnader høgere enn under bedre dyrkingsforhold. Samtidig er det mange samfunns- og miljøverdier knyttet til fjellandbruket. For å sikre disse verdiene blir det i mange europeiske land gitt ekstra støtte til landbruket i fjellbygder.
Ola Flaten
Forsker
-
Divisjon for matproduksjon og samfunn
(+47) 941 79 046 ola.flaten@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Plantedyrking og husdyrhold i fjellbygder kan være utfordrende. Det kaldere klimaet i fjellbygder gjør vekstsesongen kortere og utvalget av hvilke vekster som kan dyrkes avgrenses. Avlinger blir lågere med tilhørende økte kostnader per produsert enhet. Topografiske forhold som små jordlapper, lange avstander mellom jordene og bratte arealer er andre kjennetegn som bidrar til økte kostnader og stiller andre krav til maskinparken enn storskalalandbruket på vide sletter.
Åkerbruket har skrinne kår. Mange hagebruksvekster er for varmekjære til at de kan dyrkes kommersielt i fjellbygder. Poteter kan dyrkes, men de tåler lite av nattefrost. I fjellbygdene kan man også ha frostnetter sommerstid. Frostvatning, ved at vatn avgir store mengder varmeenergi før frysing til is inntreffer, øker sikkerheten for gode potetavlinger og inntekter, men vatning er også tidkrevende og kostbart. Investeringer i moderne potetproduksjon er også i seg sjøl en risikosport.
Ofte er dyrking av gras til beite og slått eneste eller beste mulighet for å dyrke jorda, men med mange valgmuligheter. Drøvtyggere som storfe, sau og geiter klarer å foredle gras og andre grovfôrvekster til høgverdige matvarer som mjølk og kjøtt og tekstiler som ull. Derfor spiller det grovfôrbaserte husdyrholdet en svært sentral rolle i fjellbygdlandbruket, også ved å utnytte beiteressurser i utmarka og ved setring. Det strenge vinterklimaet skjerper krav til gode driftsbygninger.
Økonomiske analyser er viktig for å kunne forbedre driftsmåter i fjellandbruket ytterligere, tilpasse drift til endrede økonomiske, teknologiske og klimatiske rammevilkår og vurdere investeringer og bruksutbygginger.
Driftsgranskingene i jord- og skogbruk, NIBIOs årlige regnskapsundersøkelse av nærmere 1000 gardsbruk, viser økonomisk status og utvikling i landbruket fordelt på størrelsesgrupper, driftsformer og åtte regioner. Gardsbruk i fjellbygdene finnes i flere av regionene, sammen med lågereliggende bruk, og det blir ikke utarbeidet egne analyser for landbruket i fjellbygdene. Andelen fjellbygdbruk er størst i regionene «Østlandet, andre bygder» og «Trøndelag, andre bygder»
Fjellbygdene har låg befolkningstetthet, og de ligger som oftest langt fra større handels- og befolkningssentra. Dette kan gi utfordringer i drifta i form av hvordan en skal kjøpe inn driftsmidler, selge produkter og sikre servicefunksjoner til gardsdrifta (som veterinær og reparasjon av traktor og redskap i korte og hektiske onner). Logistikkplanlegging, som må skje på en annen måte enn i mer tettbygde strøk, blir viktig. Samtidig kan det økende antall hytter og fritidsboliger i noen områder gi et større nærmarked med økende muligheter for å selge gardsmat og andre lokale varer og tjenester.
Fjellandbruket produserer mat og fiber, men også viktige og verdsatte fellesgoder for samfunnet, som blant annet levende bygder, miljø- og kulturgoder og en langsiktig matforsyning. Fellesgodene er i større eller mindre grad koblet til matproduksjonen. Uten en aktiv jordbruksproduksjon vil også fellesgodene falle bort. Høge kostnader gjør at fjellbygdlandbruket er lite konkurransedyktig i frie varemarkeder, og det er derfor sårbart. De sosiale og miljømessige verdiene av fjellandbruket har gjort at mange europeiske land, Norge inkludert, har støttet opp om fjellandbruket gjennom ulike tiltak i landbruks- og regionalpolitikken. Viktige landbruksøkonomiske spørsmål handler blant annet om hvilke virkemidler og tiltak som best mulig kan bidra til å nå politiske mål om å sikre landbruket i fjellområdene.
