Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
I Norge har det lenge vært et mål å øke andelen økologisk dyrket areal til 10% innen 2010, og nå har myndighetene også som mål at 15% av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Økologisk jordbruk har utviklet seg rakst siden først på 1990-tallet. Fra 1991 til 2005 har økologisk jordbruksareal økt fra 24 430 til 430 330 daa, og utgjør nå 3,5% av det samlede jordbruksarealet. Bare for å nå 10%-målet er det behov for at minst 4000 flere bønder legger om til økologisk landbruk, og enda flere må legge om for å nå 15%-målet. Siden 2002 har omlag 200 bønder sluttet med Debio-godkjent økologisk produksjon hvert år. Vi vet ikke om disse har vendt tilbake til konvensjonell drift, om de har avviklet gardsdrifta, eller om de fortsatt driver tilnærmet økologisk, men ønsker å stå utenfor Debio-ordningen. I andre europeiske land er det utført flere studier for å finne årsaker til at økobønder slutter, men i Norge er det så langt ikke gjort noen vitenskapelige undersøkelser av dette. Dette prosjektet vil undersøke hvorfor bøndene har sluttet med økologisk produksjon. Kunnskap om dette emnet er viktig for å kunne utarbeide landbrukspolitiske virkemidler og andre tiltak som kan sikre fortsatt vekst i økologisk matproduksjon i Norge. Vi vil finne kjennetegn ved brukene og brukerne, og analysere faktorer som påvirker beslutningen om å slutte med økologisk drift. Norske resultater og rammebetingelser vil bli sammenliknet med utenlandske. Vi vil også diskutere virkemidler og tiltak for å avgrense frafallet fra økologisk gardsdrift. Først vil vi sende ut et spørreskjema til alle brukerne som har sluttet med økologisk drift i 2003 eller senere. Spørreundersøkelsen vil behandles med statistiske analyser. Deretter vil vi gjennomføre personlige dybdeintervju med noen av de tidligere øko-bøndene samt med andre viktige meningsberettigede. Disse intervjuene vil gi ytterligere innsikt og utfylle spørreundersøkelsen. Den valgte kombinasjonen av metoder vil gjøre at vi får bedre forståelse av årsakene til at gardbrukere slutter med økologisk drift. Prosjektets kostnadsramme er i underkant av 1,6 mill. kroner totalt over to år. Det er et samarbeid mellom Bioforsk Økologisk, Tingvoll og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Vi vil ha et internasjonalt samarbeid med Danmarks tekniske universitet og BOKU, universitet for naturressurser og anvendt naturvitenskap i Wien, Østerrike.
Sammendrag
Et NFR-prosjekt (2002-2005) har blant annet hatt som mål å forbedre eksisterende sprøyteutstyr i jordbær. Væskefordeling, avsatt mengde og dråpedekkevne er estimert visuelt ved bruk av et overflatefluoriserende stoff, Lumogen. I tillegg er det brukt et fluorescerende stoff, Fluorescein, for måling av væskekonsentrasjon og mengdeanalyse ved hjelp av et fluorometer. Væskemengden økte i løpet av sesongen tilnærmet proporsjonalt med bladmassen. Det ble brukt tre dyser per rad ved første og andre sprøytetidspunkt og fem dyser per rad ved siste tidspunkt. Dyser med en toppvinkel på 65 og 80º ved 0,5 MPa viste gjennomgående gode resultater, spesielt med tanke på analysert avsatt mengde. En avstand lik 100 mm til de nærmeste bladene gav best resultat ved første sprøyting, mens en avstand lik 200 mm var best for senere sprøytinger, spesielt med tanke på variasjoner i plantestørrelse i feltet. Bruk av AI (Air Injection)- og DG (Drift Guard) dyser gav et gjennomsnittlig resultat ved tidlig sprøyting, selv om visuell dekkevne grunnet de større dråpene var noe redusert. Da avdriften er størst ved tidlig sprøyting, vil slike dyser være et godt alternativ for å redusere avdriften. DG-dysene gav et gjennomsnittlig resultat også for store planter.
