Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere) has been developed under a government-funded action for reducing risk connected to the use of pesticides. Inputs to the forecasting models are weather data from the Bioforsk Agrometeorological Service consisting of a network of 80 weather stations, weather forecasts from the Norwegian Meteorological Institute and biological observations from the Norwegian Agricultural Extension Service. The service is open for the public, free of charge at www.vips-landbruk.no. At the moment VIPS includes forecasts for Stagonospora nodorum (glume blotch), Drechslera teres (net/spot blotch), Rhynchosporium secalis (scald), Sclerotinia sclerotiorum in oil seed rape, Phytophthora infestans (potato late blight), Mamestra brassicae (cabbage moth), Delia radicum (cabbage root fly), Psila rosae (carrot root fly), Venturia inequalis (apple scab), Cydia pomonella (apple moth) and Botrytis cinerea in strawberry. Models for additional pests/diseases are under development. During the growing season the occurrence of several pests and diseases are recorded through a message system. VIPS also includes a programme to assess the need for control of weeds in cereal fields (choice of herbicide(s) and calculation of doses). Current development aim at transferring the service from weatherstation-based to farm-based pest forecasts. Use of radar measurements of precipitation in combination with online interpolation of the other weather factors from nearest weather stations is expected to improve precision in the pest forecasts as well as farmers "ownership" to the information presented.
Forfattere
Mikkel BakkegardSammendrag
Denne boka er den 14. i rekken av Jord- og Plantekultur. Til tross for at Planteforsk er en saga blot fra 31. desember 2005, vil denne publikasjonen bestå som en viktig kanal for nasjonal publisering av årets og de siste års forsøksresultater innen korn-, grasfrø- og potetdyrking. Jord- og Plantekultur 2006 er produsert i Bioforsks nye serie FOKUS. Dette medfører at formatet er endret fra 17x21 til A4. Artiklenes form er uforandret. Jord- og Plantekultur 2006 er den 2. publikasjonen i serien FOKUS.
Forfattere
Tormod Briseid Espen Eek Roar LinjordetSammendrag
På bakgrunn av St. meld. nr. 12 ”Rent og rikt hav”, hvor forurensede sedimenter i kyst og fjordområder fikk stor oppmerksomhet, er det nå planlagt en rekke tiltak langs norskekysten. Enkelte av tiltakene innebærer at sedimentene til en viss grad avskjermes fra sjøvannet ved deponering og tildekking på sjøbunnen, noe som i følge rapporten kan medføre dannelse av fri metan gassfase dypere nede i sedimentene. Prosjektets mål har vært å etablere en oversikt over hva som er undersøkt og publisert om slik metandannelse og mulige konsekvenser av dette. Det konkluderes med at fri gassdannelse er et vanlig fenomen i naturlige sedimenter rike på organisk materiale, spesielt dersom sedimentdybden er stor og temperaturen er høy. Metanbobler kan tenkes å bevege seg oppover i meget løse sedimenter. Metan som gass kan ellers trenge gjennom sprekker i fastere sedimenter. Pockmarks – fordypninger i sjøbunnen – kan enkelte ganger skyldes slik gasstransport opp til overflaten. Dette kan være en transportmekanisme for miljøfarlige stoffer. I tillegg til å referere til erfaringer hentet fra andre steder i verden er det gjort visse mere teoretiske betraktninger om potensialet for slik gassdannelse. Avslutningsvis oppsummeres det en del anbefalinger i tilknytning til denne problemstillingen, og som kan være aktuelle ved gjennomføring av tiltak som innebærer deponering og tildekking av forurensede sjøsedimenter. Det presiseres imidlertid at dette er en innledende studie og og at enkelte punkter bør utdypes og at enkelte konklusjoner og anbefalinger kan måtte revurderes på grunnlag av mere inngående studier som bør utføres. I denne sammenheng pekes det på enkelte områder hvor det er et særskilt behov for økt kunnskap. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk og NGI.
Forfattere
Gro Hege LudvigsenSammendrag
Rapporten evaluerer det svenske nasjonale miljøovervåkingsprogrammet for pesticider. Programmet omfatter intensiv overvåking av fire bekker, to elver, sediment og grunnvann. Sveriges Landbruksuniversitet er ansvarlig for programmet. De utøver en meget god ledelse av programmet og gjennomføringen og kvalitetssikringen i alle ledd er meget bra. Vi har foreslått at programmet videreføres uten vesentlige endringer. Det er laget en liste over priorterte oppgaver dersom det tilføres mer ressurser til programmet.
Forfattere
Alhaji S. JengSammendrag
Jatropha and Moringa are tropical tree species with multifarious beneficial uses. They are considered to have potentials of contributing to the socioeconomic development of Sub-Saharan Africa through renewable energy production, income generation and food security, soil and water conservation, eco-sanitation and reduction of environmental degradation. Some of the properties of these two species are highlighted in this article.