Hvordan bedre drift og lønnsomhet i saueholdet?
Sau og Geit 6 2012
Tidlig slått er ingen gratis lunsj
Buskap 3 2015
Billigere å produsere mjølk i Norge enn i Sveits
Buskap 2 2015
Fra Miljødirektoratet har NIBIO fått i oppdrag å foreta nye beregninger med bakgrunn i metoden utviklet i tidligere NIBIO-rapport «Tidlig nedsanking av sau og bare innmarksbeite» (Stornes, 2017). Rapporten kommer med forslag til oppdaterte erstatningssatser for både tidlig nedsanking og innmarksbeite hele sommeren.
Norwegian sheep production is based on the use of free outfield grazing resources in the mountains and forests in summer. Lamb prices are strongest at the beginning of the slaughter season in August and then begin to gradually decline, reaching a lower plateau in mid-October. Seasonal pricing provides incentives to get slaughter lambs to market early. The objective of this study was to examine how outfield summer pasture quality, time of collection from the outfields, and inclusion of annual forage crops in the diet of finishing lambs influence optimal farm plans and profitability in Norwegian forage-based sheep production systems at varying levels of farmland availability (varying from 15 to 25 ha with 20 ha as the basis). A linear programming model was developed for sheep production systems in the mountainous areas of Southern Norway. Input-output relationships incorporated into the model included data from field experiments with grasses for annual and perennial use, observed performance of lambs and ewes at pastures, a feed planning tool for the indoor season, and expert judgements. The model maximised total gross margin of farms with a housing capacity of 200 ewes. The results suggested that with more land available, drafting older and heavier lambs for slaughter was profitable. The lighter lambs at weaning were usually drafted much later and at the same or heavier carcass weights than the heavy lambs at weaning because of seasonal pricing. Higher quality outfield summer pastures increased lamb live weights at weaning. Annual profits improved considerably with rich summer pastures compared to poor summer pastures. Early collection was always less profitable than normal time of collection because greater prices for lambs sold could not offset losses from the additional feed costs incurred and a possibly smaller flock. Speeding up the growth rate of finishing lambs by offering annual forage crops in addition to grazed grass was usually more profitable than grass only. Only for rich summer pastures and normal time of collection at low land availability was use of annual forage crops unprofitable.
Det er ikke registrert sammendrag
This article presents input data and procedures used to estimate costs of producing grass-clover silages under Norwegian farming conditions. Data of yield, botanical composition and forage quality of the grass crop were derived from a field experiment comparing a three-cut system, harvested at early crop maturity stages producing highly digestible forages, and a two-cut system returning higher herbage yields of medium digestibility. Secondary data on prices of specific inputs were also provided. The data presented here can be used by advisors and farmers as a decision support tool for assessing and comparing costs of different ways of producing silage. Cost estimates of home-grown forages are also needed in bioeconomic evaluations of grassland production and utilization by researchers. The data presented is related to the research article entitled: “Technical and economic performance of alternative feeds in dairy and pig production” [1].