Sammendrag
For perioden 2001-2005 syner tal frå jordbruksstatistikken at heile 4,0 % av jordbruksarealet i Hordaland fylke har gått ut av drift, mens tilsvarande tal for Sogn og Fjordane er 2,8 %, Møre og Romsdal 2,1 % og for Agderfylka i overkant av 3 %. Statistikken synatr at det er kystkommunane og fleire av kommunane i bynære strok der tilgang på anna arbeid er god som er hardast råka. Utviklinga kjem som eit resultat av at når bruk vert lagt ned i desse områda står ikkje andre gardbrukarar lengre klar til å ta over drifta av arealet. I tillegg betyr dette at jordvernet er svekka, spesielt i by- og tettstadkommunar.Kystkommunane i Hordaland har såleis i perioden 2000-04 hatt ein nedgang på 10,4 %, der kommunar som Austevoll og Sund toppar statistikken med ein reduksjon på 34,8 og 36,3 %. Også i Sogn og Fjordane har kystkommunane hatt ein større samla nedgang (7,5 %), og kommunane Flora (-12,1), Hyllestad (-13,5), Bremanger (-14,5) og Vågsøy (-16,5) er her hardast råka. I Møre og Romsdal har utviklinga vore den same, der er jordbruksareal i drift langs kysten redusert med 4,9 %. Samtidig ser ein òg ein klår tendens til ei polarisering mellom tradisjonelt sterke jordbruksstrok og utkantstrok. Dette er spesielt tydeleg i Rogaland, som skil seg markert frå dei andre vestlandsfylka med ein netto auke i jordbruksareal (0,9%) og ein betydelig mindre reduksjon i husdyr. Jærkommunane Gjesdal og Time har t.d. hatt ein arealauke på høvesvis 5,7 og 5,4 %. Dette er kommunar med driftseiningar som tradisjonelt har vore større, desse har nytta omlegging av tilskottsystema med utflating av tilskottsatsar på tal dyr og areal til ytterlegare å styrke sitt produksjonsgrunnlag. Men, også i Rogaland finn vi kommunar der det har vore urovekkjande nedgang i jordbruksareal som til dømes i Sauda (-7,2 %) og Haugesund (-5,6 %).
Forfattere
Jeanne Perceval Pierre Benoit Marianne Stenrød Ole Martin Eklo Marie-Paule Charnay Enrique BarriusoSammendrag
Metribuzin is commonly used in Norway for weed control in potato crop in rotation with spring barley production. Under temperate climatic conditions, metribuzin dissipation has been widely studied, but in nordic environment data are needed to assess quantitatively the dissipation fate and the risk of leaching. Laboratory incubation studies were conducted at 5, 15 and 28"C to evaluate the influence of temperature on the mineralization of metribuzin in two sandy loam soils sampled in southern and northern Norway and under a temperate climate in France for comparison purposes. Using 14C-labelled metribuzin, mineralization and the evolution of 14C-residues in soil could be observed during an incubation period of 49 days. Total metribuzin mineralization and organic carbon mineralization rates showed a positive temperature response in all soils. Metribuzin mineralization was low, but degradation products were formed and their abundance depended on temperature conditions. Investigation of soil microbial characteristics such as microbial biomass and general microbial activity indicated differences in the composition of the soil microbial population. The evolution of available 14C-metribuzin residues with time gave evidence of a strong temperature effect indicating that in such soils where sorption is weak, biodegradation processes have a major control on metribuzin mobility and persistence.
