Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Harald Urstad Åsmund AustarheimSammendrag
Hjorten skader granskogen mange steder på Vestlandet. Barkgnag fører til råte, nedsatt verdi på tømmeret og uønsket avgang av trær. Men hjorten er også en viktig ressurs for jakt og rekreasjon. Dermed gir den en betydelig inntektsmulighet. Dette kan gi konflikter mellom skog- og jaktinteresser og er en viktig utfordring for forvaltning av hjortebestanden. Hvor i skogen er de største hjorteskadene? Hvilket omfang og følger har de? Kan forvaltningsproblemet løses? Mange steder på Vestlandet gjør hjorten betydelig skade på granskogen. Barkgnag fører til råteinngang og nedsatt verdi på tømmeret, og uønsket avgang av trær. Men hjorten er også en viktig ressurs for jakt og rekreasjon. Dermed gir den en betydelig inntektsmulighet. Dette kan gi konflikter mellom skog- og jaktinteresser og er en viktig utfordring for forvaltning av hjortebestanden. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvor hjorteskader særlig opptrer i skogen, hvilke følger de har og hvordan fordelingsproblemet kanskje kan løses.
Sammendrag
Det mediafokus som har vært om Geiranger den siste tiden er et bilde på den kompleksitet som mange bygdesamfunn idag befinner seg i. Debatten og synspunktene dreier seg om lokalsamfunnets fortrinn og utfordringer og om hvordan man skal opprettholde og forvalte den arven som er grunnlaget for dagens og framtidas lokalsamfunn. Dagens utvikling med bønder som gir opp husdyrbruket slik som i Geiranger vil få store konsekvenser både for landskapet som gror igjen, for de biologiske verdiene Norge har ansvar for å forvalte og for de spesielle natur- og kulturopplevelsene turistene søker. For å opprettholde et variert utvalg av kulturbetinga vegetasjon er det avgjørende at norsk landbruks- og miljøpolitikk følger opp med støtteordninger for bøndene slik at blant annet slått, beiting og styving på marginal innmark og i utmark blir økonomisk lønnsomt. De ressursene som kulturlandskapet representerer er og bør være et potensial for framtidig næringsutvikling i våre bygder, men nå haster det virkelig med konkrete og målretta tiltak. Slike tiltak kan kun gjennomføres ved å sikre en lønnsom og aktiv landbruksdrift.
Forfattere
Grete Waaseth Svein Grimstad Roar MoeSammendrag
The transition to flowering in the herbaceous ornamental perennial Salvia x superba Stapf `Blaukönigin" is promoted by increasing the photosynthetic photon flux (PPF), in addition to a facultative response to both vernalization and long photoperiods. Floral evocation occurred at an earlier developmental stage in unvernalized S. superba in response to increasing the PPF from 50 to 200 mmol m-2 s-1 irrespective of photoperiod, although the response was more prominent in 20-hour days compared with short days of 10 hours. After a saturating vernalization treatment, the response to PPF was bypassed when plants were grown in long photoperiods. The promotion of flowering by increasing light quantity seems to be dependent on the ambient light level during the actual evocation process irrespective of the light level received during previous vegetative growth. Further investigations are needed to uncover the response mechanism behind this PPF dependent flowering pathway.
Forfattere
Lars Sekse Janez HribarSammendrag
Innhald av vatn, totalfeitt og feittsyre-samansetjing vart undersøkt i kirsebærsteinar dyrka i Slovenia (16 prøvar) og olje i Noreg (5 prøvar). Slovenske kjernar inneheldt frå 7.3 til 19.9 % vatn og frå 14.6 til 47.2 % olje. Dominerande feittsyrer i slovensk materiale var (minkande prosentdel): linoleic-, palmitic-, stearic-, arachidic- og linoleic-syre, og i norsk materiale linoleic-, oleic-, palmitic-, stearic- og arachidic-syre tilsvarande. Gjennomgåande hadde norske kirsebærsortar meir umetta feittsyrer samanlikna med dei same sortane dyrka i Slovenia.