Western livestock sectors have shifted towards fewer, larger farms, causing concerns about the appearance of the countryside, ecosystem services, and rural depopulation. This study empirically estimates factors likely to affect exit intentions in sheep farms. Data were collected from specialised sheep farms included in the Norwegian Farm Business Survey. Of the 59 responses, 44 operators believed the farm would be producing sheep in 10 years. A logistic regression model was used to determine the most decisive variables associated with an exit intention, where the interdependence of factors affecting profitability and, subsequently, exit intention were taken into account. This study found that farmers reporting the most positive views of the local farming community were less likely to plan an exit. Exit intentions were not significantly influenced by farming goals, location, off-farm income, or profitability. The primacy of non-economic, community-based factors as an engine to sustain farms, suggests that more attention need to be paid to social processes and relations in local communities. Farmer groups and policy-makers should consider how to encourage supportive local communities when designing policies to retain sheep farms.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Studier viser ofte store forskjeller i økonomisk resultat mellom gardsbruk med om lag like produksjonsvilkår. Hovedhensikten med dette arbeidet har vært å undersøke omfanget av og faktorer som bidrar til variasjon i økonomisk resultat mellom deltakerbruk i driftsgranskingene med sauehold, og hva gardbrukere sjøl kan gjøre for å forbedre drift og økonomi. Rapporten er en del av prosjektet «Best på sau – analyse av faktorer som påvirker lønnsomheten i saueholdet» finansiert av Utviklingsprogrammet for småfenæring m.m. i Fjellregionen. Dette programmet skal særlig sette fokus på småfenæringenes økonomi og utvikling, og det har etablert flere satsingsområder for å styrke småfenæringene. En positiv utvikling avhenger blant annet av en tilstrekkelig lønnsomhet i produksjonen. En gjennomgående målsetting i programmet er derfor å undersøke tiltak som kan bidra til bedre drift og styrket økonomi i saueholdet.
The study aims to estimate the effects on the sheep farm economy of reducing grazing levels necessitated due to possible overgrazing by sheep on two important mountainous range pastures in southwest Norway. The pasture range in Setesdal Vesthei is grazed by sheep from distant farms located at Jæren (south of Stavanger), while south-western Hardangervidda is grazed by sheep from local farms and distant farms located along the coast. Farmers utilizing the pasture areas combine sheep with dairy cows, off farm work or businesses, while the local farms combine it with orchards. A Linear Programming (LP) model for specialized sheep farms based on farm records has been developed to study effects of reaching various grazing capacity levels. Reducing the number of sheep in Setesdal Vesthei by 10 percent would lower farm income per breeding stock animal with € 15 to € 119 and with € 35 to € 211 for Hardangervidda. The decrease in annual income will range from € 15,00 to € 119,00 in total for the farms using Setesdal Vesthei. The economic effects depend much on meat production per ewe. Replacing unilateral sheep grazing with a mixed system involving suckling goats and heifers is discussed to deal with the problems of encroachment and increasing elevation of the alpine tree-line.
Bakgrunnen for undersøkelsen er den todelte målsettinga i rovdyrpolitikken. Det skal både sikres levedyktige bestander av de store rovdyra (bjørn, gaupe, jerv og ulv) og holdes ved lag et aktivt jordbruk med muligheter til å utnytte beiteressurser i utmarka med sau og rein. For å sikre at målsettingene oppfylles er det nødvendig å nytte mer effektive tiltak og mer presise virkemidler. Formålet med rapporten har vært å vurdere foretaksøkonomiske konsekvenser og optimale tilpasninger ved skadeforebyggende tiltak i saueholdet som kan redusere konfliktnivået om forvaltningspraksis for de fire tidligere nevnte rovviltartene samt kongeørn. Følgende tiltak ble undersøkt: Innkorta beiteperiode i utmarka (vår og/eller høst), utvida tilsyn på utmarksbeite, gjeting, flytting av sau til mindre rovdyrbelasta beiteområder og overgang til andre husdyrproduksjoner. For å vurdere tiltak som korter inn beiteperioden i utmarka ble det utviklet to gardsmodeller med ensidig sauehold ved bruk av lineær programmering (LP). Gardsmodell I lå i driftsgranskingsområdet Østlandet, andre bygder (dvs. i hovedsak skogs-, dal-, og fjellbygdene) og kunne maksimalt ha 75 vinterfôra søyer (v.f.s.). Gardsmodell II lå i Trøndelag, andre bygder eller Nord-Norge og kunne maksimalt ha 105 v.f.s. Datamaterialet for modellene ble hentet fra driftsgranskingene i 1995-96 samt en rekke andre kilder. [...]