Sammendrag
I tradisjonelle konsekvensutredninger (KU) blir miljøets sårbarhet betraktet kun i begrenset omfang i innledende faser hvor prosjektalternativer utarbeides. En alternativ KU-framgangsmåte, en integrert sårbarhetsmetode (ISM) som legger vekt på miljøets sårbarhet og alternativutvikling i tidlige faser i KU, er blitt utviklet og prøvd ut i pilotprosjekter av Statens vegvesen Buskerud, nå Statens vegvesen Region sør. Denne artikkelen gransker innholdet og bruken av sårbarhetsbegrepet i ISM-metoden og drøfter begrepet i KU-sammenheng. Arbeidets formål er å gi grunnlag for forslag om tilpasninger og forbedringer i sårbarhetskonseptet og dets anvendelse i KU. Sårbarhet og verdi bør betraktes som atskilte dimensjoner. Sårbarhet kan defineres som graden av følsomhet for miljøendringer ved eksterne påvirkninger. En slik definisjon er dekkende for hvordan begrepet vanligvis brukes i ulike fag, og kan også lett nyttes i fag med liten eller ingen tradisjon for sårbarhetsanalyser. Sårbarhetsbegrepet er best egnet for overordnete analyser og arealbetraktninger i grov, oversiktlig målestokk. Konseptet er særlig nyttig i tidlige faser av KU, der alternativer utformes og undersøkes. Ved å innføre oversiktsanalyser av miljøets sårbarhet i starten av KUprosessen, kan miljøhensyn få en mer framtredende stilling ved utarbeidingen av prosjektalternativer, samtidig som grunnlaget for avgrensing og presisering av undersøkelsesomfanget (scoping) bedres. Sårbarhetsbegrepet har vist seg nyttig i mange fag, men ulike fag har ulik erfaringsbakgrunn på dette feltet. I fag som landskapsarkitektur og hydrogeologi finnes komponenter som kan nyttes som grunnelementer i den videre utviklingen av en tverrfaglig metodikk. Økt fokus på utviklingsarbeid for helhetlige sårbarhetsanalyser på oversiktsnivå i KU anbefales. En videre utvikling av sårbarhetskriterier for forskjellige fagområder samt økt involvering av berørte parter i tidlige KU-faser tilrådes.
Forfattere
Christian Uhlig Alexander ZinkSammendrag
Mammalian herbivores generally influence soil properties of pastures significantly. However, rather little is known about the impact of Arctic Ungulates on tundra soils. The aim of this investigation was to identify possible changes in chemical soil properties due to different reindeer management systems on Finnmarksvidda: a) year-around used pastures in Finland, and b) winter pastures in Norway. The two management systems are separated permanently by a fence, which was established during the 1950`ies. Based on a literature survey and field observations we distinguished between the following four succession/ degradation stages (DS) of the fruticose lichen dominated dwarf shrub tundra: DS I) thick (> 4 cm) lichen cover; DS II) grazed/ thin lichen cover (< 4 cm), but good plant cover; DS III) fruticose lichen cover almost absent, reduced plant cover and patches with exposed humus; DS IV) lichen, plant and humus cover almost absent, patches with bare mineral soil. According to this classification a 3 km2 large area along the boarder fence between Finland and Norway was mapped via a grid of sampling points. To compare soil chemical properties between the different DS"s and different management systems, corresponding soil samples were taken from the organic-horizons at both side of the fence. Soil chemical parameters determined were pH, soil organic carbon (org.-C), Kjeldahl-N, C/N, cation exchange capacity (CEC), base saturation, and total and plant available P, Ca, Mg, K.
Sammendrag
Hydrology in the northern hemisphere is greatly affected by permafrost and seasonally frozen soils. In areas of permafrost only the top layer of the ground, as well as various thawed structures in the permafrost layer, are active from a hydrological point of view. Water supply is a big challenge in areas with permafrost. Changes in mechanical properties caused by changes in permafrost have also received much attention. Frozen ground near the surface will influence the distribution of melt-water and rain to run-off or infiltration. Changes in englacier and subglacier hydrology are important indicators of global warming. In this chapter examples of different geophysical methods applicable for charcterising flow and transport in cold regions are described. Case-studies carried out in Svalbard, Russia, Norway and Switzerland are presented. The examples relate to: leakages below frozen dams using electromagnetic (EM) soundings; EM soundings of saline permafrost and anomalous polarization; saltwater injection into permafrost zone; infiltration and solute transport in a partially frozen soil monitored by surface tomographic electrical resistivity techniques; drainage conditions beneath a glacier. The case studies presented (as well as examples from the literature) illustrate that most common geophysical methods are applicable in cold regions but may face problems with grounding or calibration of measurements with respect to hydrological meaningful properties such as water contents, etc. Temperature and phase change affect geophysical properties, and in combination with changes in solute concentration or changes in water content, the interpretation is made more complicated. Combining different geophysical and conventional methods may help to solve this problem.
