Hopp til hovedinnholdet

Biorest

biorest spredd på forsøksareal.jpg
Biorest spres ut på forsøksareal. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen.

Biorest er restproduktet etter biogassproduksjon der mikroorganismer produserer metan ved anaerob nedbryting av organisk materiale

Biorest er produktet en sitter igjen med etter biogassproduksjon på organisk avfall (for eksempel matavfall, husdyrgjødsel og fiskeslam). Matavfall og husdyrgjødsel kan behandles enten alene eller sammen med andre organiske avfallstyper. Biorest er en næringsrik masse som egner seg som gjødsel til planter. 

 

Biogassprosessen

Ved biogassproduksjon er det mikroorganismer som produserer biogass (metan blandet med karbondioksid) ved å bryte ned det organiske avfallet uten oksygentilgang (anaerob nedbryting). Før eller etter den anaerobe nedbrytningen er det i noen tilfeller krav om hygienisering, og noen anlegg har også en forbehandling som øker den mikrobielle nedbrytningen og dermed gassutbyttet. 


Næringsinnhold i biorest

Etter biogassproduksjonen er innholdet av organisk materiale i den opprinnelige massen omtrent halvert, mens innholdet av næringsstoffer er bevart så å si i sin helhet.

Næringsinnholdet er bestemt av hvilke substrater som er brukt i biogassprosessen. Innholdet av makro-næringsstoffene nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) i ikke-separert biorest fra matavfall har ofte et NPK-forhold mellom 14-1-5 til 18-1-9. Fosforinnholdet i biorest av matavfall er dermed relativt lavt i forhold til nitrogeninnholdet. Det betyr at biorest fra matavfall egner seg særlig godt på jord med høyt fosforinnhold, hvor gjødslingsbehovet for fosfor er lavt. Med innblanding av fosforrike substrater som husdyrgjødsel og fiskeslam blir N/P-forholdet lavere, og ved stor andel husdyrgjødsel og/eller fiskeslam blir det for lavt sammenlignet med plantenes behov.

På grunn av nedbrytningen av det organiske materialet blir en del av organisk bundet nitrogen omdannet til ammonium (NH4) som er direkte plantetilgjengelig. Plantetilgjengeligheten av andre viktige næringsstoffer som fosfor og kalium blir lite endret i løpet av biogassprosessen. Kalium i organiske gjødselprodukter er lettløselig og dermed også lett tilgjengelig for plantene. Plantetilgjengeligheten av fosfor i bioresten, derimot, er avhengig av hvilken type substrat som er brukt i biogassproduksjonen. Se temaartikler om husdyrgjødsel og fiskeslam for mer informasjon om plantetilgjengelighet av fosforet i disse substratene.

 

Håndtering av biorest

Bioresten som produseres på de større norske anleggene, har en flytende konsistens, ganske lik tynn husdyrgjødsel (blautgjødsel) med et typisk tørrstoffinnhold på rundt 5 %. Biorest kan spres med samme utstyr som brukes til blautgjødsel.

Bioresten kan separeres i en fast og en flytende fraksjon. Mange av de mest plantetilgjengelige næringsstoffene vil da finnes hovedsakelig i den flytende fasen. Dette gjelder spesielt for nitrogen og kalium.

 
Bilde 2 Mjøsanlegget Lillehammer Annbjørg ØK.jpg
Mjøsanlegget Lillehammer. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen.

Publikasjoner

Abstract

Rapporten viser effekten av marine råstoffer (fiskeslam og fiskeensilasje) på kvaliteten til biorest som gjødsel. Til sammen 33 biorestprøver ble kjemisk analysert og tre prøvegrupper ble sammenlignet: Biorest fiskeslam (n = 11; fiskeslam i sambehandling med husdyrgjødsel), Biorest fiskeensilasje (n = 9; fiskeensilasje i sambehandling med ulike substrater) og Biorest referanse (n = 13; matavfall og husdyrgjødsel). Analysene viser at fiskeslam og fiskeensilasje øker næringsinnholdet i biorest, men at forholdet mellom næringsstoffene i biorest blir ubalansert sammenlignet med plantenes behov. Spesielt fosforinnholdet i biorest fra marine råstoffer var høyt sammenlignet med innholdet av nitrogen og kalium (NPK 3-1-2). En mini-ringtest viste stor måleusikkerhet hos kommersielle laboratorier mht. analyse av totalnitrogen og ammonium i biorest. Videre bekrefter resultatene våre at gjeldende gjødselvareforskrift er en utfordring for bruken av biorest som gjødsel, og spesielt når marine råstoffer inngår som substrat i biogassanlegg. Forslaget til ny gjødselvareforskrift legger bedre til rette for utnyttelsen av biorest fra marine råstoffer som gjødsel.

Abstract

Application of fish sludge as fertiliser to agricultural land can contribute to closing nutrient cycles in fish farming. The effect of different treatment technologies on the nitrogen fertilisation effects of fish sludge was studied by a bioassay with barley (Hordeum vulgare), an incubation and a field experiment. Dried fish sludge resulted in relative agronomic efficiency of 50–80% compared with mineral fertiliser. The anaerobic digestate based on fish sludge (20 vol%) and dairy manure did not increase nitrogen uptake in barley. Increasing the ratio of fish sludge in the digestate increased the fertilisation effect, but requires optimisation of the biogas process. A simple logistics analysis conducted for a case hatchery showed that on-site drying and co-digestion of fish sludge in a central biogas plant can be regarded as equal in terms of costs. Norway can become an exporter of fish sludge-based recycling fertilisers if current regulations are modified to facilitate nutrient recycling.