Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Magnhild Garte HøibergSammendrag
Tilgjengelig litteratur om beiteoverlapp mellom rein og sau er innhentet og sammenstilt i denne rapporten. Undersøkelsene viser at det er beiteoverlapp mellom rein og sau, men det er stor variasjon i beregnede nisjeoverlappsindekser. Samlet sett kan studiene tyde på moderat til høy beiteoverlapp, men det er mange ulike variabler som spiller inn i undersøkelsene som er gjort. Resultatene tyder på at rein og sau beiter flere av de samme vegetasjonstypene og plantene, men at beitearealene benyttes til ulik tid når det er rom for det. Et begrenset antall studier på beiteoverlapp gir usikkerhet, og flere undersøkelser vil gi mer kunnskap om overlappende valg av beite mellom rein og sau.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har i 2023 og 2025 utført vegetasjonskartlegging i Sømna kommune, Nordland fylke. Kartlagt areal er 131 km². Kartlegginga er utført etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite og storfebeite. Rapporten beskriver metode for kartlegging og beiteberegninger, registrerte vegetasjonstyper, beregnet beiteverdi og beite-kapasitet, samt råd omkring skjøtsel av kulturlandskap og utnyttelse av beitet. Denne rapporten bygger på NIBIO rapport 10(68) 2024, som omhandler kartleggingen som ble utført i 2023.
Sammendrag
Beitebruk er viktig for ressursutnyttelse, selvforsyning, dyrevelferd og kulturlandskap, og det er et politisk mål å øke beiting. Klimaeffektene av beiting har imidlertid vært lite vektlagt. Rapporten sammenstiller kunnskap om hvordan beitedyr påvirker klima gjennom både klimagassutslipp og endringer i vegetasjon og areal. Effektene varierer betydelig mellom arealtyper, beitetrykk, dyreslag og lokale forhold, noe som gjør det vanskelig å trekke generelle konklusjoner. I klimagassregnskapet er beiting særlig relevant for arealbruksendringer, som avskoging til beite og utslipp fra tidligere drenert myr. Effekter på enterisk metan og utslipp fra husdyrgjødsel er relativt små, selv om enkelte norske studier antyder noe lavere metanutslipp ved godt beite på fulldyrka jord. Biogeofysiske effekter som albedo er lite kartlagt, men kan ha nedkjølende effekt i noen områder. Rapporten peker på to hovedutfordringer: behov for sterkere insentiver til å bruke eksisterende innmarksbeiter fremfor nyrydding, og potensial for mer beiting av melkekyr på fulldyrka jord. Det trengs mer forskning for å bedre beregne effekter av beiting i klimagassregnskapet, særlig knyttet til enterisk metan, jordkarbon og beitetrykk i utmark.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Denne rapporten er ei vegleiing i vegetasjonskartlegging i målestokk 1:20 000 – 50 000 slik dette er utført sidan første utgåva kom i 1987. Vegleiinga tar primært sikte på å bli brukt under opplæring av nye inventørar, og som ei handbok under feltarbeidet. Metoden for denne kartlegginga byggjer mykje på vegetasjonen sin fysiognomi slik dette kjem til uttrykk gjennom dominerande artar og vegetasjonen sin struktur. Kartlegginga med klassifisering og figurering, foregår som ein kombinasjon av synfaring i felt, tolking av flyfoto ut frå nyansar i farge og tekstur i biletet og inventøren sin økologiske kunnskap. Kartleggingssystemet består av 45 vegetasjonstypar og 9 andre arealtypar. Typane er samla i 12 grupper. Under kartlegging blir det i tillegg brukt ei rekkje tilleggsteikn for å få fram viktig informasjon som ikkje ligg i beskrivinga av vegetasjonstypane.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Magnus StenbrendenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2024
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2022 og 2023 vegetasjonskartlegging i Ål kommune. Samla areal er 149 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 3 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag