Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

Korsmos ugrasplansjer" har nå fått egne internettsider. Der finner du utvalgte plansjer, utfyllende tekter og flere bilder av hver art. På sidene finner du også oversikt over undervisningshagen med ulike ugressarter på Ås. Denne er oppdatert som besøkshage for publikum.

Til dokument

Sammendrag

I det nasjonale overvåkingsprogram, Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) måles og kvantifiseres avrenning av nitrogen (N), fosfor (P) og erosjon (suspendert stoff, SS) fra nedbørfelt dominert av jordbruk. Formålet med overvåkingen er å kvantifisere avrenningen fra jordbruksarealer. I enkelte av nedbørfeltene kvantifiseres også avrenning fra annet areal utenom jordbruk. Dette er nyttig for bl.a. å kunne beregne det spesifikke bidrag fra jordbruket. Arealene, der det ikke er jordbruk, består av skog, myr, fjell i dagen, impediment, veger, fortau, gårdstun, andre boligområder, parkeringsplasser og andre typer arealer som ikke er rene jordbruksarealer. Utmark omfatter skog, myr, fjell i dagen og impediment. I JOVA-feltene varierer andelen jordbruksareal fra 42-84%. Det resterende arealet, ikke-jordbruksareal, består av varierende andel utmark. I JOVA-feltene utgjør utmarksarealet vanligvis en stor andel av ikke-jordbruksarealet. I JOVA-programmet har spesifikk avrenning av næringsstoffer og erosjon fra ikke-jordbruksareal blitt beregnet ut fra standardverdier. Disse verdiene ble på begynnelsen av 1990-tallet fastsatt til 6 g/daa for P og 0 kg/daa for erosjon (SS). For N er det regnet med at tapet fra ikke-jordbruksareal utgjør 10 % av tapet fra jordbruksarealet i samme område. For JOVA-feltene betyr dette at N-avrenningen fra ikke-jordbruksareal er beregnet til ca. 200-1000 g total N/daa. Formålet med denne rapporten er å vurdere standardverdiene for ikke-jordbruksareal i forhold til andre norske målinger som er gjennomført på avrenning fra ikke-jordbruksareal. Resultatene viser at avrenningen fra ikke-jordbruksareal i norske undersøkelser varierer mellom ca. 100 og 3800 g total N/daa, med et gjennomsnitt for alle felt på 700 g/daa. Fosforavrenningen varierer mellom 0,31 og 13,9 g total P/daa med et gjennomsnitt for alle felt på 7,5 g/daa. Avrenningen av SS varierte mellom 1,1 og 2,2 kg/daa med et gjennomsnitt på 1,5 kg SS/daa. På bakgrunn av de data som finnes for avrenning av N og P fra utmarksarealer, er det dermed ikke grunnlag for å gjøre endringer i de standardverdiene for avrenning fra ikke-jordbruksareal som har vært brukt i JOVAprogrammet. Erosjon fra ikke-jordbruksareal er muligvis underestimert i JOVA-beregningene. Det bør sees nærmere på dette ut fra spesifikke nedbørfeltforhold.

Sammendrag

Kaolin er naturleg leire. Små partiklar av kaolin kan fungere som eit mekaniske tiltak mot skadedyr når det er sprøytt ut på bladverk. Det kommersielle produktet Surround vart sprøytt ut før bløming i eple og plomme og effekten mot ulike midd og sommarfugllarver vart registrert over ein 3-års periode. Resultata viste at kaolin reduserte bestanden av bladmidd og skade av sommarfugllarver. Vidare viste resultata at kaolin hadde ein negativ effekt på rovmidd. Frukttremidd viste tendensar til å auke i ruter som var handsama med kaolin.

Til dokument

Sammendrag

Minced samples of cliff-fish from saithe during cold storage at 4 °C have been analyzed with fluorescence spectroscopy, and the amount of thiobarbituric acid reactive substances (TBARS) and total amount of volatile nitrogen (TVN) have been measured. Partial least squares regression models have been built between the fluorescence spectra and the chemical measured TBARS and TVN values. Both models were evaluated using full cross validation and test set validation. The correlation between the fluorescence spectra and TVN was 91% and the correlation between the fluorescence spectra and the TBARS was 79%, both using test set validation. The work has showed that fluorescence spectroscopy can be used as a rapid and non-destructive method for measuring TBARS and TVN in minced samples of cliff-fish from saithe with a high degree of accuracy.

Sammendrag

A Gram-negative, rod-shaped, non-motile, non-spore-forming, pink-pigmented bacterium, SV97T, was isolated from a wetland soil near Ny-Ålesund, Svalbard Islands, Norway (78° N). On the basis of 16S rRNA gene sequence similarity, strain SV97T was shown to belong to the Alphaproteobacteria and was highly related to a number of non-characterized Methylocystis strains with GenBank accession nos AJ458507 and AJ458502 (100 %) and AF177299, AJ458510, AJ458467, AJ458471, AJ431384, AJ458475, AJ458484, AJ458501 and AJ458466 (99 %). The most closely related type strains were Methylocystis parvus OBBPT (97.2 %) and Methylocystis echinoides IMET 10491T (97 %). The closest related recognized species within the genus Methylosinus was Methylosinus sporium NCIMB 11126T (96.0 % similarity). Chemotaxonomic and phenotypic data (C18 : 1w8 as the major fatty acid, non-motile, no rosette formation) supported the af"liation of strain SV97T to the genus Methylocystis. The results of DNA"DNA hybridization and physiological and biochemical tests allowed genotypic and phenotypic differentiation of strain SV97T from the two recognized Methylocystis species. Strain SV97T therefore represents a novel species, for which the name Methylocystis rosea sp. nov. is proposed, with the type strain SV97T (=DSM 17261T =ATCC BAA-1196T).

