Frøproduksjon – muligheter for kontraktfrøavl
NIBIO Landvik har pr. 15. august 2023 ca. 30 kontraktfrøavlere. De fleste dyrkere av blomsterengfrø holder til i Arendal-Grimstad området, men vi har også frøavlere i Telemark, Vestfold, Buskerud, Innlandet, Vestland, Nordland og Troms/Finnmark.
KONTAKTPERSON
Elise Krey Pedersen
Rådgiver
-
Eiendom/Drift
(+47) 406 22 906 elise.pedersen@nibio.no Kontorsted: Landvik
Så sant mulig prøver vi å plassere oppformeringsfelta i de samme regionene der frøet er samla inn, men dette blir en avveining i forhold til logistikk og det å skape robuste frøavlsmiljø der flere frøavlere kan hjelpe hverandre og utveksle erfaringer. Forsøk i andre vekster viser at det ikke er så stor fare for genetiske endringer ved bare én generasjons oppformering utenfor opphavsområdet.
De fleste av våre kontraktfrøavlere med første generasjons oppformering av blomsterengfrø begynner med 3-4 arter med et total frøavlareal på rundt 0.5 daa. Utsæd (morfrø) leveres normalt av NIBIO, men i noen tilfeller har vi inngått avtaler om at frøavlerne kan bruke eget innsamla frø. Frøavlere bør ha tilgang til veksthus for oppal av planter. Frøhøsting utføres for det meste for hand, eventuelt at hele planter klippes med og legges til tørking på en låvegolv, garasjegolv e.l.
Andre generasjons oppformering av prestekrage, knoppurt, rundbelg, rød jonsokblom, engsmelle og muligens prikkperikum, karve og gullris for NIBIOs robustblandinger foregår hos frøavlere i Agder, Telemark, Vestfold, Innlandet og Trøndelag. Dette er arealer som sås direkte og høstes med kommersiell skurtresker. For Fjellfrø / Naturgras foregår frøavlen i hovedsak hos 4-5 frøavlere i Telemark som har lang erfaring med denne produksjonen.
Frøavl av blomsterengfrø og fjellfrø/naturgrasfrø er krevende spesialproduksjoner som krever interesserte og dedikerte dyrkere. Ingen – heller ikke vi på kompetansesenteret – har lang erfaring med oppformering av de nær 70 ulike artene som etter hvert inngår i NIBIOs frøblandinger for ulike regioner. Våre kontaktfrøavlerne må derfor regne med en periode med prøving og feiling når de setter i gang med frøavl av en ny art.
Frøavlsveiledninger for noen av artene kan lastes ned nederst på siden. Nye veiledninger vil komme til etter hvert.
Er du interessert i kontraktfrøavl?
Den som er interessert i å begynne å dyrke blomstrerengfrø for NIBIO kan henvende seg til trygve.aamlid@nibio.no , tlf 90528378. Vi har størst behov for frøavlere for andre regioner enn Sørøstlandet.
Publikasjoner
Sammendrag
Blåklokke (Campanula rotundifolia L.) hører til klokkefamilien (Campanulaceae) og vokser i ugjødsla slåtte- og beitemark, tørrbakker, veikanter, på berg og i lysåpen, beita skog på tørr og nitrogenfattig jord over hele Norge (Figur 1). Den har en tynn, spinkel stengel og vakre, blå blomster, og regnes som en indikatorplante for naturenger. Vi ønsker derfor å få oppformert frø av lokale populasjoner av blåklokke til bruk i NIBIOs regionale frøblandinger for alle landsdeler. Blåklokkefrøet er imidlertid smått (tusenfrøvekt rundt 50 mg, bilde 2) og blåklokke vil derfor sjelden utgjøre mer enn 5 vekt% av frøblandingene. Vi regner med at det for landet som helhet er behov for 10-20 kg blåklokkefrø pr år.
Sammendrag
Hanekam (Lychnis flos-cuculi) hører til nellikfamilien (Caryophyllaceae). Arten er flerårig og sprer seg med jordstengler. Den vokser langs kysten fra svenskegrensa til Vesterålen og i låglandet innafor, samt på spredte steder i Troms og Finnmark (Figur 1). Hanekam er mest vanlig på åpen og fuktig jord, langs bekkekanter, i sumper og på fuktig skogsbunn. Planten er knyttet til gammel kulturmark med lite tilførsel av gjødsel og blir utkonkurrert av mer kraftigvoksende arter ved god tilgang på næring. Den trives best der enga blir slått, men også på ugjødsla beiter. I NIBIOs blomsterfrøblandinger har vi så langt brukt den i friskengblandinga for Sørøstlandet, men det er ikke utenkelig at den etter hvert vil inngå også i friskeng- og fuktengblandinger for andre landsdeler.
Sammendrag
Firkantperikum (Hypericum maculatum) og prikkperikum (Hypericum perforatum) er flerårige urter i perikumfamilien (Hypericaceae). De to artene er ganske like - begge blir 20-80 cm høye og har eggrunde blad og sterkt gule blomster med fem kronblad. Stengelen er kraftig, mer greinet på prikkperikum enn firkantperikum. Forskjellen ligger ellers i at prikkperikum har smale, spisse begerblad, to lister i stengelen og perforerte blad (derav det latinske navnet perforatum); vi kan holde et blad opp mot lyset og se små huller mellom nervene. Firkantperikum har butte begerblad og stengel med 4 lister (firkantet).
Sammendrag
Prestekrage (Leucanthemum vulgare, bilde 1) hører til kurvplantefamilien (Asteraceae) og finnes over hele Norge med unntak av de høyeste fjellområdene og deler av Finnmark (figur 1). På Vestlandet var den ikke en del av den opprinnelige floraen, men ble trolig innført som ugras med grasfrø på slutten av 1800-tallet. Plantene blir 20 – 70 cm høye og finnes både i friske og tørre slåtteenger, langs veier og jernbaner, samt i åker- og skogkanter, naturbeiter og plener. Den finnes mest på ugjødsla mark, men kan og vokse der det er noe gjødsla. Planten er flerårig, med rotstokk og overvintrende rosetter.
Sammendrag
Engknoppurt (Centaurea jacea, bilde 1), fagerknoppurt (Centaurea scabiosa), og svartknoppurt (Centaurea nigra) er flerårige urter i kurvplantefamilien (Asteraceae). Blomstene kan forveksles med blomstene til ulike tistelarter, men artene i knoppurtslekta som vokser naturlig i Norge har ikke torner.
Sammendrag
Rundbelg (også kalt ‘rundskolm’, Anthyllis vulneraria) er en flerårig, inntil 30 cm høy urt i erteblomstfamilien (Fabaceae). Arten har følgende morfologiske kjennetegn
Sammendrag
Enghumleblom (Geum rivale) er en flerårig, 25–40 cm høy urt i rosefamilien (Rosaceae). Plantene har opprette, hårete stengler med oppdelte blad, finnete ved basis og trekobla lenger oppe. Blomstene er nedoverbøyde eller nikkende og sitter i åpne, greinete blomsterstander (bilde 1). De rødbrune eller purpurfarga begerbladene er nesten like lange som de rødgule kronbladene innafor. Fram til frømodning er blomstene for det meste lukka eller halvåpne.