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet har vært å karakterisere sammensetningen av borekaks med vedheng og boreslam for å forbedre grunnlaget for å gjennomføre miljørisikoanalyser av boreavfall fra produksjonsbrønner. I karakteriseringen er det lagt vekt på å vurdere totalinnhold og vannløselig innhold av metaller, Glydril MC, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og hydrokarboner (C10-C40) i borekaks og boreslam. I tillegg er det gjort en kvalitativ mineralbestemmelse og gammaspektrometrisk analyse av borekaks. Prøver av borekaks og boreslam ble tatt fra seks ulike formasjoner/dybder i produksjonsbrønn 7121/7-N 3H: 1300 m, 1620 m, 1743 m, 1810 m, 1870 m og 1910 m. Sammensetningen av borekaks med vedheng fra produksjonsbrønn 7121/7-N 3H karakteriseres ikke som farlig avfall i henhold til kriteriene gitt i kapittel 11 i avfallsforskriften "Farlig avfall". I henhold til avfallsforskriftens kapittel 9 "Deponering av avfall" og krav satt i vedlegg II, overstiger innholdet av salt (NaCl, KCl) og løst organisk materiale (DOC) i eluater av borekaks med vedheng grenseverdier som er satt for deponering på deponier for farlig avfall. Salt og DOC må reduseres før deponering på land. Oppslemming av borekaks med vedheng i ferskvann fjerner effektivt salt og DOC. Basiskarakteriseringen av tilsvarende vannbasert borekaks har tidligere vist at den hydrauliske ledningsevnen i borekaks med vedheng er lav, slik at utlekkingen fra deponerte masser i praksis vil være lav. Ved deponering av borekaks med vedheng på havbunnen må det gjøres vurderinger av nedbrytbarhet og mulige toksiske effekter av de organiske forbindelsene i avfallet (eventuelle hydrokarboner fra formasjonene, organiske tilsetningsstoffer, Glydril MC). Innholdet av metaller og salter utgjør ikke noe problem ved slik deponering.
Forfattere
Jahn DavikSammendrag
Et prosjekt for utprøving av jordbærsorter ved Bioforsk Midt-Norge i perioden 2006-2008, blir delvis finansiert av Trønderfrukt og FMLA Nord-Trøndelag. I 2006 ble det følgelig plantet et sortsfelt som vil bli høstet i 2007 og 2008. I tillegg ble det i 2006 høstet i avanserte foredlingsfelter og sortsforsøk som var plantet i 2004 og 2005. Resultatene som rapporteres her er fra felter som er plantet i 2004 og 2005. I den perioden var arbeidet delvis finansiert av FMLA Nord-Trøndelag og Graminor AS. Det er vanskelig å se at noe av det nye sortsmaterialet som ble plantet i 2005, kan konkurrere med standardsortene (Korona og Polka). Frida som er svært produktiv og som også smaker godt, blir fort veldig nedsmittet av meldugg på bærene. Muligens yter det dyrkingssystemet vi benytter Frida urettferdighet. Sortene Babette og Hanibal produserer godt, men har ikke den gode smaken som standardsortene har. Seleksjonen PK98.204 (navneforslag: Iris) har også mange svært fine attributter, men når muligens ikke helt opp på grunn av smakskvalitetene. Av nytt sortsmateriale som er utviklet ved Kvithamar på oppdrag fra Graminor, er seleksjonen PK00.335 interessant. Dette er en kryssing mellom Polka og Marmolada og som har vist seg fram med god avling, store bær og fått gode subjektive vurderinger. Den er en sort for hovedsesongen og må derfor konkurrere med Korona og Polka – noe den synes å klare vurdert ut fra tilgjengelig datamateriale. Imidlertid er det nødvendig med flere forsøk før eventuell oppformering starter. Utprøving i mindre skala hos dyrkere burde imidlertid settes i gang.
Forfattere
Sølvi SvendsenSammendrag
Nordmenn bruker stadig mer olje i matlagingen. Likevel konsumerer vi i Norge om lag en liter olje per person per år, mens i Italia er forbruket på om lag sju liter. Den stigende interessen for matoljer skyldes helsegevinsten, fokus på matvarer fra andre land på grunn av økt reiseaktivitet, men også alle variasjonsmulighetene som bruken av matolje gir.
Forfattere
Jon Magne Holten Anne-Kristin LøesSammendrag
Organic Eprints er en internasjonal database hvor forskning innen økologisk landbruk og økologiske matvaresystemer gjøres synlig og søkbart. Søk etter artikler, prosjekter, program og forskningsinstitutt. Legg inn egne publikasjoner og forskningsprosjekt. Finn forsknings-kontakter, pågående forskning og forskningsresultat. Nettsida er: www.orgprints.org.
Sammendrag
Observasjonar om blomstringstid, blomstermengd og fruktsetting vart innsamla frå sortsprøvefelta i søtkirsebær ved Bioforsk Ullensvang forskingssenter i perioden 1993 – 2005. Sortane var poda på grunnstammene Colt, Prunus avium L. frøstamme og Gisela 5. Det var tydelege skilnader i blomstringstid og - mengd mellom dei ulike sortane, mellom tre på ulike grunnstammer og åra. Blomstringstida har starta tidlegare i dei siste åra. Dei mest avlingssikre sort/grunnstamme-kombinasjonane har både høg blomstermengd og fruktsettingsgrad. Ei oppdatert liste over kva sterilitetsgruppe sortane høyrer heime i er presentert.