Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar Øverland Per Ove LindemarkSammendrag
Vekstregulering med Moddus gir mindre legde ved blomstring slik at forholdene under pollinering/ frøsetting bedres, samtidig som problemene med gjennomgroing av bunngras reduseres. I middel for fem ulike gjødselledd og fire felt var avlingsnivået 21 prosent høyere på ruter behandlet med 60 ml Moddus/daa ved begynnende strekningsvekst enn på ubehandla ruter. Når frøenga behandles med Moddus er det ikke nødvendig å porsjonere ut gjødsla om våren i flere omganger. I middel for fire felt ble de høyeste frøavlingen oppnådd på ruter hvor all gjødsla (9 kg N/daa) var tilført ved vekststart (dagens praksis). Delt vårgjødsling kan være positivt når frøenga ikke sprøytes med Moddus. I middel for fire felt ble det på usprøyta ruter oppnådd 13 prosent høyere avling når en total N-mengde på 9 kg/daa ble fordelt med like mye ved vekststart, Z 31 og Z 52, enn når alt nitrogen ble tilført ved vekststart.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oddbjørn Kval-Engstad John Ingar ØverlandSammendrag
Behovet for vekstregulering er like stort i den nye rødkløversorten "Lea" som i den tidligere sorten "Nordi". I middel for fem forsøk i åra 2002-2005 er det i disse sortene oppnådd signifikante avlingsgevinster på 21 og 13% ved sprøyting med Moddus i dosen 100 ml/daa ved henholdsvis begynnende strekningsvekst (20-30.mai; plantehøyde 15-30 cm) og begynnende knoppdanning (20-30.juni, plantehøyde (55-75 cm). Vekstregulering førte til redusert høydevekst og et stivere og mer opprett plantebestand, men hadde ingen betydning for modningstidspunktet eller spireevnen i disse rødkløversortene. Sammenlikna med vekstregulering uten insektmiddel førte innblanding av fosformidlet Perfektion (100 ml/daa) i sprøytevæska i to forsøk i 2005 til en usikker meravling på 4 % ved sprøyting ved begynnende strekningsvekst og 8% ved sprøyting ved begynnende knoppdanning. Både fordi disse meravlingene var statistisk usikre, og fordi ikke vet hvilke(t) skadedyr som ble bekjempa, trengs det flere forsøk før vi kan gi en generell anbefaling om bruk av insektmidler i kløverfrøavlen.
Forfattere
Grete WaasethSammendrag
Dokumentet gir en oversikt over emnet grøntområder og human helse og trivsel ut fra flere innfallsvinkler. Tilgang til grønne arealer har overveiende positiv innvirkning på innbyggernes psykologiske og fysiske helse og ser i tillegg ut til å være viktig for motorisk og sosial utvikling hos barn. Det fysiske miljøet i norske byer og tettsteder endres ved at grøntstrukturen har blitt redusert og fragmentert over et lengre tidsrom. Den politiske bevisstheten omkring bruk av grøntområder som et virkemiddel i forebyggende helsearbeid er økende, men det kan stilles spørsmålstegn ved om vi har tilstrekkelige samfunnsmessige virkemidler for å sikre innbyggerne tilgang til grøntområder av tilfredsstillende brukskvalitet.
Sammendrag
Fusarium-toksiner i korn utgjør en helserisiko for mennesker og dyr, og fra 2006 har Mattilsynet fastsatt grenseverdier for innhold av noen slike toksiner i korn. Denne utgivelsen av Bioforsk TEMA omtaler dyrkingsforhold som har betydning for angrep av Fusarium og utvikling av toksiner i korn. På side 3 er det vist en tabell for vurdering av risiko for utvikling av Fusarium-toksiner i vekstsesongen.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Foreliggende konsekvensutredning knyttet til fauna i den planlagte Ånstadblåheia vindpark i Sortland kommune er gjort på oppdrag fra tiltakshaver Vesterålskraft Vind AS 0-alternativet vil ikke medføre endringer fra dagens situasjon. Dette alternativet får derfor ingen konsekvens for faunaen. Med et unntak er det ikke påvist hekkende rødlistearter i planområdet. Området er av liten regional verdi både med hensyn til biologisk mangfold og habitatutforming. Konsekvensene av en utbygging er vurdert til å være liten negativ (-) for selve vindparkområdet. Konsekvensen for vei og nettrase er ikke vurdert annet enn helt generelt, da traseen enda ikke er bestemt. Aktuelle avbøtende tiltak vil være å utføre arbeidet med bygging av vindparken på vinterhalvåret for å unngå forstyrrelser for hekkende og trekkende fugler. Nettilknytning og vei til vindparken bør legges sør for planområdet ned fra Holmstaddalen i stedet for å gå gjennom det mer verdifulle området nord for planområdet mot Jennestad.