Forfattere
Eivind Vangdal Rune Slimestad Lars SekseSammendrag
I mørke søtkirsebær er antocyanar dei dominerande fenoliske sambindingane. I kultivarar med ljos saft er neoklorogen- og coumarylquinicsyre dei fenoliske sambindingane som det er mest av. Dei viktigaste antocyanane i søtkirsebær er cyanidin-3-rutinoside og cyanidin-3-glucoside. I tillegg fann ein peonidine-3-rutinoside og pelargonidine-3-rutinoside i søtkirsebær med mørkfarga saft. Det var store skilnader mellom kultivarane. Det var 17 gonger så mykje fenolar i kultivaren med høgast innhald i høve til kultivaren med minst fenolar. Ein fann årlege variasjonar, men kultivarar med høgt innhald eitt år, var og mellom dei med høgt innhald eit anna år. Innhaldet av fenolar auka fram mot mogninga, medan det ikkje var signifikante endringar i innhaldet av fenoliske syrer. Fram mot mogninga dannar det seg ofte kutikulære frakturar (mikrosprekker) i fruktskalet hjå søtkirsebær. Frukter med mange kutikulære frakturar hadde høgare innhald av fenolar. Dette kan indikera at fenolane er ein del av dei naturlege forsvarsmekanismane fruktene har mot åtaak av rôtesoppar.
Forfattere
Samson Øpstad Even ØverbøSammendrag
Jordsmonnet er grunnlaget for livet på landjorda, og den viktigaste ressursen for landbruket. Det er veksestaden for dei plantene vi nyttar til mat, fôr og fiber, det er levestad for eit uttal organismar, eit historisk arkiv, kjelde til masse- og grunnvassuttak, byggegrunn og reinseverk. Då må vi ha lov til å stilla oss spørsmål om vi tek godt nok vare på eins slik livsviktig ressurs. Driv vi jordbruksareala på ein måte som tekgodt nok omsyn til jordsmonnet og kva som skal til for at det skal vera gode vilkår for planteproduksjon og god nyttegrad av den plantenæringa som vert tilført. Desse spørsmåla må sjåast i samanheng med at vi har bak oss nokre tiår der det har vore tært på jordkapitalen og gjort lite for å halda vedlike og betra dreneringstilstanden.
Forfattere
Liv OstremSammendrag
I nytteplanter så vel som i prydplanter vert det stadig arbeidd med å få fram nye sortar med nye eigenskapar. I dette arbeidet er genetisk variasjon eit nøkkelord. Variasjonen kan finnast i viltveksande plantemateriale og i gamle sortar, eller skapast ved å kryssa saman materiale med ulike karakterar, ved å framkalla mutasjonar o.s.v. Genetisk variasjon vert heile tida skapt ved danning av kjønnsceller (meiose) og ved kombinasjon av desse til nye individ (befruktning). I naturen blir dei individa som passar best til veksttilhøva valde ut, medan kultursortane blir til ved at ein tek vare på dei plantene som passar best til det menneska treng. Ein mindre kjend variant når det gjeld genetisk variasjon er å utnytta potensialet som ligg i kjønnscellene før befruktning. Kan androgenese vera eit reelt alternativ?
Forfattere
Gunnhild Jåstad Dag Røen Åse-Marie Helgheim Berit Hovland Olav OpedalSammendrag
Kaolin er naturleg leire. Små partiklar av kaolin kan fungere som eit mekaniske tiltak mot skadedyr når det er sprøytt ut på bladverk. Det kommersielle produktet Surround vart sprøytt ut før bløming i eple og plomme og effekten mot ulike midd og sommarfugllarver vart registrert over ein 3-års periode. Resultata viste at kaolin reduserte bestanden av bladmidd og skade av sommarfugllarver. Vidare viste resultata at kaolin hadde ein negativ effekt på rovmidd. Frukttremidd viste tendensar til å auke i ruter som var handsama med kaolin.
Forfattere
Camilla Pedersen Gunnlaug RøtheSammendrag
Forsøk og praktisk erfaring viser at det er mulig å dyrke korn for krossing mange steder i Nord-Norge. Korndyrkinga kan gjerne skje etter økologiske prinsipper. Det er behov for kompetanseheving innen korndykring, etter som dette er en relativ ny produksjon i nord. Krossa korn kan redusere kraftfôrutgitene og bedre lønnsomheten i husdyrholdet. Dette forutsetter god avling og samarbeid om maskinene som trengs til korndyrkinga.
Forfattere
Liv Guri Velle Anne Aasmundsen Liv S. NilsenSammendrag
The heathland is a result of ecological interaction between humans, animals and plants. Agricultural practices have changed over the last century, resulting in a dramatic decrease in the utilisation of extensive areas of outlying land, including heathland. More than 80 % of the coastal heathland area in Norway has vanished during the last century. Kalvøya in Nord-Trøndelag is an example of a changing coastal heathland. Woodland area covered 2,7 % of the mapped area in 1961, increasing to 3,3 % and 7,3 % in 1981 and 2001, respectively. This increasing and exponential tendency has also been documented for areas of shrubs from the same land area during the same period of time.