Tilstandsovervåking og REsultatkontroll i jordbrukets KUlturlandskap (TREKU) - 3Q

Mange drivkrefter påvirker utformingen av jordbrukslandskapet. Når landskapsendringer skjer gradvis over lang tid, eller geografisk svært spredt, kan det være vanskelig å få oversikt over hva som skjer og i hvilket omfang. I 1998 ble det satt i gang et program for å systematisk dokumentere tilstand og endring i det norske jordbrukslandskapet. Programmet ble kalt Tilstandsovervåking og REsultatkontroll i jordbrukets KUlturlandskap – TREKU, forkortet til 3Q.

3Q-overvåking av pollinatorer 3Q-overvåking av planter 3Q-overvåking av fugler 3Q-overvåking av bygninger Blomster i kulturlandskapet
Les mer
3Q_Oskar_Puschmann
Foto: Oskar Puschmann/NIBIO
KONTAKTPERSON
Medarbeidere

Åpent dagsseminar

Hver høst legger vi frem nye resultater fra 3Q-overvåkingen og relatert forskning, og vi inviterer til innspill og diskusjon. Ta gjerne kontakt om du ønsker å motta invitasjon!

Utvalgskartlegging

3Q-programmet er basert på kartlegging av et utvalg flater på 1x1 km som er spredt over hele landet. Kartene analyseres og resultatene fra utvalget brukes til å beregne indikatorer for jordbrukslandskapet i hele Norge, gjerne inndelt i større enheter som fylker eller jordbruksregioner.

 

Arealstruktur

De fleste 3Q-indikatorene er knyttet til arealstruktur. Arealstruktur beskriver landskapets innhold i form av arealtyper, linjeelementer og punktobjekter, og den romlige fordelingen av disse landskapselementene. Eksempler på indikatorer er jordstykkestørrelse, arealtyper innenfor 10 meter fra vannkanter, trerekker og alléer, og antall åkerholmer.

 

Kulturminner og biologisk mangfold

Kulturminner og kulturmiljøer overvåkes først og fremst gjennom å se på tilstand og endring i arealstruktur på og rundt kjente forekomster. Biologisk mangfold overvåkes også gjennom kobling til arealstruktur, ved å se på mengde, fordeling og mangfold av ulike typer leveområder.

I og med at overvåking fra flybilder har sine begrensninger for disse temaene, gjøres det i tillegg feltarbeid på et utvalg av overvåkingsflatene. Det gjennomføres registreringer av bygninger og andre kulturminner, det registreres fugler i samarbeid med BirdLife Norge, det registreres karplanter i beiter og villenger, og både landskap og enkeltobjekter fotograferes for å dokumentere de visuelle aspektene ved jordbrukslandskapet. Hver eneste feltregistrering knyttes til geografiske koordinater slik at man kan komme tilbake til nøyaktig de samme punktene for å registrere endringer over tid.

 

Samfunnsrelevans

3Q-programmet gir et kunnskapsgrunnlag til bruk i de årvisse landbruksforhandlingene, og i utforming, iverksetting og oppfølging av nasjonal landbrukspolitikk, samt rapportering til internasjonale organisasjoner som OECD. Indikatorene har dessuten relevans for distriktspolitikk, arealforvaltning og fysisk planlegging. Indikatorene er godt egnet for videre forskning omkring utvikling av arealtilstand og arealbruk, biologisk mangfold, kulturminner og ferdsel.

Publikasjoner

Til dokument

Forfattere

Grete Stokstad

Sammendrag

Rapporten dokumenterer status og endringer i jordbrukslandskapet i Trøndelag. Trøndelag er delt i tre områder. Inndelingen er basert på den dominerende jordbruksregionen i hver kommune. En inndeling etter sentralitetsindeksen fra SSB er benyttet for noen av resultatene. I rapporten er det benyttet endringsdata basert på tolkning av flyfoto i regi av overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q) ved NIBIO. Det rapporteres på arealendringer med hensyn til jordbruksareal, endringer i arealstruktur og forekomsten av ulike elementer i jordbrukslandskapet som for eksempel åkerholmer og vannveier. Informasjon fra søknad om produksjonstilskudd er brukt til å undersøke bruksstruktur og hva arealene brukes til.