Forfattere
Ricardo Holgado Janet Rowe Stig Andersson Christer MagnussonSammendrag
Cereal cyst nematodes, Heterodera spp., are recognised throughout the world as economically important parasites of cereals. The virulence status on cereal cultivars differs between and within different species of the H. avenae-complex, and several pathotypes occur among them. A survey during 1995-2005 in Norway revealed that Heterodera spp. is common throughout the country. Studies in Norway have recorded H. filipjevi and also additional and possibly new species. A number of cereal cyst nematode populations from various regions of Norway, Sweden and the British Isles have been analysed using molecular, morphological and host range studies during the last three years. Fifteen populations, of the initial group of forty, are being studied more closely. Studies using isoelectric focusing and silver staining have detected divergent populations of H. avenae. The Swedish populations Ringsåsen seemed to be identical to a population found in Australia and the Swedish population Halland shows a protein profile separate from H. avenae. DNA studies are being used to determine if these populations are new species. An assortment of cereal cultivars, based on an international collection used for resistance testing, differentiates three groups, H. avenae (pathotypes Ha 11 and Ha 12), H. filipjevi (pathotype "West"), and a population from central Norway close to H. pratensis. Knowledge of the diversity of cereal cyst nematodes and their multiplication rates on their cereal hosts is of fundamental importance for efficient control strategies involving resistant cultivars. In Norway, management based on these parameters are in operation and have increased yields and profits to cereal farmers.
Sammendrag
The ability of perennial grasses to maintain frost hardiness throughout the winter, and to resist dehardening during periods of mild weather is crucial for winter survival in the northern region. We tested the effects of dehardening conditions on two contrasting varieties of timothy and two of perennial ryegrass. The plants were grown in pots placed close together in the field to simulate sward conditions. Dehardening treatments started in January and April when bags with plants were brought from the field into a phytotron and treated with 3o, 9o and 15oC, 12 h light. The degree of dehardening was measured as loss of frost tolerance (LT50) after the plants were exposed to the dehardening conditions for 0, 2, and 6 and 9 days. Perennial ryegrass was less frost hardy than timothy, and in April the ryegrass plants were in bad shape and had lost almost all hardiness. The `Engmo" timothy had an initial higher degree of frost hardiness than `Grindstad" timothy both in January and April. However, `Engmo lost frost hardiness at the same rate or quicker than `Grindstad" when exposed to 9o and 15oC both in January and April. It however maintained almost all hardiness at 3oC, whereas Grindstad also at this temperature dehardened substantially. The study did not confirm the hypothesis that the more winter hardy cultivars deharden more slowly than the less frost tolerant cultivars. However, further studies need to be conducted to investigate in more detail whether there is a differing cardinal temperature for dehardening between cultivars.
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
The concept of classification of meteorological and agro meteorological / biological phenomena is defined as merely giving names to observed phenomena. Examples of certain phenomena are shortly presented, and then a rather unusual statement connected to the concept of classification is presented: Any physical and biological phenomenon contains a totality that includes time, space and consciousness. The concept of parameterization is used in the following manner: We connect measurable / quantitative entities to each phenomenon. The concept of parameter is then discussed as well as the ideas of constructing models containing the macro physics of the air or the micro-physics of the air. A few ideas connected to statistical mechanics are mentioned. And some of the ideas of the `physical laws" used in meteorology are discussed. References: Sivertsen T.H., 2005, Discussing the scientific method and a documentation systems of meteorological and biological parameters, Physics and Chemistry of the Earth Special Issue: Agrometeorology 2003, Vol 30/1-3 pp 35-43 Sivertsen, T.H., 2005, Implementation of a General Documentation System for web-based administration and use of historical series of meteorological and biological data, Physics and Chemistry of the Earth Special Issue: Agrometeorology 2003, Vol 30/1-3 pp 217-222 Sivertsen, T.H., 2005, Discussing scientific methods and the quality of meteorological data, in `Use and Availability of Meteorological Information from Different Sources as Input in Agrometeorological Models", COST ACTIONS 718 `Meteorological Applications for Agriculture", Edited by G. Maracchi, A. Mestre, L. Toulios and B. Gozzini. Sivertsen, T.H, 2005, ", Reflections on the Theme of Classifying, Documenting and Exchanging Meteorological Data", Atmospheric Science Letters, Vol.6 , Issue 3, p 171-175, John Wiley & Son