Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

The presence of Steinernema carpocapsae is reported for the first time in a Nordic country. Entomopathogenic nematodes were isolated from soil in apple orchards in Western Norway. Nematodes in the genus Steinernema were present in 11.9% of the samples including a population of S. carpocapsae. According to our knowledge the presence of S. carpocapsae is rare in northern Europe, and a report several years ago of this species from northern Sweden appears to have been S. feltiae not S. carpocapsae. This paper also presents an overview of entomopathogenic nematodes in the Nordic countries where the following species are reported: S. affine; S. bicornotum; S. carpocapsae; S. feltiae; S. intermedium; S. kraussei; S. silvaticum; `Steinernema sp. C1", `Steinernema sp. E"; Heterorhabditis downesii and H. megidis. The occurrence of entomopathogenic nematodes in the Nordic countries is based on area-wide surveys for some of the countries.

Sammendrag

I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (bygg eller vårhvete) i gjenlegg av timotei- og engsvingelfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet. I begge arter har også snitting av enten hel eller kuttet dekkveksthalm med traktormontert halmsnitter kommet bra ut. Snitting av hel halm kan imidlertid være en noe usikker metode, fordi halmen kan være vanskelig å få snittet og fordelt godt nok, særlig i åkrer med mye halm. Stubbehøyden ved korntresking har så langt hatt liten betydning i gjenlegg av timotei.  I gjenlegg av engsvingel tilsier erfaringen fra ett av fire felt at kornstubben ved tresking bør være så lav som mulig.

Sammendrag

Til tross for to års akkumulering av organisk materiale i det øverste vekstlaget, var det betydelig utvasking fra fungicider fra rotsoner bygd opp av rein sand. Vætemidlet "Primer 604" forbedret turf-kvaliteten og førte til sikker reduksjon i utlekkinga av fungicider fra rotsoner med rein sand. Det var ingen utlekking av fungicider fra rotsoner med kompost i vekstmediet, selv ikke etter sprøyting med store, "amerikanske" doser av azoksystrobin + propikonazol. Amistar Duo var hadde bedre virkning enn Rovral mot soppflekker forårsaket av Leptosphaerulina om høsten.

Sammendrag

Biomimetic extractions that are used to assess bioavailability of chemicals in soil, can be divided into depleting and non-depleting techniques. This study investigated which of these techniques mimic uptake of the non-ionic insecticide "-cypermethrin in earthworm. It was shown that accumulation of "-cypermethrin in earthworm follows the same pattern as extractability with non-depletive SPME-fibers. Depletive methods like ß-cyclodextrin extraction did not correlate with earthworm accumulation well especially at high soil concentrations. The results indicate that accumulation of "-cypermethrin in earthworm is mainly controlled by aqueous concentrations of freely dissolved compound.

Sammendrag

Urea er en billig og effektivt nitrogenkilde som inneholder 46 %N og som egner seg godt til bladgjødsling. Når man sprøyter planene med en løsning av urea i vann, vil alderen på bladene bestemme hvor lett og hvor mye løsning som henger igjen på bladene. Nitrogenet i løsningen tas raskt opp i bladene og transporteres til ulike planteorganer. Artikkelen bygger på et arbeid som ble utført i Nord-Italia i 2003 på jordbærsorten Idea, og hvor noen av disse forholdene ble belyst. Til tross for ganske behagelig klima både for forsker og planter er resultatene relevante også for norske forhold.

Sammendrag

Tilnærminger gjennom foredling og bioteknologi blir fortløpende brukt for å øke innholdet av spesifike bioaktive komponenter i planter, men å styre plantemetabolismen slik at man forbedrer produktene er fremdeles vanskelig. Det er imidlertid en økende klarhet i at multiple gen- og omgivelses-faktorer påvirker produksjon og akumulering av bioaktive forbindelser, men disse forholdene er skjelden med i bildet når f.eks bær blir markedsført.

Sammendrag

Et nærmere 2 meter høyt sperregjerde ble i april satt opp mellom første og andreårsfelt to steder i Norge (Kise og Ørlandet). Hensikten var å se om dette kunne hindre billene i det eldre feltet å komme inn i det nye. Tidligere år har vi prøvd inngjerding av mindre ruter i åkeren med svært godt resultat, men vi ville nå prøve et enklere og mer realistisk opplegg. Billene ble ikke helt stengt ute fra førsteårsfeltet med denne metoden, slik at det også ble skade der, men den var mindre enn forventet. Vi må studere billens atferd for å komme videre med gjerdemetoden (kommer f.eks billene inn i nyplantede felt allerede om høsten?), og dette vil vi gjøre i det nye prosjektet "Kontroll av snutebiller i jordbær ved hjelp av luktstoffer og andre alternative metoder".

Sammendrag

Før ein kan tilrå dyrking av nye plommekultivarar, må ein vurdera kultivarane si brukstid. Resultata frå sortsprøvinga synte at kultivarane "Souffriau", "Avalon", "Reeves", "Excalibur" og "Jubileum" ville vera verdifulle i norsk plommedyrking. Sjølv om mange fruktkvalitetsfaktorar endrar seg i omsetninga, så er den avgrensande faktoren for brukstid hjå plommer oftast fastleiken. Utfrå registreringar av ulike kvalitetsfaktorar og kor utsette kultivarane er for rôtning, fann ein at "Reeves" og "Jubileum" har lengst brukstid, "Avalon" og "Victoria" middels og "Excalibur" og "Souffriau" har heller kort brukstid.

Sammendrag

Flere dyrkingssystem, med et spekter fra konvensjonell åpenåkerdrift uten eng eller husdyr, til økologisk husdyrhold med lite åpenåker, er blitt sammenlignet på Apelsvoll. Etter 14 år har vi undersøkt en rekke indikatorer på jordstrukturen, og har funnet tegn til tydelige forverringer av jordstrukturen ved årlig høstpløying uten eng. Flere av indikatorene viser positiv virkning av å ha økende andel eng i omløpet. Jordarbeiding uten pløying har også gitt høy strukturstabilitet og det bevarer moldinnholdet i jorda.