Sammendrag

Inhalation of immunomodulating mycotoxins produced by Fusarium spp. that are commonly found in grain dust may imply health risks for grain farmers. Airborne Fusarium and mycotoxin exposure levels are mainly unknown due to difficulties in identifying Fusarium and mycotoxins in personal aerosol samples. We used a novel real-time PCR method to quantify the fungal trichodiene synthase gene (tri5) and DNA specific to F. langsethiae and F. avenaceum in airborne and settled grain dust, determined the personal inhalant exposure level to toxigenic Fusarium during various activities, and evaluated whether quantitative measurements of Fusarium-DNA could predict trichothecene levels in grain dust. Airborne Fusarium-DNA was detected in personal samples even from short tasks (10-60 min). The median Fusarium-DNA level was significantly higher in settled than in airborne grain dust (p < 0.001), and only the F. langsethiae-DNA levels correlated significantly in settled and airborne dust (r(s) = 0.20, p = 0.003). Both F. langsethiae-DNA and tri5-DNA were associated with HT-2 and T-2 toxins (r(s) = 0.24-0.71, p < 0.05 to p < 00.01) in settled dust, and could thus be suitable as indicators for HT-2 and T-2. The median personal inhalant exposure to specific toxigenic Fusarium spp. was less than 1 genome m(-3), but the exposure ranged from 0-10(5) genomes m(-3). This study is the first to apply real-time PCR on personal samples of inhalable grain dust for the quanti. cation of tri5 and species- specific Fusarium-DNA, which may have potential for risk assessments of inhaled trichothecenes.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultatene fra ti år med vannfuglregistreringer i Pasvik naturreservat. Til sammen er det gjennomført 31 tellinger i perioden 1996-2005 (20 om våren og 11 om høsten). 52 arter av vannfugler er registrert under tellingene, 16 av disse er oppført på Norsk Rødliste 2006. Antall registrerte individer har variert mellom 334 og 1056 om våren, og 324 og 1147 om høsten.

Sammendrag

The growth and development of frost tolerance (LT50) of four cultivars of timothy and four of perennial ryegrass was followed from autumn to spring at Holt (69º N) and Særheim (58º N). The plants were grown in pots placed close together in the field to simulate sward conditions. Most cultivars achieved a higher level of frost hardiness at Særheim than at Holt. The exception is `Engmo" timothy that achieved similar frost tolerance at both locations, and `Riikka" perennial ryegrass that reached higher frost tolerance at Holt. At Holt, all cultivars of both species showed their maximum frost tolerance in January. At Særheim, all ryegrass cultivars showed their highest frost tolerance in January, whereas all timothy cultivars showed their maximum in March. Substantial dehardening occurred from January onwards at Holt, and from March onwards at Særheim. Partial ice encasement in the pots at Holt can probably explain, to a large degree, the rapid loss of frost tolerance from January to March. There was a much larger loss of tillers during winter at Holt compared to Særheim, and in perennial ryegrass compared to timothy. The data will be used in the development of a simulation model for grass overwintering. A major challenge in the modelling seem to be the interaction between ice encasement and frost hardiness: on one hand, frost hardiness and ice encasement tolerance are often positively correlated; on the other hand, ice encasement can severely reduce frost hardiness.

Sammendrag

God overvintring er avgjørende for å lykkes med dyrking av høsthvete (Triticum aestivum L.).  Beregninger av risiko for høsthvete-produksjon i et endret klima eller på nye lokaliteter fordrer utvikling av verktøy som overvintringsmodeller, modeller som kan kvantifisere forhold mellom klimatiske faktorer og plantenes evne til å overleve vinteren. Ett slikt forhold er plantenes frosttoleranse, påvirket av fenologisk utvikling. Det er imidlertid utviklet veldig få modeller som simulerer frosttoleranse og overvintring. Som en del av forskningsprogrammet WINSUR ble feltforsøk utført gjennom to vintre på tre lokaliteter rundt 63°N 11°E; Stjørdal, Selbu, og Oppdal med beliggenhet på henholdsvis 26, 165, and 590 m o.h. Plantene ble sådd i kasser og herdet under naturlige forhold i Stjørdal før de i november ble fordelt til de tre lokalitetene. Planter ble hentet inn fra feltene en gang i måneden fra november til april og testet for frost toleranse (LT50). Funksjoner fra en canadisk overvintrings-modell ble kalibrert til forholdene mellom daglige værobservasjoner fra feltene og månedlige bestemmelser av LT50. Modellen simulerer plantenes aktuelle LT50-verdier fra såing, gjennom vinteren, og fram tll våren. Frosttoleransen øker ved herding og tapes ved avherding og stress. Den originale stress-funksjonen for lave temperaturer hentet fra den canadiske modellen ble utvidet med en stress-funksjon basert på varighet av snødekke på jord uten tele. På grunn av at vernaliserings-prosessen påvirker LT50 estimeres også den daglig til vernaliseringen er fullført. Nødvendige data for å kjøre modellen er maksimum LT50 for den aktuelle kornsorten og daglige målinger av snødekke og temperatur i 2 cm jorddybde (kronetemperatur).