Til dokument

Forfattere

Grete Stokstad

Sammendrag

Rapporten dokumenterer status og endringer i jordbrukslandskapet i Vestfold og Telemark og i Agder. I tillegg til å presentere tall for tidligere fylkesinndeling er det brukt en inndeling av kommuner etter dominerende jordbruksregion. I rapporten er det benyttet endringsdata basert på tolkning av flyfoto i regi av overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q) ved NIBIO. Det rapporteres på arealendringer med hensyn til jordbruksareal, endringer i arealstruktur og forekomsten av ulike elementer i jordbrukslandskapet som for eksempel åkerholmer og steingjerder. Informasjon fra søknad om produksjonstilskudd er brukt til å undersøke bruksstruktur og hva arealene brukes til.

Til dokument

Forfattere

Grete Stokstad

Sammendrag

Rapporten dokumenterer status og endringer i jordbrukslandskapet i Innlandet. Innlandet er delt i tre områder. Inndelingen er basert på den dominerende jordbruksregionen i hver kommune. En inndeling etter sentralitetsindeksen fra SSB er benyttet for noen av resultatene. I rapporten er det benyttet endringsdata basert på tolkning av flyfoto i regi av overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q) ved NIBIO. Det rapporteres på arealendringer med hensyn til jordbruksareal, endringer i arealstruktur og forekomsten av ulike elementer i jordbrukslandskapet som for eksempel åkerholmer og steingjerder. Informasjon fra søknad om produksjonstilskudd er brukt til å undersøke bruksstruktur og hva arealene brukes til.

Til dokument

Forfattere

Grete Stokstad

Sammendrag

Rapporten dokumenterer status og endringer i jordbrukslandskapet i Nord-Norge. I tillegg til å presentere tall for fylker er det brukt en inndeling av kommuner etter dominerende jordbruksregion. I rapporten er det benyttet endringsdata basert på tolkning av flyfoto i regi av overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q) ved NIBIO. Det rapporterer på arealendringer med hensyn til jordbruksareal, endringer i arealstruktur og forekomsten av ulike elementer i jordbrukslandskapet som for eksempel åkerholmer og steingjerder. Informasjon fra søknad om produksjonstilskudd er brukt til å undersøke bruksstruktur og hva arealene brukes til.

Til dokument

Forfattere

Grete Stokstad

Sammendrag

Rapporten dokumenterer status og endringer i jordbrukslandskapet innen (de tidligere) fylkene Østfold, Akershus, Oslo og Buskerud. I tillegg til å presentere tall for fylker eller hele regionen ser vi på endringer i forhold til hvor sentralt jordbruksarealet er lokalisert. I rapporten er det benyttet endringsdata basert på tolkning av flyfoto i regi av overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q) ved NIBIO. Det rapporterers på arealendringer med hensyn til jordbruksareal, endringer i arealstruktur og forekomsten av ulike elementer i jordbrukslandskapet som for eksempel åkerholmer og solitære trær. Informasjon fra søknad om produksjonstilskudd er brukt til å se på bruksstruktur og hva som dyrkes.

Til dokument

Forfattere

Grete Stokstad

Sammendrag

Rapporten dokumenterer status og endringer i jordbrukslandskapet innen Rogaland og Møre og Romsdal og innen de tidligere fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane. I tillegg til å presentere tall for fylker, er det brukt en inndeling av kommuner etter dominerende landskapsregion. I rapporten er det benyttet endringsdata basert på tolkning av flyfoto i regi av overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q) ved NIBIO. Det rapporterer på arealendringer med hensyn til jordbruksareal, endringer i arealstruktur og forekomsten av ulike elementer i jordbrukslandskapet som for eksempel åkerholmer og steingjerder. Informasjon fra søknad om produksjonstilskudd er brukt til å se på bruksstruktur og hva arealene brukes til.

Til dokument

Forfattere

Grete Stokstad Wendy Fjellstad Wenche Dramstad

Sammendrag

Jordbrukslandskapet er et resultat av jordbruksdrifta i dag og tidligere. Dette er også hverdagslandskapet for mange mennesker og er viktig for friluftsliv og rekreasjon. En rekke ulike arter har sine leveområder i jordbrukslandskap og det finnes også et stort antall kulturminner der. Samtidig er jordbrukslandskapet et landskap i stadig endring. For å sikre at man har informasjon om hvordan endringer påvirker disse kvalitetene er det en rekke land som overvåker status og endring i jordbrukslandskapet, så også Norge. Her beskriver vi hva som er gjeldende metode for utvalg av overvåkingsflater og hva vi registrerer på flatene.

Vis flere publikasjoner