Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
I planområdet Synnfjell Øst, er det planlagt utbygging av flere hundre nye hytter, samt at det er mange eksisterende hytter i området. Det har siden 2002 vært utarbeidet flere utredninger og rapporter vedrørende vannforsyning, forurensningsregnskap og avløpsløsninger. Hele planområdet er delt inn i 9 delområder, R1 " R9. Denne rapporten tar for seg detaljplanlegging av felles avløpsrenseanlegg for delområdene R6 og nedre del av R3. Øst for Synnfjellveien er det to moreneavsetninger med myrområder i de lavereliggende partiene rundt moreneryggene. Planlagt avløpsløsning er å etablere infiltrasjonsbassenger i de to moreneryggene for rensing av avløpsvann fra eksisterende og planlagt hyttebebyggelse i R6 og nedre del av R3. Det er planlagt å etablere to infiltrasjonsbasseng som åpne bassenger med tilkjørt filtersand. I den nordlige moreneryggen etableres det et infiltrasjonsbasseng på ca. 530 m2, mens det i den sydlige moreneryggen etableres et større infiltrasjonsbasseng på ca. 1350 m2. Pga. begrenset hydraulisk kapasitet i morenemassene, vil ikke moreneryggene ha kapasitet til å rense avløpsvann fra hele den planlagte utbyggingen. Etter hvert som utbyggingen av nye hytter øker, vil mengden avløpsvann som tilføres infiltrasjonsbassengene øke. For å øke rensekapasiteten, etableres det sandfilterbassenger i de drenerte myrområdene. For å oppnå tilfredsstillende rensing av fosfor, må det på sikt også etableres lecabasseng for binding av fosfor før renset vann overføres til Dokkfløymagasinet. Renset avløpsvann fra planområdene R6 og nedre del av R3 vil samles opp i drensledninger nedenfor moreneryggene og føres via overføringstunnelen til Dokkfløymagasinet.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Flere arter kan brukes som underkultur i korn til krossing. Kvitkløver og italiensk raigras ble sådd som underkultur i 2005 i korn til krossing i forsøksfelt i Nordreisa og Tromsø. Resultatene viser at det ikke ser ut til at underkulturen virker negativt på kornavlingen. Kvitkløver har gitt best dekning. Underkulturen har ikke hatt nevneverdig effekt på fôrverdien av kornet.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove Lindemark Stein KiseSammendrag
For å finne fram til hvilke sorter av bygg og vårhvete som egner seg best som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng ble det i 2004 etablert gjenleggsforsøk i Telemark, Østfold og Aust-Agder med dekkvekstsortene "Annabell", "Edel" og "Iver" (bygg) og "Bastian", "Bjarne" og ""Zebra" (vårhvete). Hver av dekkvekstsortene ble etablert med to ulike såmengder, enten 380 og 260 spiredyktige korn/m² (byggsortene) eller 560 og 390 spiredyktige korn/ m² (vårhvetesortene). I middel for ulike såmengder og alle tre felta var kornavlingen til "Annabell" i gjenleggsåret om lag 31 og 58 prosent høyere enn de to andre byggsortene "Iver" og "Edel". Av hvetesortene kom "Bastian" signifikant dårligere ut avlingsmessig enn "Bjarne" (23%) og "Zebra" (33%). De største kornavlingen ble for alle sortene oppnådd på ruter som var sådd med største såmengde. Valg av dekkvekstsort hadde ingen sikker innvirkningen på frøavlingen i første engår. I middel for de tre felta var frøavlingen imidlertid høyest på ruter hvor det året før var brukt "Zebra" vårhvete og "Annabell" bygg som dekkvekst. I middel for sorter og alle tre felt var frøavlinga 5-6 prosent høyere på ruter hvor dekkveksten året før var sådd med redusert såmengde enn med største såmengde. Økonomiske beregninger av inntekten i gjenleggsåret og første engår viste at "Zebra" og "Annabell" kom ut med best fortjeneste av henholdsvis vårhvete- og byggsortene. På rutene med "Annabell" ble det beste økonomiske utbyttet oppnådd ved minste såmengde, mens såmengden av ""Zebra"" hadde liten innvirkning på inntektsresultatet. Forsøk over flere år er imidlertid nødvendig før en endelig anbefaling om valg av dekkvekstsort og såmengde av dekkveksten i gjenlegg til engsvingelfrøeng kan gis.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Nå i 2006 er det 10 år siden vi fant det første tilfellet av tospovirus i et kommersielt gartneri i Norge. I løpet av disse 10 årene har tospovirus gjort skade i mange gartnerier. Vi har også funnet andre, nye virus i gamle og nye blomsterkulturer. Dette synliggjør en utvikling der vi år for år kan registrere nye skadegjørere i kjente kulturer, men også nye skadegjørere som dukker opp i nye blomsterkulturer " kulturer som i utgangspunktet kunne virke tilnærmet frie for skadegjørere. Denne artiklen omtaler tospovirusene tomatbronsetoppvirus (Tomato spotted wilt virus) og Impatiens-nekroseflekkvirus (Impatiens necrotic spot virus), dessuten Calibrachoa mottle virus, tobakkmosaikkvirus (Tobacco mosaic virus), Nemesia ring necrosis virus og agurkmosaikkvirus (Cucumber mosaic virus).