Forfattere
Liv Solemdal Liv BirkelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for Ulvhild hyttegrend i Vestre-Slidre kommune. Rappor-ten er tredelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Del 3 beskriver avløpsanleggene. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i foru-rensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetillatelse og igangset-tingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Unntatt er servicebygget der bare rammene for utslipp er gitt. Hyttefeltet består av 86 hyttetomter og et servicebygg. Med 90 % tilstedeværelse tilsvarer utbyggingen et utslipp fra 245 PE. Jordmassene består hovedsaklig av morenemasser og forvitringsjord med noe begrensede egenskaper som rensemedium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er der-for utarbeidet en avløpsplan basert på infiltrasjonsanlegg for 43 hytter og prefabrikkerte gråvannsrensean-legg med etterpolering i stedlige jordmasser for 45 hytter. For 23 av disse hyttene er alternativet til prefa-brikkerte anlegg jordhauginfiltrasjon basert på tilkjøring av større mengder jord. Infiltrasjonsanlegg skal bestå av slamavskiller og infiltrasjonsfilter. Noen av disse anleggene må støtbelastes med pumpe. En del av infiltrasjonsanleggene kan bare tilføres gråvann og toalettavløpet må behandles separat. Gråvannsrensean-legg skal bestå av slamavskillerenhet, pumpeenhet, biofilter og etterpoleringsgrøft. Toalettavløp ledes til oppsamlingstank eller behandles lokalt. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på lokale borebrønner. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, samt god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder. f
Forfattere
Hans Martin HanslinSammendrag
Sandjorda på strandgardene langs Jæren inneholder lite organisk materiale noe som gir ujevn vannforsyning, stor fare for sandflukt og liten kapasitet til å lagre næringsstoffer. Det brukes i dag store mengder kompost for å få opp innholdet av organisk materiale i denne jorda. Bioforsk Vest har gjennomført et toårig prosjekt der effekten av tilført mengde kompost på etablering og avling i gjenlegg har blitt dokumentert. Det er stor forskjell i effekt av tilført kompost mellom år, med mer positiv effekt i perioder med lite nedbør. Store mengder av komposten omsettes første året og det er kun en ubetydelig ettereffekt. Den økte avlingen som oppnås ved bruk av kompostmengder ut over regelverket anses ikke være hensiktsmessig, da store mengder næring vil bli vasket ut av systemet.. Vi anbefaler derfor å ikke bruke større mengder kompost enn det som dekker plantenes behov for næring og etablere kulturer som kan utnytte denne ressursen optimalt. Gjenlegg med gras og bygg er mer gunstig med tanke på å utnytte næring i komposten enn gjenlegg med bare gras. Tilførsel av kompost ut over regelverket vil være en direkte kilde til forurensing.
Forfattere
Carl-Einar Amundsen Roar Linjordet Thomas Henriksen Bjørn Øyvind ØstlieSammendrag
Målet for prosjektet var å bestemme det metanoksiderende potensialet i toppdekker konstruert av vanlig forekommende avfallsfraksjoner som på en økonomisk gunstig måte kan bidra til å nå målet om redusert utslipp av metan fra avfallsfyllinger. Fem forsøkscontainere ble etablert: deponigass (50 % CH4, 39 % CO2, 2 % O2) ble ført inn i bunnen av container (1,1x1,1x0,8m) i et fordelingslag av pukk. Et 40 cm avfallsfilter ble lagt over pukklaget. Mengde CH4 inn og ut av avfallsfilteret (ren sand, sandfangsmasser, kompost av husholdningsavfall, Ca-felt avløpsslam, Fe-felt avløpsslam) ble målt. Resultatene fra forsøkene viser at avfallsfiltrene har en metanoksidasjonskapasitet på 75-100 % av den metan som slippes inn. Fra litteraturen vet vi at den prosentvise oksidasjonen av metan som dannes i avfallsfyllinger kan være høy (10-100 %). Basert på de målingene som er gjort her, inkludert vurderinger av usikkerheter som ligger bak målingene og forsøksoppsettet, mener vi det er grunn til å anslå metanoksideringen i toppsjikt til 50 % for kompost og avløpsslam. En oksidasjonseffektivitet på 50 % kan også forventes for jord som inneholder noe organisk materiale og næringsstoffer.
Forfattere
Lars Nesheim Per-Erik Nemby Solrun Kolstad Håvar Hanger Anders Eggen Hanna ArvidssonSammendrag
Resultata som vert presentert her er komne fram gjennom Interreg-prosjektet "Økologisk korndyrking i Nordens Grønne Belte". Prosjektet som vara frå 2003 til og med 2005, var eit samarbeid mellom Länsstyrelsen i Jämtlands län, SLU Forskningsstationen i Ås, Trøndelag forsøksring, Midtnorsk Økoring og Bioforsk Midt-Norge Kvithamar. Finansieringa kom frå Interreg IIIA, fylkeskommunane og FMLA i Trøndelags-fylka, samt som eigeninnsats frå deltakarane. Hovudmålet med prosjektet var å auke produksjonen av økologisk korn i Jämtland og Trøndelag. Og det ville ein oppnå ved å skaffe oversikt over faktorar som avgrensar omfanget av økologisk kornproduksjon og ved å styrke kunnskapsgrunnlaget om næringsforsyning og dyrkingsteknikk. I tillegg vart det lagt stor vekt på å utveksle erfaringar om økologisk kornproduksjon mellom gardbrukarar, rådgivarar og forskarar på begge sider av grensa. Val av sorter kan vere avgjerande for om ein vil lukkast med økologisk korndyrking. Omfanget av prøving av byggsortar i økologisk dyrking er lite både i Jämtland og Trøndelag. Ein valte difor å gjennomføre ei sortsprøving med dei antatt mest aktuelle svenske og norske sortane i eit felles forsøksopplegg. I tillegg har ein gjennomført nokre forsøk med tidspunkt for pløying av eng for å undersøke verknaden av frigjering av næringsstoff. Resultat frå desse forsøka er omtala i ein annan artikkel i boka. Dei aller fleste forsøka har vore besøkt i samband med studieturar og markdagar.