Sammendrag
The stiffest rods will create the longest casts! This is a common assumption made by many fly casters, but is it really accurate? What follows are the results of a test that examined this hypothesis by combining length measurements of rod stiffness using the Common Cents System (CCS). The test utilized eigth casters, all of them whom cast eight rods. Each caster made four casts with each rod. The article originally appeared in the Norwegian magazine "Alt om Fiske" in October 2006
Forfattere
Sonja Klemsdal A. Haghanizadeh Oleif ElenSammendrag
A fungal endochitinase gene, ech42 from Trichoderma atroviride, has been incerted in barley resulting in increased resistance towards Fusarium culmorum infection. The F. culmorum resistance was found to be stable when tested in the T3 generation
Forfattere
Arild Vatn Lars Bakken Marina A. Bleken Ole Hans Baadshaug Haldor Fykse Lars E. Haugen Helge Lundekvam John Morken Eirik Romstad Per Kristian Rørstad Arne O. Skjelvåg Trine SognSammendrag
This paper presents a methodology for analyzing the effect of policies focused at reducing pollution from agriculture. Such a methodology must take into account that agricultural pollution is an effect of a large set of interacting processes, covers many different substances, and may vary substantially due to shifts in natural and economic conditions.
Forfattere
John Jensen Neal Sorokin Liesbet Dirven-van Breemen Tobias Bogolte Elisabeth Erlacher George Archibald Clark Ehlers Thomas ter Laak Thomas Hartnik Johan Bierkens Michiel Rutgers Miranda MesmanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis) og jordbærøyeflekk (Mycosphaerella fragariae) kan gi betydelig skade både på bær og bladverk hos jordbær. Det finnes flere alternative midler som har forebyggende virkning mot mjøldogg og øyeflekk. De mest aktuelle av disse er ulike såper (som grønnsåpe), oljer (vegetabilske oljer og mineraloljer) og bakepulver (natriumhydrogenkarbonat). Svovel er også et godt forebyggende middel mot mjøldogg som også er tillatt brukt i økologisk dyrking.
Sammendrag
Alternativer til kjemiske beisemidler ble utprøvd mot frøoverført byggbrunflekk(Drechslera teres) og havrebrunflekk (Drechslera avenae) i 2005. Frø med naturlig smitte av patogenene ble beiset med ulike konsentrasjoner av eddik, Inulex (ekstrakt av planten Inula viscosae) samt Terra Biosa (fermenterte urter). Effekten av disse midlene ble sammenlignet med effekten av godkjent kjemisk beisemiddel og med Cedomon (basert på bakterien Pseudomonas chlororaphis) som også er godkjent til bruk i økologisk såvare. Midlene ble testet i felt og analysert på såvarelaboratoriet Kimen. Både Inulex og eddik (25 og 35%) hadde effekt mot byggbrunflekk, mens effekten mot havrebrunflekk var dårligere. Mot byggbrunflekk var effekten av eddik ofte like god som effekten av Cedomon. Begge eddik-konsentrasjoner hadde effekt mot soppen, men høyeste konsentrasjon hadde tendens til å virke hemmende på oppspiring.